Kvinner i styrer

[Caramba]

Med andre ord synes det om kvinner ikke har tid til å sitte med styrearbeid ettersom de har så mye å gjøre fra før mht barn og familie. .

←

Kjære deg, det finnes da haugevis av kvinner her i landet som IKKE har barn, eller har voksne barn. Kvinner i 50-årene som har jobbet seg opp i systemet er stort sett ferdig med både småbarn og tidsklemme og det som er. Mange kvinner har heller aldri fått barn... Et styreverv er heller ikke en fulltidsjobb og må jo være den perfekte stilling for en dyktig og velutdannet småbarnsmor... Uansett, det er ikke DU som bestemmer om kvinner har tid eller ikke, det er kvinnen selv! Det er ikke alle som lever et A4, 08-16.00 småunge- og matpakke- liv i dette landet her, vettu.

Når det gjelder kvotering inn i styrene så synes jeg at det er å gå litt langt å forlange 40% kvinner. For meg er det feil fremgangsmåte. Jeg tror at dette er noe som alikevel kommer til å jevne seg ut med årene da det nå er en overvekt av unge kvinner som tar høyere utdanning. Det som også er et poeng er at mange kvinner velger bort kariere-stigen etter at de får barn, så det er ikke alltid motivasjoen er tilstede for en toppjobb. Et mer familievennlig arbeidsliv er kanskje heller veien å gå for å få kvinner til å ta på seg verv og høyere stillinger?

[Far til 2]

Kjære deg, det finnes da haugevis av kvinner her i landet som IKKE har barn, eller har voksne barn. Kvinner i 50-årene som har jobbet seg opp i systemet er stort sett ferdig med både småbarn og tidsklemme og det som er.

←

Om vi tar utgangspunkt i kvinner i arbeid over 54 (statistikken til SSB bruker slike tall) utgjør dette et potensiale på 163.000 kvinner. Andelen menn utgjør 1.081.000.

Totalt arbeidet det 2.136.000 menesker i 2001. Om vi skal ta utgangspunk i ditt forslag tilsier det at 7% av kvinnene i arbeid skal ha 40% av styrevervene i Norge. Synes du ikke det er litt rart å prioritere en del kvinner på den måten. Eller for å si det på en annen måte; 87% av kvinner og menn med mulighet for styreverv skal ha 60% av vervene. Det blir galt uansett.

Mange kvinner har heller aldri fått barn... Et styreverv er heller ikke en fulltidsjobb og må jo være den perfekte stilling for en dyktig og velutdannet småbarnsmor... Uansett, det er ikke DU som bestemmer om kvinner har tid eller ikke, det er kvinnen selv! Det er ikke alle som lever et A4, 08-16.00 småunge- og matpakke- liv i dette landet her, vettu.

←

Det er ikke nødvendigvis utdannelsen som avgjør om en egner seg til styreverv eller ikke. Hvis det er det er det fortsatt stor overvekt av menn med slik utdannelse. Gradvis er dette på vei til å endres, men med din filosofi skal vi altså utelate tusenvis av velutdanned menn fordi et mindretall kvinner med tilsvarende utdannelse skal ha rett til styreverv på tross av lite arbeidserfaring. I så tilfelle blir tallene nevnt ovenfor enda skjevere fordi det er enda færre kvinner over 50 år som har tilsvarende av hva kvinner på 20-30 år har i dag.

Jeg mener at arbeidserfaring er en av de mest sentrale punktene om en skal gå inn i et styre. Forståelse for bedriftskulturer og markeder blir da en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb.

