Dere med barn med Asperger på barneskole, var dere åpne om diagnosen til klassen?

[AnonymBruker]

Hvilke erfaringer hadde dere i så fall rundt dette?

Anonymkode: 372e9...03b

[AnonymBruker]

Vårt barn har svært høytfungerende barneautisme.

Helt uaktuelt å fortelle.

Er igrunnen bare å lese i tråder om autisme, så skjønner man hvorfor.

Man kan presisere hundre ganger at et barn ikke har behov for tilrettelegging X og Y, og likevel er det endel som nekter tro det.

Barn skal eie sine helseopplysning selv, og med mindre en diagnose fører til stor påvirkning på skolesituasjonen/sosialt osv kan jeg ikke se hensikten med å dele private opplysninger til alle foreldrene? 
 

Er å be om fordommer. 

Anonymkode: d6804...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vårt barn har svært høytfungerende barneautisme.

Helt uaktuelt å fortelle.

Er igrunnen bare å lese i tråder om autisme, så skjønner man hvorfor.

Man kan presisere hundre ganger at et barn ikke har behov for tilrettelegging X og Y, og likevel er det endel som nekter tro det.

Barn skal eie sine helseopplysning selv, og med mindre en diagnose fører til stor påvirkning på skolesituasjonen/sosialt osv kan jeg ikke se hensikten med å dele private opplysninger til alle foreldrene? 
 

Er å be om fordommer. 

Anonymkode: d6804...462

Vet lærerne det da? 

Anonymkode: dcce4...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vet lærerne det da? 

Anonymkode: dcce4...501

Jepp  Har jo møter med lærer og BUP. 

Anonymkode: d6804...462

[AnonymBruker]

Ville vært åpen om dette. De andre foreldrene skjønner jo åpenbart at det er noe spesielt med slike barn. Blir fort at de andre foreldrene holder avstand.

Anonymkode: 372e9...03b

[AnonymBruker]

Høytfungerende autisme her, og er sjeleglad for at vi valgte å fortelle. Vi har bare fått støtte fra alle, hele veien. Går i 7. klasse nå, og forskjellene mellom mitt barn og andre barn er tidvis stor, men fordi vi valgte å være åpne kunne alle elever, foresatte og selvfølgelig lærere tilrettelegge slik at gode, trygge og stabile vennskap kunne bygges. Pga dette er vennskapene fremdeles tette, og han deltar på mye av det de andre deltar på fordi hans venner forstår, tilpasser og tilrettelegger uten foresatte/meg tilstedet. De beskytter ham i situasjoner han ellers ikke ville klart/tålt. Jeg er evig takknemlig for at vi var åpne og ærlige

Anonymkode: b324a...e43

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vårt barn har svært høytfungerende barneautisme.

Helt uaktuelt å fortelle.

Er igrunnen bare å lese i tråder om autisme, så skjønner man hvorfor.

Man kan presisere hundre ganger at et barn ikke har behov for tilrettelegging X og Y, og likevel er det endel som nekter tro det.

Barn skal eie sine helseopplysning selv, og med mindre en diagnose fører til stor påvirkning på skolesituasjonen/sosialt osv kan jeg ikke se hensikten med å dele private opplysninger til alle foreldrene? 
 

Er å be om fordommer. 

Anonymkode: d6804...462

Møter de ikke barnet på riktigere måte om de vet? 

Anonymkode: 899d7...8ec

[Thomasine]

Sønnen min hadde en medelev med autisme. 
De fortalte selv om barnet på et foreldremøte slik at vi foreldre visste og ba om at vi skulle snakke med våre egne barn og forklare. Dette var i 2.klasse. De har i ettertid vært veldig fornøyde med den avgjørelsen og barnet ble forstått bedre av medelever.

 

[AnonymBruker]

Jeg var barn med diagnosen selv, og veldig lettet for at jeg slapp å stå frem foran klassen. Trivdes ikke med at andre fant ut av at jeg hadde diagnosen, og har faktisk aldri fortalt andre om det frivillig, verken som barn i eller i voksen alder. Synes det var skikkelig ekkelt at andre behandlet meg overbærende og som om jeg var helt bak mål om de fikk høre noe. Nå var jeg et stille barn som ikke gjorde så mye ut av meg og ikke kom opp i konflikter osv. Kanskje annerledes om man ufrivillig havner i konfliktsituasjoner?

Anonymkode: c8fe8...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2022 den 19.59):

Møter de ikke barnet på riktigere måte om de vet? 

Anonymkode: 899d7...8ec

Hvordan tenker du man skal møte barnet vårt? 
 

Jeg sier jo tydelig «det er ikke tilretteleggingsbehov fra foreldre i sosiale situasjoner eller på skole ifbm normal undervisning». 
 

Hva skal de møte bedre? Og hva er det man skal forstå bedre tenker en da? 
 

Her er jo poenget mitt:

Noen sier «det er ikke behov for å fortelle alle foreldre om dette barnet med autisme, fordi ting går greit».

Flere uten erfaring: «jammen, jammen, jammen».

Dette er jo hele poenget mitt: fordommer og negative antakelser. 
 

Autismespekter er svært bredt og lite treffende ifølge BUP for alle med diagnosen. De som har store behov og de som har lite behov lever i to ulike verdener. 
 

