Hvordan greier folk å håndtere livet

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg syntes at livet er veldig miserabelt, spesielt i det siste. ALL tid går bare til studier og jobb. Er fattig så må jobbe for å leve et anstendig liv, og all tid jeg ikke jobber går til studier, enten gjennom forelesninger, oppgaver eller pugging. Har eksamen om 1 uke. kjenner at alt er bare rot og aner ikke hvordan jeg skal klare meg. Livet er stress, bekymring, mas og det er umulig å være lykkelig når alt er bekymring og stress. Jeg skjønner ikke hvordan folk orker denne formen for tilværelse. Jeg kjenner personlig at den psykiske helsen min er og blir totalt ødelagt av dette. Samtidig ser jeg ingen utvet, jeg må bestå, og helst få greie karakterer, og så må jeg også jobbe for å kunne ha rå til noe som helst.

 

Så mange dagene går fra 8-21 med skole, og så jobb. og dagene jeg ikke jobber går til pugging

 

Sosiale ting har jeg ikke tid til, eller råd til om jeg vil.

Uansett så vil jeg bare bekymres

Anonymkode: 1ce17...98c

[Gjest supernova_87]

Jeg tror ikke folk håndterer slike situasjoner noe bedre enn deg. Men livet må ikke være sånn. Livet kan være mye mer enn konstant stress og bekymring. Og det er opp til oss selv å sørge for at det blir det. Periodevis er det nok det for alle. Men vi må hjelpe oss selv, eller skaffe oss hjelp, til å få de nødvendige mestringsstrategiene for å håndtere livet. 

Livet blir meningsløst og ikke verdt å leve når mestringsstrategiene er for lave, og kravene for høye. Og det oppstår for stor forskjell mellom disse. Da kan man enten senke kravene, heve mestringsevnen, eller begge deler. 

Her kan du f.eks se på: 

- Hvordan studere mer effektivt og redusere tiden til max 8 timer 5 dager i uka

- Hvor mye må du jobbe for å ha råd til livet? Reduser til den mengden, få orden på økonomien og senk forbruket

- Legg til positive opplevelser, lite er verdt å jobbe for om man ikke kjenner glede innimellom

[AnonymBruker]

Benytt de fordelene du har som student. Studiestedet ditt har høyst sannsynlig en helsetjeneste med tilbud på innen stressmestring og nedstemthet, og en studentsamskipnad med kurs i studieteknikk.

Anonymkode: 20bde...348

[AnonymBruker]

1 minutt siden, supernova_87 said:

Jeg tror ikke folk håndterer slike situasjoner noe bedre enn deg. Men livet må ikke være sånn. Livet kan være mye mer enn konstant stress og bekymring. Og det er opp til oss selv å sørge for at det blir det.

Akkurat dette!
Du velger selv hvordan livet ditt skal være. Jeg har ikke noen super utdannelse, jobber i en 8-16 jobb, har jobbet meg oppover i lønn - klarer meg utmerket på lønnen som er. 

Har da fri etter 16 i hverdagen, og i helgene til å gjøre akkurat sånn som jeg vil av sosialisering eller lignende.

Jeg har VALGT MEG BORT ifra barn, familieliv, og skole - fordi jeg ikke orket dette evige kaoset med konstant stress. 

Anonymkode: ebe57...4b9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Benytt de fordelene du har som student. Studiestedet ditt har høyst sannsynlig en helsetjeneste med tilbud på innen stressmestring og nedstemthet, og en studentsamskipnad med kurs i studieteknikk.

Anonymkode: 20bde...348

Og en ting til. Nettsiden You need a budget, som er et verktøy for økonomisk kontroll og planlegging, er gratis for studenter https://www.youneedabudget.com/college/

Økonomisk kontroll kan være med på å gi deg ro og kanskje også oversikt som gjør at du kan jobbe mindre og/eller være litt sosial.

Anonymkode: 20bde...348

[AnonymBruker]

Du må få hjelp til den mentale helsen din, nå.

Og du trenger pauser. Du holder på å jobbe på deg utmattelse, og det er du ikke tjent med. Nå er du ansvarlig for egen helse, ta tak nå før det går for langt.