Og mht hvem som har tid til å ta styreverv mener jeg pappaer må få ha et ord med i laget. Om mor blir borte på møter på ettermiddagen/kvelden synes jeg fedre skal kunne gripe inn og fortelle at nå jobber mor så mye at barna blir gående alene eller med barnevakt, og at omsorgen for barna derfor bør overføres til far. Det er jo dette med arbeid som mange kvinner bruker som argumentasjon og at "far har vært fraværende" for å bli alenemor. Men når menn benytter samme argumentasjonen får vi altså beskjed om at "det har vi ingenting med" for da er plutselig ikke likestilling/likeverd en del av argumentasjonen for omsorgssituasjonen. "Likestillingen" som noen kvinner ønsker er med andre ord ikke likestilling men en større skjevdeling av maktstrukturen (som jeg også har sagt i tidligere innlegg).

La gjerne kvinner få styreverv. Men ikke bruk kvotering. Om det skjer må det også brukes kvotering i f.eks. sammenheng med barns bosted etter samlivsbrudd.

[Caramba]

Og mht hvem som har tid til å ta styreverv mener jeg pappaer må få ha et ord med i laget. Om mor blir borte på møter på ettermiddagen/kvelden synes jeg fedre skal kunne gripe inn og fortelle at nå jobber mor så mye at barna blir gående alene eller med barnevakt, og at omsorgen for barna derfor bør overføres til far. Det er jo dette med arbeid som mange kvinner bruker som argumentasjon og at "far har vært fraværende" for å bli alenemor. Men når menn benytter samme argumentasjonen får vi altså beskjed om at "det har vi ingenting med" for da er plutselig ikke likestilling/likeverd en del av argumentasjonen for omsorgssituasjonen. "Likestillingen" som noen kvinner ønsker er med andre ord ikke likestilling men en større skjevdeling av maktstrukturen (som jeg også har sagt i tidligere innlegg).

←

Ærlig talt, nå må du gi deg... Jeg prøvde bare å si i mitt innlegg at det finnes massevis av kvinner i arbeidslivet som ikke har små barn, eller som HAR gode muligheter til å sitte i et styre. Hva i all verden har forresten omsorg for barn å gjøre med dette i det hele tatt? Hvorfor drar du inn samlivsbrudd? Det har da ingenting med hverandre å gjøre... Mange mennesker klarer fint å balansere livene sine med jobb, barn, ikke barn og ekteskap som IKKE går i stykker. Dessuten, et styreverv trenger ikke være så tidkrevende, det kommer veldig an på hva slags firma det er snakk om.

Jeg er heller ikke for kvotering inn i styrer, det jeg sier er at andelen kvinner og menn kan jevne seg ut når unge kvinner får mer arbeiderfaring. Det er som kjent flere unge kvinner en menn som tar høyere utdanning per i dag.

[Gjest Turi]

1. Antar at de fleste styremøter i ASAer foregår på dagtid?

2. Omtrent halvaparten av de 1,1 million kvinner som 1. januar 2005 var en del av arbeidsstyrken har barn boende hjemme (SSB). Den andre halvparten - rundt regnet 500 000 - kan fint ta styreverv uten at det påvirker familieforhold. Det burde, i det minste prinsipielt og for diskusjonens del, være tilstrekkelig til å kunne fylle 40% kravet uten at vi trenger å diskutere familiefordeling ved samlivsbrudd som en del av problemstillingen.

[Far til 2]

Ærlig talt, nå må du gi deg... Jeg prøvde bare å si i mitt innlegg at det finnes massevis av kvinner i arbeidslivet som ikke har små barn, eller som HAR gode muligheter til å sitte i et styre.

←

Det er riktig at det finnes kvinner uten barn eller med voksne barn. Men denne andelen av kvinner er sansynligvis langt under de lovpålagte 40% som myndighetene nå påtvinger en hel del bedrifter.

Hva i all verden har forresten omsorg for barn å gjøre med dette i det hele tatt? Hvorfor drar du inn samlivsbrudd? Det har da ingenting med hverandre å gjøre... Mange mennesker klarer fint å balansere livene sine med jobb, barn, ikke barn og ekteskap som IKKE går i stykker. Dessuten, et styreverv trenger ikke være så tidkrevende, det kommer veldig an på hva slags firma det er snakk om.

