Barnefar som aldri stiller opp

[AnonymBruker]

Vi har en samværsavtale, sikkert vel og flott på papiret. Delt foreldreansvar. 
 

Han dro meg i retten for 50/50 og delt bosted. Det fikk han ikke. Han innså det tilslutt og vi inngikk et forlik på 8 overnattinger i mnd. Barnet ønsket heller ikke å sove så mye til faren.
Jeg sa at samvær kan diskuteres hvis han viser til engasjement i livet til barnet. Han fikk så mye dagsamvær han bare måtte ønske. 
 

Det har gått 1 år nå. Ikke møtt på et eneste foreldremøte/foreldresamtale. Ikke et arrangement på skolen. Ikke på fritidsaktivitet til barnet. Ingen kamper. Ingen forestillinger. Alltid en unnskyldning på lager. 
Jeg har sluttet å si noe som helst. Støttet barnet hver gang hen blir skuffet over at pappa ikke kommer. Møtte ikke engang opp i bursdagen til barnet sammen med klassen (sa til han at jeg kunne trengt hjelp). Ikke hatt noe dagsamvær. Avlyst samvær også. 
 

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor han ønsket 50/50 ? Når han ikke engang klarer å stille opp for barnet. 

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

Penger. Reduksjon av bidraget. 

Anonymkode: 2d13f...03e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har en samværsavtale, sikkert vel og flott på papiret. Delt foreldreansvar. 
 

Han dro meg i retten for 50/50 og delt bosted. Det fikk han ikke. Han innså det tilslutt og vi inngikk et forlik på 8 overnattinger i mnd. Barnet ønsket heller ikke å sove så mye til faren.
Jeg sa at samvær kan diskuteres hvis han viser til engasjement i livet til barnet. Han fikk så mye dagsamvær han bare måtte ønske. 
 

Det har gått 1 år nå. Ikke møtt på et eneste foreldremøte/foreldresamtale. Ikke et arrangement på skolen. Ikke på fritidsaktivitet til barnet. Ingen kamper. Ingen forestillinger. Alltid en unnskyldning på lager. 
Jeg har sluttet å si noe som helst. Støttet barnet hver gang hen blir skuffet over at pappa ikke kommer. Møtte ikke engang opp i bursdagen til barnet sammen med klassen (sa til han at jeg kunne trengt hjelp). Ikke hatt noe dagsamvær. Avlyst samvær også. 
 

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor han ønsket 50/50 ? Når han ikke engang klarer å stille opp for barnet. 

Anonymkode: 2f03e...b38

Mest sannsynlig for å hevne seg på deg evnt få redusert bidraget . Hans innsats i etterkant viser at det var rett avgjørelse at han ikke fikk det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Penger. Reduksjon av bidraget. 

Anonymkode: 2d13f...03e

Ja mistenker det. Nav må kreve inn de skarve 1500kr i barnebidrag hver eneste mnd.. 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Penger. Reduksjon av bidraget. 

Anonymkode: 2d13f...03e

Noe som også er hovedmotivasjonen til at kvinner ikke ønsker å gi fra seg dager.. 

Det er gjerne de med størst mammahjerte som har minst utdannelse og dårligst jobb og lønn. 

Bare i dag er det vel opprettet to tråder hvor 'mammahjerte' ikke ønsker at barnet skal være så mye hos far,men barna ønsker å være hos far mer. 

Anonymkode: ec91f...663

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (1 minutt siden):

Mest sannsynlig for å hevne seg på deg evnt få redusert bidraget . Hans innsats i etterkant viser at det var rett avgjørelse at han ikke fikk det. 

Jepp. Sakkyndig mente at han ikke skulle ha noe utvidet samvær. Han visste knapt noe som helst om barnet. Visste ikke engang hva skolen til barnet het eller hvilken klasse hen gikk i.. 

Læreren sa han aldri hadde møtt far. Så han kunne ikke si så mye om han. Eneste at han savnet han på foreldresamtaler og foreldremøter. Til tross for flere innkallinger. 
 

