Angst og «uvirkelighet» etter fødsel. Hjelp

[Anonym2203]

Hei.

Før svangerskapet slet jeg med angst og irritabel tarm. Har emetofobi (angst for å kaste opp). 
i svangerskapet ble ibs’en mye bedre. Merket nesten ikke noe til den.

Jeg trodde kroppen min skulle bli mye bedre etter fødsel, men jeg tok feil. Fødte for 9 dager siden.
Jeg sliter så med angst. Emetofobien har blitt værre. Jeg forbinder snø og vinter med omgangssyke, så når det snødde i natt ble jeg så ekkel i kroppen. Alt av disse sansene jeg forbinder med sykdom har blitt værre. Om jeg skal si det på den måten… Og dette går utover magen min igjen pga tarmproblemene. Så det blir en ond sirkel. 
Jeg har også angst for å besvime eller miste kontrollen… Nå må jeg passe på en liten en som blir prioritert før meg. Så hvis både meg og baby er sultne, må jeg prioritere baby først. Og jeg ender opp med lavt blodsukker og blir svimmel…

Jeg føler samboer oppfører deg annerledes etter fødsel også, men han sier han er den samme gamle. Det har vel sikkert noe med hormonene å gjøre?😮‍💨 

Jeg har også blitt litt deprimert, da hverdagen aldri blir slik den var før pga baby. Så tenker mye på dette. 

Jeg får også så utrolig lite søvn pga våken baby. Vet ikke om dette har noe å si på angst og plager…

 

Noen som har hatt det slik? Blir det bedre? Er det noe jeg kan gjøre for å få det bedre? 🥹
 

(Skal snakke litt med helsepersonell om dette, så trenger derfor ikke råd om det)

[~white lady~]

Har du gått i behandling for plagene dine? Det er kanskje ikke dumt å be om henvisning til DPS, spesielt om du kjenner på en begynnende depresjon i tillegg. Spedbarn er avhengig av at omsorgspersonen er i stand til «følelsesmessig inntoning» for en sunn utvikling, så fødselsdepresjon hos den voksne skal tas alvorlig.

Vær åpen om det som kjennes utfordrende for deg, og husk at samboeren din har et like stort ansvar for babyen som du har. Det betyr at han kan ta over permisjonen ved behov, om du blir sykemeldt.

Det er bedre å forebygge enn å brannslukke.

[AnonymBruker]

Søvnmangel har enormt mye å si jo. Selv de som aldri har slitt med angst blir til slutt sprø av langvarig søvnmangel.

 

Anonymkode: 8783b...db4

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke om dette kommer til å hjelpe deg overhodet, men jeg synest det er interessant det du sier om at du ble bedre med IBS under svangerskapet, men at det nå ble verre etter fødsel.

Dette har rett og slett med hormoner å gjøre, hormoner spiller en utrolig stor rolle på kvinners (kroniske) sykdommer,  det blir bare snakket så lite om, og det er ganske vanlig at mange opplever bedring under svangerskapet, men dessverre enn forverring rett etter fødsel. Den gode nyheten er at du ikke er i normalstand med hormoner etter fødsel, så dersom det er noen trøst så kommer det til å stabilisere seg etter hvert.

Anbefaler å høre på podcasten om Kvinnehelse - Femihelse, der jeg hørte om dette. Linker ved en episode der en lege forteller om at hun fikk ME rett etter fødsel og hvordan hormonene trolig spilte en stor rolle til hvorfor MEen ble utløst rett etterpå. Hun snakker også om at hun gradvis har fått forbedring gjennom kostholsdiett, og andre behandlingsmetoder hun prøver. Nå sliter hun ikke med akkurat det samme som deg, men det henger sammen med hormoner, så jeg tenker det verdt å høre på: 

 

Anonymkode: 688f9...8fd

[AnonymBruker]

Du har mye hormoner i sving nå, og i kombinasjon med for lite søvn er det ikke rart at plagene dine forsterkes. Dette vil bli bedre etterhvert, de første ukene er fullstendig unntakstilstand for mange. Bra at du skal ta det opp med helsepersonell! Du har krav på psykisk oppfølging, det må du bare utnytte! Ellers må samboer ta litt mer tak sånn at du kan få hente deg inn mtp søvn. 

Anonymkode: cfa47...798

[AnonymBruker]

De første ukene er heftige! Vær ærlig med helsestasjonen/lege så får du forhåpentligvis den oppfølgingen du trenger ❤️ jeg hadde hverken angst eller depresjon i utgangspunktet, men barseltiden tok knekken på meg! Håper du finner utav det❤️

Anonymkode: b9a43...f66