←

Kvinner har i mange år brukt som argument at far jobber og derfor ikke har tid til barna før samlivsbrudd. Når en forelder er alene om å ta omsorgen etter et samlivsbruddkreves enda mer enn før samlivsbruddet. Men når jeg benytter samme argumentet som kvinner benytter før samlivsbruddet, men nå er det plutselig ikke en aktuell problemstilling selv om arbeidmengden er større enn tidligere.

Hvis barns bosted har noe med arbeidsmengden å gjøre for menns deltagelse under oppveksten, vil jeg anta at arbeidsmengden også har noe å si for kvinners deltagelse når de kommer i tilsvarende situasjon.

Eller er det slik at problemet med stor arbeidsmengde kun skal påvirke fedres mulighet til omsorg ?

Om et slikt argument som arbeidsmengde skal vurderes seriøst av rettsinstanser, etc må det gjelde kvinner også. Du antyder imidlertid at arbeidsmengden hjemme ikke skal ha innvirkning på hvilke verv en kan påta seg. I så tilfelle motsier du deg selv om du er blandt de som har brukt dette argumentet tidligere for å frata barn samvær med faren.

Jeg er heller ikke for kvotering inn i styrer, det jeg sier er at andelen kvinner og menn kan jevne seg ut når unge kvinner får mer arbeiderfaring. Det er som kjent flere unge kvinner en menn som tar høyere utdanning per i dag.

←

Det siste her er jeg enig i. At det i dag er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning tilsier at det vil bli flere kvinner i div styreverv i årene som kommer (om de da ikke er alene on omsorgen ), men frem til da bør myndighetene (og andre som er enig med dem) tenke gjennom en del andre konsekvenser som kvoteringsløsninger vil medføre.

[Gjest Turi]

Det er riktig at det finnes kvinner uten barn eller med voksne barn. Men denne andelen av kvinner er sansynligvis langt under de lovpålagte 40% som myndighetene nå påtvinger en hel del bedrifter.

←

[...]Den andre halvparten - rundt regnet 500 000 - kan fint ta styreverv uten at det påvirker familieforhold. Det burde, i det minste prinsipielt og for diskusjonens del, være tilstrekkelig til å kunne fylle 40% kravet uten at vi trenger å diskutere familiefordeling ved samlivsbrudd som en del av problemstillingen.

←

[Caramba]

Hvis barns bosted har noe med arbeidsmengden å gjøre for menns deltagelse under oppveksten, vil jeg anta at arbeidsmengden også har noe å si for kvinners deltagelse når de kommer i tilsvarende situasjon.

Eller er det slik at problemet med stor arbeidsmengde kun skal påvirke fedres mulighet til omsorg ?

Om et slikt argument som arbeidsmengde skal vurderes seriøst av rettsinstanser, etc må det gjelde kvinner også. Du antyder imidlertid at arbeidsmengden hjemme ikke skal ha innvirkning på hvilke verv en kan påta seg. I så tilfelle motsier du deg selv om du er blandt de som har brukt dette argumentet tidligere for å frata barn samvær med faren.

←

For det første så har jeg aldri brukt arbeidsmenge som noe argument i samlivsaker. Du får det også til å høres ut som det eneste norske kvinner har tid til er å skifte bleier og å tørke snørr. I en normal og velfungerende familie kan like gjerne mor gjøre karriere som far. Selv har jeg en svært aktiv mor som alltid har jobbet mye og hatt mange politiske verv. Foreldrene mine er ikke skilt, så for oss barna spilte det ikke så mye rolle hvem som var hjemme... Ikke alle ekteskap ender med samlivsbrudd.

Ellers er det også en masse kvinner som ikke har barn, eller som er ferdig med småunger. (Som sagt før). Vi er ellers enige om at kvotering ikke er veien å gå.