Er glad jeg ikke lot meg presse til mer samvær. Barnet hadde heller ikke trivdes med det tror jeg. 
 

Barnefar har vært sur helt siden jeg begynte å kreve bidrag. Hadde knapt samvær da. Plutselig fikk jeg et brev dumpende i postkassen min fra tingretten 🤷‍♀️ 

Så skulle han plutselig leke engasjert pappa. For en liten stund til fasaden raknet fullstendig. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe som også er hovedmotivasjonen til at kvinner ikke ønsker å gi fra seg dager.. 

Det er gjerne de med størst mammahjerte som har minst utdannelse og dårligst jobb og lønn. 

Bare i dag er det vel opprettet to tråder hvor 'mammahjerte' ikke ønsker at barnet skal være så mye hos far,men barna ønsker å være hos far mer. 

Anonymkode: ec91f...663

Men hvorfor lønner det seg? Er det ikke slik at samværsfradraget skal dekke det barnet koster under samværet? Og hvis det er som så mange ser ut til å mene her, at det er for høyt, hvorfor hører jeg ikke en eneste stemme for å redusere det? Så ville disse problemene forsvinne.

Anonymkode: 39768...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe som også er hovedmotivasjonen til at kvinner ikke ønsker å gi fra seg dager.. 

Det er gjerne de med størst mammahjerte som har minst utdannelse og dårligst jobb og lønn. 

Bare i dag er det vel opprettet to tråder hvor 'mammahjerte' ikke ønsker at barnet skal være så mye hos far,men barna ønsker å være hos far mer. 

Anonymkode: ec91f...663

Jeg skulle så ønske at jeg hadde en oppegående far til barnet mitt. Men den gang ei. 
 

Vi hadde en 50/50 deling i en prøveperiode. Ikke en eneste gang fikk han det gjennomført og jeg måtte hente barnet. Så har virkelig prøvd. Kan ikke tvinge han til å være en tilstedeværende pappa. Den jobben må han gjøre selv. 
 

Hvorfor tror du at mødre som ikke ønsker at far skal ha samvær har dårlig utdannelse og lønn?  
Jeg er høyt utdannet og alltid tjent mye mer enn far til barnet mitt 🤷‍♀️ derfor han har veldig lav sats i barnebidrag. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

De som mottar barnebidrag blir ikke akkurat rike på det 😂 barn koster

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du ikke har gjort det enkelt for ham å være far, helt fra starten.  Høres for meg ut som at du er den som har satt premissene.  Det tar tid før en rettsak er en realitet.  Hva skjedde i ventetide?  Hvor mye lot du far bli kjent med barnet?  La du til rette for det?   

Jeg er alenefar for to.  Mor har aldri klart å overholde noen samværsavtaler.  I perioder har hun sett dem 3-4 ganger i året.  For tiden ser hun dem annen hver helg, og da noen timer på lørdagene. 

Moren til mine barn er bare sånn.  Jeg vet at det er barnas rett å bli kjent med moren sin.  At det er min plikt å legge til rette for det.  Jeg misliker ustabiliteten, men gjør alt jeg kan for at barnas samvær med mor skal bli bra.  

Mor betaler helt sikkert for lite i bidrag.  Men gjør ikke noe med det fordi jeg er redd for at hun da vil ha dem oftere og ut over hva hun egentlig ønsker.  Det vil ikke være bra for barna.  

Anonymkode: 9b10a...854

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jepp. Sakkyndig mente at han ikke skulle ha noe utvidet samvær. Han visste knapt noe som helst om barnet. Visste ikke engang hva skolen til barnet het eller hvilken klasse hen gikk i.. 

Læreren sa han aldri hadde møtt far. Så han kunne ikke si så mye om han. Eneste at han savnet han på foreldresamtaler og foreldremøter. Til tross for flere innkallinger. 
 