Hver dag bør du gjøre en ting du har lyst til. En liten gåtur, game 30 min, snakke med venner. Jeg er kun hjemme pga sykdom, og det å gjøre noe jeg vil hver dag er det som holder meg gående selv om det jeg kan gjøre er svært begrenset.

Anonymkode: e0e9d...567

[AnonymBruker]

Vår eldste var et barn som alltid så lyst på livet, alltid fokuserte på det positive og aldri på problemet, seilte gjennom studiene og jobb med venner og tid til sosialt liv.. Den yngste stikk motsatt, alltid stresset, alltid bakpå (i følge seg selv) alltid ekstravakter for å bygge en buffer på konto osv osv... Begge fullførte skolen med en helt finfin utdannelse og rimelig bra snitt for videre valg - men jeg våger tror at den eldste hadde det bedre med seg selv enn den yngste.. og i dag er begge fortsatt slik som person at den ene bekymrer seg for alt og den andre har en mer sorgløs "det ordner seg" holdning til alt som ikke MÅ gripes tak i asap liksom og vi ser jo helt klart at den som opplever livet som lykkelig er den som klarer senke skuldrene litt og leve mens den som ofte sier ting er tungt og vanskelig er den som bekymrer seg hele tiden..

Anonymkode: 7d958...889

[AnonymBruker]

Jeg er i en vanskelig situasjon nå, økonomisk - og det tar over hele tilværelsen min og jeg hater å ha det sånn. Får dårlig psyke av slike problemer og tilværelsen er ikke noe bra. Ingen glede før jeg har greid å finne utav denne situasjonen. Jeg har stort sett hatt det ok, laget meg et greit liv - så jeg kjenner at det er helt grusomt å ha så mye problemer som jeg har nå. 
Hadde ikke orket å streve med slikt i lange perioder - da er jo livet bare en nedtur istedenfor noe annet.
Så, jeg har håp om bedre tider - men det er tungt mens det står på.

Anonymkode: 76fa1...253

[AnonymBruker]

Det er ikke effektivt å studere så mange timer hver dag. Ta pauser og gjør noe hyggelig. Spis lunsj med en venninne på kafé. Ta deg en treningstime. Eller gå en tur i naturen. 
 

Livet blir hva du selv gjør det til!

Anonymkode: 4490f...c19

[AnonymBruker]

Hva er det du velger å bekymre deg for da, ts? 

Det er første steg retning en bedre hverdag. Sett deg ned og lag en liste over alt du har valgt å bekymre deg for. Vær dønn ærlig - du skal ikke vise denne listen til noen som helst. Du kan brenne den neste dag, om du ønsker. Men lag en fullstendig liste. Og når du har listet opp alt - skriv ned bak hvert punkt hvorfor du har tatt valget å bekymre deg for akkurat det. Så skriver du ned hva du mener å kunne gjøre av tiltak for å unngå at din bekymring skal bli til virkelighet. Finnes det for en valgt bekymring ingen tiltak? Da må du velge å være streng med deg selv - slike bekymringer er irrasjonelle, og må velges bort. Til slutt skriver du ned eller tenker gjennom i fulladet alt som kan skje om bekymringene dine blir realitet. Hva skjer om du feks stryker til eksamen? Vær detaljert, realistisk og fullfør tankerekken. 
 

For dette, ts, er noe du må forstå før du kan lykkes her i livet: vi velger våre liv. Og vi velger for hva og om vi bekymrer oss. Tror du at du ikke har valgt å bekymre deg - at bekymringen har blitt kastet på deg av naboen, samfunnet eller vennene dine? Da tar du feil. Du har valgt hver enkelt av dem. At du ikke anerkjenner valget betyr bare at du har liten selvinnsikt. Noe som er helt normalt for folk som er studenter. Men også noe en kan endre.

Anonymkode: ed758...8de

[AnonymBruker]

Hvis du ser livet ditt i et større perspektiv er dette vare en bitteliten del av det, selv om det føles overveldende nå. 
Når studietiden er ferdig og du får jobb, vil du tjene godt, og du kan nyte tiden din med god råd og null stress med studier. 
Hold ut! 
Å studere gir hodebry så det holder, men ta en dag ad gangen - gevinsten er stor 

Anonymkode: ebae8...b85