[Far til 2]

1. Antar at de fleste styremøter i ASAer foregår på dagtid?

2. Omtrent halvaparten av de 1,1 million kvinner som 1. januar 2005 var en del av arbeidsstyrken har barn boende hjemme (SSB). Den andre halvparten - rundt regnet 500 000 - kan fint ta styreverv uten at det påvirker familieforhold. Det burde, i det minste prinsipielt og for diskusjonens del, være tilstrekkelig til å kunne fylle 40% kravet uten at vi trenger å diskutere familiefordeling ved samlivsbrudd som en del av problemstillingen.

←

I et ASA jeg jobbet forgikk styremøter både på dagtid og kveldstid. Faktisk svært ofte kveldstid.

Om vi antar at menn utgjør det samme antaller arbeidstagere, sier du at 25% av kvinner som kan påta seg slikt arbeid skal kvoteres inn til 40% av styrevervene. Om vi antar at deler av disse kvinnene ikke har riktig utdannelse/bakgrunn pga alder vil tallene gi en enda skjevere fordeling. Kansje vi da kommer frem til at 15% av den totale arbeidsstyrken av kvinner skal kvoteres inn til 40% av styrevervene. Det er sikkert andre variabler som også har innvirkning, men uansett hvordan jeg vrir og vender på tallet 40% får jeg det ikke til å korrespondere med at det er riktig av myndighetene å påtvinge bedrifter dette.

[Gjest Turi]

I et ASA jeg jobbet forgikk styremøter både på dagtid og kveldstid. Faktisk svært ofte kveldstid.

Om vi antar at menn utgjør det samme antaller arbeidstagere, sier du at 25% av kvinner som kan påta seg slikt arbeid skal kvoteres inn til 40% av styrevervene. Om vi antar at deler av disse kvinnene ikke har riktig utdannelse/bakgrunn pga alder vil tallene gi en enda skjevere fordeling. Kansje vi da kommer frem til at 15% av den totale arbeidsstyrken av kvinner skal kvoteres inn til 40% av styrevervene. Det er sikkert andre variabler som også har innvirkning, men uansett hvordan jeg vrir og vender på tallet 40% får jeg det ikke til å korrespondere med at det er riktig av myndighetene å påtvinge bedrifter dette.

←

Jeg har aldri forstått ditt tallmateriale...

Ok - vi tar den en gang til, med kilde i SSB (2004):

Menn i arbeidsstyrken: 1,26 mill (kilde)

Kvinne i arbeidsstyrken: 1,12 mill

577 812 barn bor i familier med mor og far tilstede (kilde)

I tillegg bor 185 367 hos mor og 31712 hos far (kilde). Da har jeg begrenset tallene til egne barn.

Dette gir

Menn med hjemmeboende egne barn: 609 524

Kvinner med hjemmeboende egne barn: 763 179

Netto menn i arbeidsstyrken uten hjemmeboende barn: 650 476

Netto kvinner i arbeidsstyrken uten hjemmeboende barn: 356 821

Andel i prosent menn: 64,6%

Andel i prosent kvinner: 35,4%

Det er nok kvinner til å dekke behovet. Kan vi ikke bare parkere der?

[Far til 2]

For det første så har jeg aldri brukt arbeidsmenge som noe argument i samlivsaker.

←

Det er godt. For det argumentet vil være oppbrukt om kvinner skulle kunne arbeide mye og ha omsorgen for barn, mens tilsvarende argumentasjon ikke kan brukes om menn arbeider tilsvarende.

Du får det også til å høres ut som det eneste norske kvinner har tid til er å skifte bleier og å tørke snørr. I en normal og velfungerende familie kan like gjerne mor gjøre karriere som far. Selv har jeg en svært aktiv mor som alltid har jobbet mye og hatt mange politiske verv. Foreldrene mine er ikke skilt, så for oss barna spilte det ikke så mye rolle hvem som var hjemme... Ikke alle ekteskap ender med samlivsbrudd.

Ellers er det også en masse kvinner som ikke har barn, eller som er ferdig med småunger. (Som sagt før). Vi er ellers enige om at kvotering ikke er veien å gå.