Er glad jeg ikke lot meg presse til mer samvær. Barnet hadde heller ikke trivdes med det tror jeg. 
 

Barnefar har vært sur helt siden jeg begynte å kreve bidrag. Hadde knapt samvær da. Plutselig fikk jeg et brev dumpende i postkassen min fra tingretten 🤷‍♀️ 

Så skulle han plutselig leke engasjert pappa. For en liten stund til fasaden raknet fullstendig. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

Vær glad han er mye ute av bildet . Tenk så enkelt ( men vanskelig ) , at han ikke virker sånn han skal . Å mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre det heller . Fokuser minimalt på han . Å ta imot det «lille « han tilbyr , uten å forvente noe mer . Bestem deg for å gjøre det beste utav situasjonen ❤️

Endret 21. november 2022 av NiceOrNothing

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noe sier meg at du ikke har gjort det enkelt for ham å være far, helt fra starten.  Høres for meg ut som at du er den som har satt premissene.  Det tar tid før en rettsak er en realitet.  Hva skjedde i ventetide?  Hvor mye lot du far bli kjent med barnet?  La du til rette for det?   

Jeg er alenefar for to.  Mor har aldri klart å overholde noen samværsavtaler.  I perioder har hun sett dem 3-4 ganger i året.  For tiden ser hun dem annen hver helg, og da noen timer på lørdagene. 

Moren til mine barn er bare sånn.  Jeg vet at det er barnas rett å bli kjent med moren sin.  At det er min plikt å legge til rette for det.  Jeg misliker ustabiliteten, men gjør alt jeg kan for at barnas samvær med mor skal bli bra.  

Mor betaler helt sikkert for lite i bidrag.  Men gjør ikke noe med det fordi jeg er redd for at hun da vil ha dem oftere og ut over hva hun egentlig ønsker.  Det vil ikke være bra for barna.  

Anonymkode: 9b10a...854

Vi var sammen til barnet var 2 år. 
Han brydde seg aldri. Ble aldri med på noe som helst med barnet. Deltok ikke på noe med barnehagen. Jeg måtte hente og bringe selv hver dag. 
Orket ikke å legge barnet eller å stå opp med barnet. Kunne knapt ta med barnet ut alene. 
Jeg har prøvd det meste. Tro meg. 
Samvær ble veldig vanskelig for barnet da faren var lite engasjert. 
Han var ikke med på fødselen engang og forlot meg på sykehuset før barnet var født. Kom en liten tur å besøkte oss den uken jeg lå der. Tok heller ikke ut pappapermisjon. 
 

Jeg skulle så ønske han var en annen pappa. Dårlige forholdet mellom far og barnet er ingen andres feil enn faren selv. 
 

Har prøvd å lagt så mye til rette for at de kunne tilbringe tid sammen. Invitert han med på ting. Eller foreslått at han kunne ta med barnet på aktiviteter. Han har aldri tid eller så ønsker han ikke dagsamvær. Barnet sliter veldig med å overnatte andre steder av div grunner. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (13 minutter siden):

Vær glad han er mye ute av bildet . Tenk så enkelt ( men vanskelig ) , at han ikke virker sånn han skal . Å mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre det heller . Fokuser minimalt på han . Å ta imot det «lille « han tilbyr , uten å forvente noe mer . Bestem deg for å gjøre det beste utav situasjonen ❤️

Har sluttet å forvente. For den skuffelsen over å være alene om alt og ensomheten spiste meg opp en periode. 
 

