Mislike/avsky mann og barn etter fødsel

[AnonymBruker]

Er førstegangsgravid. Har hatt intens fødselskrekk siden jeg var 10 år sikkert (hele livet) og videoer/historier fra kvinner som har født gjør det kun verre. 

Jo mer det nærmer seg og jeg hører om folk med ptsd og diverse etter fødsel, begynner jeg å se for meg at jeg kan mislike både mann og barn etter en traumatiserende fødsel siden de «gjorde dette» mot meg. Er en tanke som har kommet den siste tiden og klarer ikke legge den fra meg.
Kan vel nevne jeg også har slitt med å føle at JEG ikke er viktig lengre for noen etter jeg ble gravid, kan sikkert ha noe med saken å gjøre. Vet ikke helt.. lurer vel egentlig bare på om noen andre har hatt lignende tanker

Anonymkode: 5b7ca...1e8

[AnonymBruker]

Dette MÅ du snakke med noen om. Feks jordmor eller lege. For hvis du allerede har peilet deg inn på dette tankesettet er veien kort til å mate det negative. 

Anonymkode: 1c95f...47e

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen på en måte. Det er jo noe i det, for i møte med helsevesenet så kjenner man seg fort som en inkubator. Så snart babyen er ute så er det ikke så nøye med mor, følte jeg i alle fall. Jeg ble dessverre skadet under fødselen og noen ganger får jeg irrasjonelle tanker om at det er barnet mitt sin feil. Det er det jo ikke, det er sånt som skjer noen ganger. Kanskje litt jordmoren sin feil.

Anonymkode: 0902a...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette MÅ du snakke med noen om. Feks jordmor eller lege. For hvis du allerede har peilet deg inn på dette tankesettet er veien kort til å mate det negative. 

Anonymkode: 1c95f...47e

Føler ikke det er et alternativ. Er på vikarlege nummer hvemvet på noen mnd, og fra helsestasjon fikk jeg beskjed om at kontroller osv tas hos lege til etter uke 20 så noen jordmor har jeg ikke.

Har også tidligere vært innom vop, snakket med andre psykologer osv mtp depresjon og diverse. Aldri fått noe som helst ut av å snakke med noen, å snakke med noen endrer ikke min situasjon..

 

Anonymkode: 5b7ca...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler ikke det er et alternativ. Er på vikarlege nummer hvemvet på noen mnd, og fra helsestasjon fikk jeg beskjed om at kontroller osv tas hos lege til etter uke 20 så noen jordmor har jeg ikke.

Har også tidligere vært innom vop, snakket med andre psykologer osv mtp depresjon og diverse. Aldri fått noe som helst ut av å snakke med noen, å snakke med noen endrer ikke min situasjon..

 

Anonymkode: 5b7ca...1e8

Hadde kontroll hos jordmor helt til fødsel. Det bør du kreve.

Anonymkode: 16ac1...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kjenner meg litt igjen på en måte. Det er jo noe i det, for i møte med helsevesenet så kjenner man seg fort som en inkubator. Så snart babyen er ute så er det ikke så nøye med mor, følte jeg i alle fall. Jeg ble dessverre skadet under fødselen og noen ganger får jeg irrasjonelle tanker om at det er barnet mitt sin feil. Det er det jo ikke, det er sånt som skjer noen ganger. Kanskje litt jordmoren sin feil.

Anonymkode: 0902a...1f8

Takk for dette svaret.. føler meg ikke så alene i det minste. 
Forberedt på å bli behandlet som en inkubator av helsevesen osv, min redsel går mer på at jeg vil bli/kjenner på å bli nedprioritert av mann, egne foreldre osv. må vel kanskje også nevne at mine egne foreldre egentlig aldri prioriterte eller var der for meg da jeg vokste opp heller.

Anonymkode: 5b7ca...1e8

[Sprudlesann]

Det er mulig å få hjelp for dette på sykehuset. Ikke la deg avspise med å prate med jordmor i kommunen eller med fastlege/fastleges vikar. Be om henvisning til gynekolog eller jordmor som jobber med fødselsangst. 

Er det noe ved fødselen som du tror kan gjøres noe med? De har MYE tilbud på sykehuset for dem med fødselsangst. I alle fall fikk jeg slike tilbud og tror dermed det bør være tilgjengelig for deg også. Inkludert planlagt keisersnitt, igangsatt fødsel fra uke 39 med tidlig epidural og ulralydkontroll av størrelse og leie av babyen i forkant, lovnad om enten naturlig fødsel eller direkte konvertering til keisersnitt (altså ikke vakuum eller mye styring osv). 