←

Nå må du gi deg. Det er jo kvinnene selv som stadig referer til "tidsklemma" I debatter har det til og med vært spøsmål hvorfor ikke menn gir uttrykk for det samme problemet. Utifra den beskrivelsen som kvinner bruker (ref tidsklemma) har de altså ikke tid til annet en bleier og snørr. Bedre blir det ikke om de er alene om omsorgen. Nå krever noen altså at kvinner skal ut i arbeidslivet på ettermiddag/kveld i tillegg til tidligere problemer med å få tida til å strekke til.

Jeg synes rett og slett det er å gape over altfor mye på en gang. Først må toppen av isfjellet mht arbeidsmengden reduseres. Det enkleste er å gi barn mulighet til mer samvær med far slik at far kan ta sin del av ansvaret mens mor er i styremøte.

Å endre en skilsmissestatistikk som tilsier at nesten 50% av alle samliv ryker om du bor i en større by, tror jeg er vanskeligere. Men som du selv sier kan det for de resterende 50% (som ikke har opplevd samlivsbrudd) være aktuelt. Men å få mulighet for styreverv fordi en har vært så "heldig" å unngå samlivsbrudd blir å dele ut slike verv på feil grunnlag.

[Gjest Caramba ii]

Nå må du gi deg. Det er jo kvinnene selv som stadig referer til "tidsklemma" I debatter har det til og med vært spøsmål hvorfor ikke menn gir uttrykk for det samme problemet. Utifra den beskrivelsen som kvinner bruker (ref tidsklemma) har de altså ikke tid til annet en bleier og snørr. Bedre blir det ikke om de er alene om omsorgen. Nå krever noen altså at kvinner skal ut i arbeidslivet på ettermiddag/kveld i tillegg til tidligere problemer med å få tida til å strekke til.

Jeg synes rett og slett det er å gape over altfor mye på en gang. Først må toppen av isfjellet mht arbeidsmengden reduseres. Det enkleste er å gi barn mulighet til mer samvær med far slik at far kan ta sin del av ansvaret mens mor er i styremøte.

←

Det er et fakta at svært mange SMÅBARNSmødre jobber mindre og prioriter familie foran jobb. Heldigvis går utviklingen i riktig retning slik at det også finnes småbarnsfedre som gjør det samme. Men du argumenterer som om ALLE norske kvinner er småbarnsmødre, og enda verre, som om alle norske kvinner er alenemødre. Det er DER det blir helt tullete å dra dette inn i diskusjoen. Det er en periode i mange kvinners og menns liv at de har små barn, men ikke HELE det yrkesaktive livet. Ergo finnes det nok av kvinner til en hver tid som ikke har små barn i huset, eller som har barn overhode.

Dessuten, små barn er ikke noe hinder for å ha en høyere stilling. Se på Sylvia Brustad, hun er minister med baby, mannen er hjemme med barnet. Det går fint an å kombinere familie og jobb, men det krever samarbeid i hjemmet. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du drar inn samlivsbrudd i denne debatten heller, det er et rart utgangspunkt for en debatt om kvinner i styrer.

[Far til 2]

Jeg har aldri forstått ditt tallmateriale...

Ok - vi tar den en gang til, med kilde i SSB (2004):

Menn i arbeidsstyrken: 1,26 mill (kilde)

Kvinne i arbeidsstyrken: 1,12 mill

577 812 barn bor i familier med mor og far tilstede (kilde)

I tillegg bor 185 367 hos mor og 31712 hos far (kilde). Da har jeg begrenset tallene til egne barn.

Dette gir

Menn med hjemmeboende egne barn: 609 524

Kvinner med hjemmeboende egne barn: 763 179

Netto menn i arbeidsstyrken uten hjemmeboende barn: 650 476

Netto kvinner i arbeidsstyrken uten hjemmeboende barn: 356 821

Andel i prosent menn:  64,6%

Andel i prosent kvinner: 35,4%

Det er nok kvinner til å dekke behovet. Kan vi ikke bare parkere der?