Litt som å beskjed om at man skal dø av kreft om 1 mnd kontra de som har ondartet etelelrannet som slipper cellegift og bare kan operere ut en begrenset svulst. Not the same. 

Anonymkode: d6804...462

[AnonymBruker]

Vi har ikke stått frem og fortalt alle, men orientert foreldrene til de vennene han har. 

Anonymkode: 19962...f8f

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2022 den 19.49):

Ville vært åpen om dette. De andre foreldrene skjønner jo åpenbart at det er noe spesielt med slike barn. Blir fort at de andre foreldrene holder avstand.

Anonymkode: 372e9...03b

Ikke sant. Har et familiemedlem med autisme, h*n fikk ikke diagnosen før etter vgs. Har slitt med sitt, men ikke mer enn hva som forventes i tenårene. Har hatt gode karakterer, kjærester og venner. (Hadde folk derimot visst at det var "noe galt" med henne ville det sannsynligvis hindret dem i å bli kjent med henne som person, se ville fort oppført seg litt annerledes eller bare sett en diagnose)

[AnonymBruker]

Lill3My skrev (21 timer siden):

Ikke sant. Har et familiemedlem med autisme, h*n fikk ikke diagnosen før etter vgs. Har slitt med sitt, men ikke mer enn hva som forventes i tenårene. Har hatt gode karakterer, kjærester og venner. (Hadde folk derimot visst at det var "noe galt" med henne ville det sannsynligvis hindret dem i å bli kjent med henne som person, se ville fort oppført seg litt annerledes eller bare sett en diagnose)

Misforstod du poenget i innlegget du svarte på?

Vedkommende antar det er noe så avvikende at alle bare holder avstand.

Ergo bare ser en diagnose de ikke kan noe om. 

Anonymkode: d6804...462

[AnonymBruker]

Folk har ikke noe med det.

Anonymkode: 451b7...1d4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn innenfor autismespekteret, men mange av symptomene er svært like. Vi har valgt åpenhet og for vårt barn, har dette vært svært viktig med tanke på inkludering. Frem til 5.klasse var det ikke noe problem. Men etter 5.klasse ble avviket i forhold til andre barn så stort, at medelever og foresatte begynte å ta avstand til han. Jeg sto frem på foreldremøte i 5.klasse og fortalte om barnets utfordringer, om hvordan vi jobbet med barnet og hva vi tenkte og at vår dør alltid var åpen, dersom noen hadde spørsmål. Vi fikk mye ros etterpå, da mange hadde lurt på adferden og flere av de som hadde tatt avstand kom tilbake. Vi fikk noen gode samarbeidspartnere i flere av de andre foreldrene. Det ble ikke like skummelt, når de visste at de alltid kunne spørre om råd eller få hjelp om det låste seg litt, når barnet vårt var på besøk. 

Anonymkode: fffc7...2c1

[AnonymBruker]

Vi har et barn som først fikk barneautismediagnose, men etter stor fremgang fikk ppd-nos autisme diagnose ved revurdering. Vi har valgt å ikke fortelle diagnosen til noen da vi er redd for hvilke stigmatisering det kan føre til siden barnet vårt ikke trenger mye oppfølging. Vi forteller det bare til de som må vite (som lærere).

Anonymkode: f3b81...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2022 den 19.59):

Møter de ikke barnet på riktigere måte om de vet? 

Anonymkode: 899d7...8ec

Det er nettopp sånne kålhuer som deg som er grunnen til at man ikke vil fortelle. Man tror at så fort man får asperger på papiret så er man helt spesiell og har spesielle behov. Man er isåfal ikke noe lik dere selverklærte friske. 

Anonymkode: cbaa2...de1

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Misforstod du poenget i innlegget du svarte på?

Vedkommende antar det er noe så avvikende at alle bare holder avstand.

Ergo bare ser en diagnose de ikke kan noe om. 

Anonymkode: d6804...462

Ja. Og jeg skrev "ikke sant" fordi jeg er uenig i at det er "så avvikende"

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er nettopp sånne kålhuer som deg som er grunnen til at man ikke vil fortelle. Man tror at så fort man får asperger på papiret så er man helt spesiell og har spesielle behov. Man er isåfal ikke noe lik dere selverklærte friske. 

Anonymkode: cbaa2...de1

Ja jøsses å stille spørsmål for å kunne lære av andres tanker er skikkelig selverklært friskt kålhue. 

Takk for ditt lærerike innspill. 

Anonymkode: 899d7...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jøsses å stille spørsmål for å kunne lære av andres tanker er skikkelig selverklært friskt kålhue. 

Takk for ditt lærerike innspill. 

Anonymkode: 899d7...8ec

Det var ikke det du skrev. Det som irriterer meg er at dere nevrotypikere (normale) mener man må være fullstendig annerledes så fort det er en diagnose. Man blir nesten en turistattraksjon! 
Dere sier at vi med as tebker svart/hvitt, men så synes jeg at dere også er svart-hvitt når dere MÅ ha en diagnose på alt og plassere disse en egen gruppe. 
Så blir man studert og så skal det komme en oppskrift på «hvordan gjøre disse mer som oss, uten at de blir bedre». 
 

Greia er, jeg kjenner noen få som vet jeg har det og et par av de gir aspergersen skyld og ære for ALT! Er jeg flink i noe er det aspergersen, har jeg utfordringer er det aspergersen… aaah. 

Anonymkode: cbaa2...de1