Men værste jeg ser er at barnet selv begynner å vise skuffelse. Det som knuser meg. Prøver å støtte hen så godt jeg kan ❤️ 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi var sammen til barnet var 2 år. Han brydde seg aldri. Ble aldri med på noe som helst med barnet. Deltok ikke på noe med barnehagen. Jeg måtte hente og bringe selv hver dag. Orket ikke å legge barnet eller å stå opp med barnet. Kunne knapt ta med barnet ut alene. Jeg har prøvd det meste. Tro meg. Samvær ble veldig vanskelig for barnet da faren var lite engasjert. Han var ikke med på fødselen engang og forlot meg på sykehuset før barnet var født. Kom en liten tur å besøkte oss den uken jeg lå der. Tok heller ikke ut pappapermisjon. Jeg skulle så ønske han var en annen pappa. Dårlige forholdet mellom far og barnet er ingen andres feil enn faren selv. 

Har prøvd å lagt så mye til rette for at de kunne tilbringe tid sammen. Invitert han med på ting. Eller foreslått at han kunne ta med barnet på aktiviteter. Han har aldri tid eller så ønsker han ikke dagsamvær. Barnet sliter veldig med å overnatte andre steder av div grunner.  ts

Anonymkode: 2f03e...b38

Da forstår jeg mer.  Kanskje du må gjøre som meg, å slutte å forvente noe?  Jeg kritiserer henne aldri, men henter, bringer og legger til rette for at barna skal ha det bra hos henne.  Når hun har sagt at hun har for dårlig råd til å gi barna lørdagspizza så har jeg sendt henne penger.  Selv om jeg uka etter ser at hun er på ferie i Hellas, Italia eller Paris.  Hun om det, tenker jeg.  Det er jeg som er den heldige som har barna hos meg.  

Anonymkode: 9b10a...854

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Noe sier meg at du ikke har gjort det enkelt for ham å være far, helt fra starten.  Høres for meg ut som at du er den som har satt premissene.  Det tar tid før en rettsak er en realitet.  Hva skjedde i ventetide?  Hvor mye lot du far bli kjent med barnet?  La du til rette for det?   

Jeg er alenefar for to.  Mor har aldri klart å overholde noen samværsavtaler.  I perioder har hun sett dem 3-4 ganger i året.  For tiden ser hun dem annen hver helg, og da noen timer på lørdagene. 

Moren til mine barn er bare sånn.  Jeg vet at det er barnas rett å bli kjent med moren sin.  At det er min plikt å legge til rette for det.  Jeg misliker ustabiliteten, men gjør alt jeg kan for at barnas samvær med mor skal bli bra.  

Mor betaler helt sikkert for lite i bidrag.  Men gjør ikke noe med det fordi jeg er redd for at hun da vil ha dem oftere og ut over hva hun egentlig ønsker.  Det vil ikke være bra for barna.  

Anonymkode: 9b10a...854

Er det din skyld at moren til barna dine er en såpass dårlig mor? Hvis du ikke mener at det er det, hvorfor tror du det er TS sin feil at denne pappaen er udugelig?

Anonymkode: 36555...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noe som også er hovedmotivasjonen til at kvinner ikke ønsker å gi fra seg dager.. 

Det er gjerne de med størst mammahjerte som har minst utdannelse og dårligst jobb og lønn. 

Bare i dag er det vel opprettet to tråder hvor 'mammahjerte' ikke ønsker at barnet skal være så mye hos far,men barna ønsker å være hos far mer. 

Anonymkode: ec91f...663

Må du rulle inn. Man blir ikke akkurat rik av barnebidrag, du. 

Anonymkode: 9e7f2...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Da forstår jeg mer.  Kanskje du må gjøre som meg, å slutte å forvente noe?  Jeg kritiserer henne aldri, men henter, bringer og legger til rette for at barna skal ha det bra hos henne.  Når hun har sagt at hun har for dårlig råd til å gi barna lørdagspizza så har jeg sendt henne penger.  Selv om jeg uka etter ser at hun er på ferie i Hellas, Italia eller Paris.  Hun om det, tenker jeg.  Det er jeg som er den heldige som har barna hos meg.  