←

Slik jeg oppfatter ditt regnestykke forutsetter du at det bare er kvinner uten barn som skal gå inn under kvoteringsordningen ? Synes du det er riktig å begrense en kvoteringsordning til 15% av den voksne befolkningen ? I så fall tildeler myndighetene en ordning som en liten men hard kjerne av befolkningen. Men vi er ike helt ukjent med slik forfordeling av muligheter og rettigheter her i Norge.

[Far til 2]

Det er et fakta at svært mange SMÅBARNSmødre jobber mindre og prioriter familie foran jobb. Heldigvis går utviklingen i riktig retning slik at det også finnes småbarnsfedre som gjør det samme. Men du argumenterer som om ALLE norske kvinner er småbarnsmødre, og enda verre, som om alle norske kvinner er alenemødre. Det er DER det blir helt tullete å dra dette inn i diskusjoen. Det er en periode i mange kvinners og menns liv at de har små barn, men ikke HELE det yrkesaktive livet. Ergo finnes det nok av kvinner til en hver tid som ikke har små barn i huset, eller som har barn overhode.

←

Nå skal jeg forsøke å unngå å bli for sarkastisk, men den perioden du snakker om er svært kort for mange menn (ca 1 million). Den er ikke like kort for kvinner av årsaker vi nå kjenner godt til.

Men det er riktig at barn ikke er like små hele livet og at mødre etterhvert vil kunne gå 100% ut i arbeidslivet. Spørsmålet er om de da har riktige kompetansen. Og DA er vi inne på en problemstilling mange har hatt tidligere i denne debatten. Nemling om den kompetansen mange hjemmeværende mødre eller mødre i deltidsstillinger har er riktig for bedriftene. Det myndighetene nå gjør er å si at enten kompetansen er riktig eller ikke skal disse kvinnene inn i styrearbeidet. Og eierene har ikke en dritt de skulle ha sagt mht bedriftens fremtid og valg av personer i styret.

Dessuten, små barn er ikke noe hinder for å ha en høyere stilling. Se på Sylvia Brustad, hun er minister med baby, mannen er hjemme med barnet. Det går fint an å kombinere familie og jobb, men det krever samarbeid i hjemmet. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du drar inn samlivsbrudd i denne debatten heller, det er et rart utgangspunkt for en debatt om kvinner i styrer.

←

Du gir meg jo gode argumenter med din beskrivelse av saken. Nemlig at far er hjemme med barnet. Men ved samlivsbrudd får ikke barn de samme mulighetene til å være hjemme med far slik dagens lovverk praktiseres.

Du kan ikke sammenlikne epler og pærer. Problemet er at ved samlivsbrudd har ikke mødre tid til annet enn bleier og snørr iflg dem selv. Denne gruppen ekskluderer dermed seg selv fra styrearbeid. Dermed blir andelen menn som kan delta økt tilsvarende etter samlivsbrudd.

Om vi etter en slik fordeling av mulighetene til å delta i styrearbeidet skal opprettholde en 40/60 fordeling slik myndighetene ønsker, blir %-vis skjevdeling enda mer feil enn det det var i utgangspunktet.

Du er flink til å unngå spørsmålet mht barns bosted etter samlivsbrudd. Men hadde barn hatt mulighet til like mye samvær med begge foreldrene etter samlivsbrudd, hadde kvinner hatt mye større mulighet til å utføre bl.a styrearbeid fordi de ville hatt vesentlig mer fritid. Da hadde de også vært mer atraktive til å velges inn til denne typen arbeid.

Diskusjonen viser fortsatt at kvinner vil ha både - og. De vil ha eneretten til omsorgsarbeidet som tar mye tid. De vil på tross av den manglende yrkeskompetanse dette medfører ha større andel av styrearbeidet. Og de vil bruke et uegnet lovverk til å trumfe gjennom sine krav som beviselig ikke er til bedriftens beste.