[AnonymBruker]

Sprudlesann skrev (11 minutter siden):

Det er mulig å få hjelp for dette på sykehuset. Ikke la deg avspise med å prate med jordmor i kommunen eller med fastlege/fastleges vikar. Be om henvisning til gynekolog eller jordmor som jobber med fødselsangst. 

Er det noe ved fødselen som du tror kan gjøres noe med? De har MYE tilbud på sykehuset for dem med fødselsangst. I alle fall fikk jeg slike tilbud og tror dermed det bør være tilgjengelig for deg også. Inkludert planlagt keisersnitt, igangsatt fødsel fra uke 39 med tidlig epidural og ulralydkontroll av størrelse og leie av babyen i forkant, lovnad om enten naturlig fødsel eller direkte konvertering til keisersnitt (altså ikke vakuum eller mye styring osv). 

Seriøst, er det sant? Kan man få sånne løfter? Jeg er dritredd for ny vakuumfødsel og baluba.

Anonymkode: 0902a...1f8

[AnonymBruker]

Hm. Den vinklingen har faktisk aldri slått meg. Jeg klaget en del på mannen gjennom en kjip graviditet og særlig gjennom en hard fødsel. Men komplikasjonene som oppsto og gjorde livet mitt ganske kjipt etter fødsel, de la jeg utelukkende skylden for på sykehuset. Det falt meg ikke inn at det skulle være hverken mannen eller babyens feil. 

Jeg ville snakket med jordmor om dette. Og hatt litt fokus på det, at hvis det skulle skje noe så er dette noe du er bekymret for. 

Anonymkode: 06889...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hm. Den vinklingen har faktisk aldri slått meg. Jeg klaget en del på mannen gjennom en kjip graviditet og særlig gjennom en hard fødsel. Men komplikasjonene som oppsto og gjorde livet mitt ganske kjipt etter fødsel, de la jeg utelukkende skylden for på sykehuset. Det falt meg ikke inn at det skulle være hverken mannen eller babyens feil. 

Jeg ville snakket med jordmor om dette. Og hatt litt fokus på det, at hvis det skulle skje noe så er dette noe du er bekymret for. 

Anonymkode: 06889...92b

Jeg tenker kanskje slik fordi fødselsangsten tidligere hadde fått meg til å falle til ro med at jeg aldri ville ha barn. Til jeg møtte han jeg er med nå og skal ha mitt første barn som 32åring. For meg er vinklingen naturlig ettersom; ingen mann og barn=ingen traumatisk fødsel. 
 

 

Anonymkode: 5b7ca...1e8

[AnonymBruker]

Sprudlesann skrev (14 timer siden):

Det er mulig å få hjelp for dette på sykehuset. Ikke la deg avspise med å prate med jordmor i kommunen eller med fastlege/fastleges vikar. Be om henvisning til gynekolog eller jordmor som jobber med fødselsangst. 

Er det noe ved fødselen som du tror kan gjøres noe med? De har MYE tilbud på sykehuset for dem med fødselsangst. I alle fall fikk jeg slike tilbud og tror dermed det bør være tilgjengelig for deg også. Inkludert planlagt keisersnitt, igangsatt fødsel fra uke 39 med tidlig epidural og ulralydkontroll av størrelse og leie av babyen i forkant, lovnad om enten naturlig fødsel eller direkte konvertering til keisersnitt (altså ikke vakuum eller mye styring osv). 

Jeg vet liksom ikke om noe som helst mtp tilbud og hva som kan gjøres osv utenom planlagt keisersnitt siden jeg har en venninne som fikk det. Jeg synes da keisersnitt høres minst like jævlig/skremmende ut så tror ikke det hadde hjulpet meg noe.. tidlig epidural hadde kanskje hjulpet, jeg vet ærlig talt ikke.. Aner heller ikke hva vakuum vil si? Og får en følelse det ikke er noe jeg burde Google fordi det bare vil gi meg mer angst heh..

Anonymkode: 5b7ca...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet liksom ikke om noe som helst mtp tilbud og hva som kan gjøres osv utenom planlagt keisersnitt siden jeg har en venninne som fikk det. Jeg synes da keisersnitt høres minst like jævlig/skremmende ut så tror ikke det hadde hjulpet meg noe.. tidlig epidural hadde kanskje hjulpet, jeg vet ærlig talt ikke.. Aner heller ikke hva vakuum vil si? Og får en følelse det ikke er noe jeg burde Google fordi det bare vil gi meg mer angst heh..

Anonymkode: 5b7ca...1e8

Hehe nei, ikke google det

Anonymkode: 0902a...1f8