Anonymkode: 9b10a...854

Da duller du for mye med henne. Hun bør skjerpe seg. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Da duller du for mye med henne. Hun bør skjerpe seg. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

Ikke den du siterer, men jeg gjør og gjort akkurat det samme med faren til sønnen min. Ikke for farens del, men for barnet. Barnet mitt kommer først og jeg gjør alt i min makt for at barnet og far skal ha et godt forhold - fordi det handler om barnet sitt liv. 

Nå er sønnen min tenåring. Far og sønn har et godt forhold. Det er alt som betyr noe. 

Anonymkode: 7eff2...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke den du siterer, men jeg gjør og gjort akkurat det samme med faren til sønnen min. Ikke for farens del, men for barnet. Barnet mitt kommer først og jeg gjør alt i min makt for at barnet og far skal ha et godt forhold - fordi det handler om barnet sitt liv. 

Nå er sønnen min tenåring. Far og sønn har et godt forhold. Det er alt som betyr noe. 

Anonymkode: 7eff2...051

Det er ikke mitt ansvar at faren skal ha et godt forhold til sønnen sin. Det arbeidet må han selv legge i mener jeg. 
 

Ja jeg tilrettelegger samvær, men når han aldri møter eller ikke ønsker så er det ikke på meg. Han kan ikke komme å bare kreve 50/50 og være en bitter mann etterpå. Jeg tenker på barnets beste og jeg går ikke med på en samværsordning som går utover barnet. Mannen klarer ikke å levere på skolen i tide, pakke sekken, gjøre lekser med barnet, pakke matpakke, følge med på turdager/gymtøy eller noe. Tiltross for at jeg sender med og gir beskjed. 
Har glemt å hentet barnet ved flere anledninger. Barnet kan gå hele helgen å spise lite eller ingenting. Hen ringer meg å gråter ofte. Sier pappa kjefter. Og far forteller til meg at det ikke er sant. 
 

Har gjennomgått flere år med psykisk vold og ren utnytting. Ødela økonomien min og tok rett og slett utnytte av meg. Makset kredittkortene mine og klarer ikke å betale en regning engang. 
 

Så har en god grunn til at jeg har sluttet å tilrettelegge mer for han. Han får legge inn arbeidet selv. Det får være grenser for hvor mye jeg skal tilrettelegge for en voksen mann. Han er ikke et barn. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er ikke mitt ansvar at faren skal ha et godt forhold til sønnen sin. Det arbeidet må han selv legge i mener jeg. 
 

Ja jeg tilrettelegger samvær, men når han aldri møter eller ikke ønsker så er det ikke på meg. Han kan ikke komme å bare kreve 50/50 og være en bitter mann etterpå. Jeg tenker på barnets beste og jeg går ikke med på en samværsordning som går utover barnet. Mannen klarer ikke å levere på skolen i tide, pakke sekken, gjøre lekser med barnet, pakke matpakke, følge med på turdager/gymtøy eller noe. Tiltross for at jeg sender med og gir beskjed. 
Har glemt å hentet barnet ved flere anledninger. Barnet kan gå hele helgen å spise lite eller ingenting. Hen ringer meg å gråter ofte. Sier pappa kjefter. Og far forteller til meg at det ikke er sant. 
 

Har gjennomgått flere år med psykisk vold og ren utnytting. Ødela økonomien min og tok rett og slett utnytte av meg. Makset kredittkortene mine og klarer ikke å betale en regning engang. 
 

Så har en god grunn til at jeg har sluttet å tilrettelegge mer for han. Han får legge inn arbeidet selv. Det får være grenser for hvor mye jeg skal tilrettelegge for en voksen mann. Han er ikke et barn. 
 

ts

Anonymkode: 2f03e...b38

Hvis ungen ikke får særlig med mat, ikke blir fulgt opp og får masse kjeft er det jo omsorgssvikt. 

Du skal ikke tilrettelegge for far, men for barnet. Og noen ganger innebærer det å svelge en haug med kameler. Men hvis ungen går rundt sulten og lei seg bør det jo ikke ha samvær med far, men finne andre løsninger. 

Anonymkode: 7eff2...051