Og får de det ikke som de vil har de fått myndighetenes velsignelse til å gjøre tusenvis av arbeidstagere arbeidsløse.

Det er hva myndighetene i dag kaller "likestilling". Det er vel ikke så rart at noen og enhver begynner å reagere.

[Gjest Turi]

Slik jeg oppfatter ditt regnestykke forutsetter du at det bare er kvinner  uten barn som skal gå inn under kvoteringsordningen ? Synes du det er riktig å begrense en kvoteringsordning til 15% av den voksne befolkningen ? I så fall tildeler myndighetene en ordning som en liten men hard kjerne av befolkningen. Men vi er ike helt ukjent med slik forfordeling av muligheter og rettigheter her i Norge.

←

Ja, det gjør jeg. For å få deg til å slutte å trekke inn barnefordelingssaker ved samlivsbrudd i denne debatten, har jeg forsøkt å vise deg at dette KAN (ingen mener det skal) gjennomføres uten at fedre skal overta omsorgen for barna med mors styreverv som begrunnelse.

Jeg mener rett og slett du er helt på jordet i dine innlegg i denne debatten, og at du ødelegger saklig argumentasjon for og i mot denne loven. Jeg BURDE visst at mine motargumenter ville falle på stengrunn, så jeg skrur på igjen ignoreringsknappen i trygg forvisning om at mine styreverv ikke vil påføre meg redusert samvær med min lille datter

[Gjest gurimalla ii]

Og mht hvem som har tid til å ta styreverv mener jeg pappaer må få ha et ord med i laget. Om mor blir borte på møter på ettermiddagen/kvelden synes jeg fedre skal kunne gripe inn og fortelle at nå jobber mor så mye at barna blir gående alene eller med barnevakt, og at omsorgen for barna derfor bør overføres til far.

←

Da bør mammer ha et ord med i laget når pappaer tar styreverv?

For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor du er så sterk motstander "far til 2" da det må jo være en fordel at kvinner og menn også blir mer likestilte på dette området. Eller kan vi snu din argumentasjon: Likestilling er bra så lenge det er til fordel for mannen?

Synes også at du har en ganske nedlatende holdning til kvinner, de fleste mødre bor sammen med barnefaren og veldig mange alenemødre ønsker ikke annet enn at far skal være mer sammen med barna, mens andre greier dette med fordeling glimrende. Du snakker som om alle kvinner er onde, stikker av fra far og forsøker å hindre samvær.

Sissan og Caramba: Veldig bra

[Gjest barne- og familiemedister]

Jeg sliter litt med å forstå at en far til to er bedre kvalifisert for styreverv enn en mor til to, for å si det rett ut.

Men det er vel bare meg.

[Diktern]

Synes det er på tide at man slipper til fleire kvinner i styrer. Det skorter ikke på kvalifiserte folk. Kvinnekvotering er en god måte å få til detta på. Menn velger menn ellers.

[Far til 2]

Da bør mammer ha et ord med i laget når pappaer tar styreverv?

←

Og det har mammane til fulle ettersom de bruker fars arbeidsmengde som argument for at barna skal være mindre sammen med han.

Det eneste jeg ber om er likeverd og at argumentet benyttes begge veier (såfremt argumentet har noen verdi i det hele tatt).

For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor du er så sterk motstander "far til 2" da det må jo være en fordel at kvinner og menn også blir mer likestilte på dette området. Eller kan vi snu din argumentasjon: Likestilling er bra så lenge det er til fordel for mannen?

←

Jeg ER ikke motstander av at kvinner skal få styreverv. De må gjerne får 50% eller mer slik jeg ser det. Men da må også argumentasjonen om at "far jobber så mye så han kan ikke ha omsorgen for barna etter samlivsbrudd", gjøres død og maktesløs.

