barn som bor med foreldre som elsker hverandre

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet mitt lurt på dette, hvordan er det for barn som vokser opp med foreldre som elsker hverandre og viser dette hverdag? lite diskusjon/krangel i forholde, jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å oppnå med spm. men ønsker alle svar og ingen svar er feil

Anonymkode: 4b24a...480

[Sofakona]

Skjønner ikke helt spørsmålet...men bra? Jeg har selv vokst opp med foreldre som elsket hverandre... kysset og hadde det bra sammen..og ja de kranglet innimellom. Det har jo formet meg, selv er jeg gift med mannen min i 18 år og vi har 2 barn. Vi kysser, koser og ruller med hverandre foran barna. Og krangler litt og diskutere.  Vi mener det er viktig at barna ser hvordan vi behandler hverandre...og at alt ikke er dans på roser 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke den erfaringen selv, men ser det hos noen jeg kjenner godt. Deres barn er trygge på seg selv. Ingen problemer og kommer hjem til foreldrene så ofte de har muligheten. 
 

De har mange venner og er populær. De er voksne nå, og har møtt foreldrene. De er kjempesøte og superbarnslige. De bryr seg ikke om hva andre tenker. Det er mye kos og klemmer fra den kanten. Intimsone kjenner de ikke til og det er uvant for meg som aldri har opplevd en slik omsorg i barndommen. Alt i alt er de gode mennesker. 
 

 

Anonymkode: 82eae...c62

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hva du legger i at foreldrene viser at de elsker hverandre hver dag, mine var ikke sånn at de ga hverandre mange kjærtegn hver dag. Men pappa ga alltid kyss til mamma når han kom hjem fra jobb, de omtalte hverandre som «gutten/jenta mi». Det var mye latter og humor mellom de. De diskuterte/kranglet innimellom, men aldri når vi barna var til stede. Om de var sure på hverandre så lot ikke vi barna merkes noe av det. Jeg husker en trygg og god oppvekst, aldri redd for at foreldrene mine skulle gå ifra hverandre. Følte at hjemmet var veldig harmonisk (og det sa vennene mine våres også), og det er det fremdeles. Får alltid en ro over meg når jeg kommer hjem til mamma og pappa, og jeg er godt voksen med egne barn nå. Foreldrene mine har vært sammen i over 40 år nå 😊

Anonymkode: 03291...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har hele livet mitt lurt på dette, hvordan er det for barn som vokser opp med foreldre som elsker hverandre og viser dette hverdag? lite diskusjon/krangel i forholde, jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å oppnå med spm. men ønsker alle svar og ingen svar er feil

Anonymkode: 4b24a...480

Tja.. hva skal man si? Mine foreldre er veldig gode mennesker. Trygge, stabile, viste mye kjærlighet til hverandre. Husker pappa som veldig forelsket i mamma, det er han fremdeles nå i 70-årene. Men jeg har jo hatt mine utfordringer likevel. Mye angst, dårlig selvtillit, tunge tanker osv.  jeg bærte det inni meg, mamma sa på meg som et veldig snilt og intelligent barn, men jeg gråt meg faktisk i søvn hver natt.

Men det har kanskje reddet meg likevel at jeg har en trygghet med meg hjemmefra?

Vi barna har vært veldig på at vi ønsket en ektefelle som pappa (eller blir en ektefelle som pappa for brødrene mine) og alle barna har trygge, gode ekteskap, veldig likt mamma og pappa sitt. Jeg er 100 % trygg på at mannen min elsker meg akkurat som jeg er.

Anonymkode: 594fc...d0d

[AnonymBruker]

Det var jo bra, de har vært gode forbilder i slik henseende, jeg etablerte meg ikke selv før jeg møtte en jeg tenkte jeg kunne leve med resten av livet. Vi har et ganske likt forhold som mine foreldres, uten tvil, lite krangel, mye omtanke og høflighet/raushet i hverdagen, ikke sjalusi, ikke usikkerhet. Svigerforeldrene mine var også lykkelig gift, så mannen har samme erfaring. 
I de små tingene så er det sånne saker som at en av oss står opp om morgenen og henter avisa og en kopp kaffe til den andre, og spør om han/hun har sovet godt. Gir hverandre klemmer. Sier god natt og god morgen og god dag og hadet når vi går. Er aldri ufine mot hverandre. Sier unnskyld hvis vi såret/er ubetenksomme/ har en dårlig dag. 

Anonymkode: f63ed...07d

[AnonymBruker]

Veldig fint. Hjalp meg null da jeg skulle finne noen selv, har vært i to voldelige forhold. 

Anonymkode: 47c8a...4c6

[kri.star]

Jeg tror det er litt vanskelig å svare på, for jeg kjenner ikke til alternativet. Jeg har bare levd med foreldre som har elsket hverandre, kranglet lite, klemt og nusset. 

Men, jeg har hatt en god oppvekst med gode foreldre som alltid har hatt ryggen min. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Sofakona said:

Skjønner ikke helt spørsmålet...men bra? Jeg har selv vokst opp med foreldre som elsket hverandre... kysset og hadde det bra sammen..og ja de kranglet innimellom. Det har jo formet meg, selv er jeg gift med mannen min i 18 år og vi har 2 barn. Vi kysser, koser og ruller med hverandre foran barna. Og krangler litt og diskutere.  Vi mener det er viktig at barna ser hvordan vi behandler hverandre...og at alt ikke er dans på roser 

Det gjaldt meg og det var også slik for min mann. 
Ungene får med seg at vi ikke alltid er enige. De får også med seg at det ikke endrer noe, vi oppfører oss respektfullt mot hverandre, og slutter ikke å elske hverandre av den grunn. 

Anonymkode: eb929...3a7

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp slik, men forstår ikke helt spørsmålet. Utover at det var en trygg barndom. 

Først og fremst har det vel lært meg hva jeg selv så etter i en partner. Og har nå vært i et kjærlig og godt forhold i 20 år. 

Anonymkode: 2cd09...e64