Det ville vært kjempefint om kvinner kunne delta i arbeidslivet på samme måte som mannen. I andre diskusjoner har jeg også sagt det samme. Hvis mødre så fedre som likeverdige omsorgspersoner og aksepterte at barn i utgangspunktet har like stor rett til samvær med far som med mor, ville mange problemer relatert til arbeidsområder, økonomi, utbrenthet, etc, etc vært borte.

En mor som aksepterer felles omsorg vil med andre ord får mer tid til fritid, mer overskudd til barna, mulighet for bedre utdannelse, mulighet for høyere inntekt og mulighet for styreverv om det er ønskelig.

Men hun kan IKKE BÅDE VÆRE ALENEMOR, KREVE HØYERE ØKONOMISKE OVERFØRINGER FRA STAT/KOMMUNE, ØNSKE MER FRITID, UNNGÅ TIDSKLEMMA, KREVE TID TIL UTDANNELSE, HØYERE INNTEKT - OG NÅ OGSÅ KREVE KVOTERING INN PÅ STYREROMMENE.

Dette går ikke uten at barn får større mulighet til omsorg fra far.

For å få til de overstående ønskene MÅ mor, enten hun vil eller ikke, akseptere at barn må tilbringe mer tid sammen med ex'en. I det øyeblikk felles omsorg blir utgangspunktet vil barna sikres mer samvær og mor mer fritid. Og en positiv bivirkning vil bli at mange av de fedre som i dag trekker seg bort vil innse at at samfunnet faktisk forventer at de skal stille opp istedenfor å se hvordan det gikk med naboens barn som ble fratatt alle rettigheter mht samvær med far.

Det har altså noe med å gape over for mye. Det er ikke mulig for en stor del dyktige kvinner å ta del i dagens arbeidsoppgaver alene. Enda mindre ta del i krevende styreverv rundt om i bedriftene. Om ikke kvinner snart innser det har de kun fokus på seg og sin egen situasjon, mens barna blir mindre viktig.

Synes også at du har en ganske nedlatende holdning til kvinner, de fleste mødre bor sammen med barnefaren og veldig mange alenemødre ønsker ikke annet enn at far skal være mer sammen med barna, mens andre greier dette med fordeling glimrende. Du snakker som om alle kvinner er onde, stikker av fra far og forsøker å hindre samvær.

Sissan og Caramba: Veldig bra     

←

Jeg har ikke sagt at alle kvinner er onde og forsøker å hindre samvær. Derimot har jeg sagt at det vil bli umulig å gjøre en god jobb på alle disse arenaer samtidig uten at far tar større del av ansvaret for barna etter samlivsbrudd.

At det også finnes onde kvinner som forsøker å begrense samværet til f.eks. 1 helg annhver uke (noen ganger begrenses det enda mer) er det ingen tvil om. Men også menn (med eller uten omsorg) gjør akkurat det samme, så dette er ikke kjønsspesifikt. Hadde derimot felles omsorg vært utgangspunktet for ethvert samlivsbrudd (foreldrene skal fortsatt kunne velge andre løsninger der dette er ønskelig) ville både kvinner og menn som misbruker sin makt fått et helt annet forhold til dette å ta ansvar. Og DA !!! ville det vært mulig å gjennomføre en løsning hvor flere kvinner tok del i styre arbeidet.

[Far til 2]

Jeg sliter litt med å forstå at en far til to er bedre kvalifisert for styreverv enn en mor til to, for å si det rett ut.

Men det er vel bare meg.

←

Det er han vel heller ikke.

Men han har kansje mer tid til det ?

[Gjest gjest1]

En liten kommentar til far til 2.

Jeg antar at de kvinnene som ikke vil dele sine omsorgsoppgaver med far, men heller ha barna så mye som mulig selv, og at han skal se ungene så lite som mulig, ikke er de samme kvinnene som vil takke ja til å påta seg styreverv.

Kvinner som sliter med tidsklemma, og ikke har en barnefar i nærheten som kan påta seg mer, vil neppe påta seg mer ansvar.

Det er min teori.