Ny jobb. Hvordan håndtere kollegaer som stiller private spørsmål eller lager drama? 🤨

[AnonymBruker]

Jeg jobber som ringevikar der. Kommer og går. Jeg er der for å jobbe, ikke for vennskap, baksnakking eller "hun sa det, han sa det" 6th grade barnehage. En av kollegaene, da hun så meg for første gang, spurte med en gang: "Hvor bor du? Har du barn? Hvorfor har du ikke barn?"....Jeg bare...."Ehhh...Vet du hva, slike spørsmål er private og det gjør meg ukomfortabel". Hun ble sur og sluttet å hilse på meg. En annen kollega kommer til meg og sier "Per sa at Anne er sånn og Anne sa....Irene sa at Per....Ville bare fortelle deg det". Hvorfor? Noen lever tydeligvis av drama og baksnakking på jobb eller trenger ei sånn bla bla venninne, men jeg er der for å jobbe! Inn og ut. Sier man fra til sånne mennesker, blir de sure. 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

Smil, si noen hyggelige ord, og unngå å svare på spørsmål du ikke vil svare på så smidig som mulig. Vet det ikke er lett, men tull det bort og si feks «hehe, det var jo private spørsmål» i stedet for å være så direkte å si du blir ukomfortabel. Bare jatt med, uten å svare på noe. Og ikke vær med på sladring. Hvis noen sladrer prøv å vri samtalen over på noe annet. På den måten er du ikke dømmende. Helt greit at du ikke liker private spm og sladder, men du trenger ikke si det direkte. Det er sikkert noe de ikke liker så godt ved deg heller, men de trenger ikke si det. Når du ikke er med på sånne samtaler slutter de nok med det snart ( overfor deg). 

Anonymkode: 1a7c0...6a4

[AnonymBruker]

Ikke svar på det bare. Du er på jobb for å tjene til livets opphold, ikke for å få venner.

 

Hun får bare bli sur rett og slett. Når det gjelder drama er du bare nøytral. Du tar ingen sin side.

Anonymkode: c326f...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke svar på det bare. Du er på jobb for å tjene til livets opphold, ikke for å få venner.

 

Hun får bare bli sur rett og slett. Når det gjelder drama er du bare nøytral. Du tar ingen sin side.

Anonymkode: c326f...0ad

Problemet er at når de blir sure, kan de gå til sjefen og si noe om meg, og da får jeg kanskje ikke mer jobb. Det er det jeg tenker på. 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

Man bør holde seg høflig og vennlig, men sette klare grenser. Om du ikke er høflig og hyggelig, kan det bli dårlig stemning, og det kan følge deg til videre jobber. 

Private spørsmål: "Jeg er ikke så komfortabel med å prate om så private ting. Kan vi heller prate om "noe du faktisk vil prate om, hva så du på tv i går, osv". Si det med et smil, ingen grunn til å være krass. 

Sladder. "Jeg er ikke komfortabel med å prate om folk bak ryggen på dem. ", og så prater du om noe annet, eller forlater samtalen. 

Anonymkode: fff35...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er at når de blir sure, kan de gå til sjefen og si noe om meg, og da får jeg kanskje ikke mer jobb. Det er det jeg tenker på. 

Anonymkode: 3e143...1c9

Da er de utrolige barnslige. Sjefen burde ikke gi deg sparken eller gi mindre jobb pga Per er sur for at du ikke vil høre på sladder. Da er han/hun i så fall uprofesjonell

Anonymkode: c326f...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er de utrolige barnslige. Sjefen burde ikke gi deg sparken eller gi mindre jobb pga Per er sur for at du ikke vil høre på sladder. Da er han/hun i så fall uprofesjonell

Anonymkode: c326f...0ad

Også kan det være lurt å fortelle sjefen om situasjonen. Si hvordan arbeidsmiljø er for deg. Hvis det viser seg at Per forteller ting, så kan sjefen ha deg inn på en rolig samtale for å høre din versjon av hva som har skjedd, ikke har skjedd osv.

Anonymkode: c326f...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man bør holde seg høflig og vennlig, men sette klare grenser. Om du ikke er høflig og hyggelig, kan det bli dårlig stemning, og det kan følge deg til videre jobber. 

Private spørsmål: "Jeg er ikke så komfortabel med å prate om så private ting. Kan vi heller prate om "noe du faktisk vil prate om, hva så du på tv i går, osv". Si det med et smil, ingen grunn til å være krass. 

Sladder. "Jeg er ikke komfortabel med å prate om folk bak ryggen på dem. ", og så prater du om noe annet, eller forlater samtalen. 

Anonymkode: fff35...e9a

Samtalen jeg viser til kunne jeg ikke forlate. Jeg satt ved bordet, drev med papirarbeid, hun kom bort til meg, satte seg ned og bla bla om andre kollegaer. Etterpå kom flere personer inn, men hun ga seg ikke. Da jeg spurte "hvorfor forteller du meg dette?", gikk hun i forsvar og bare "beklager, jeg skulle bare fortelle deg...", sånn passiv-agressiv, og det ble de andre vitner til. Hun provoserer en reaksjon, altså, og når hun får den, er hun plutselig "stakkar" som "bare skulle fortelle" om unødvendig drama 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Samtalen jeg viser til kunne jeg ikke forlate. Jeg satt ved bordet, drev med papirarbeid, hun kom bort til meg, satte seg ned og bla bla om andre kollegaer. Etterpå kom flere personer inn, men hun ga seg ikke. Da jeg spurte "hvorfor forteller du meg dette?", gikk hun i forsvar og bare "beklager, jeg skulle bare fortelle deg...", sånn passiv-agressiv, og det ble de andre vitner til. Hun provoserer en reaksjon, altså, og når hun får den, er hun plutselig "stakkar" som "bare skulle fortelle" om unødvendig drama 

Anonymkode: 3e143...1c9

Hvis du kommer borti samme situasjon igjen, så gi det minst mulig oppmerksomhet. Bare vis at det er av NULL interesse for deg. 

Anonymkode: c4c42...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Samtalen jeg viser til kunne jeg ikke forlate. Jeg satt ved bordet, drev med papirarbeid, hun kom bort til meg, satte seg ned og bla bla om andre kollegaer. Etterpå kom flere personer inn, men hun ga seg ikke. Da jeg spurte "hvorfor forteller du meg dette?", gikk hun i forsvar og bare "beklager, jeg skulle bare fortelle deg...", sånn passiv-agressiv, og det ble de andre vitner til. Hun provoserer en reaksjon, altså, og når hun får den, er hun plutselig "stakkar" som "bare skulle fortelle" om unødvendig drama 

Anonymkode: 3e143...1c9

Da er det ikke rart hun gikk i forsvar... 

"Beklager, jeg er ikke komfortabel med å prate om folk når de ikke er tilstede." er et langt mer diplomatisk svar, som samtidig setter grensen. 

Anonymkode: fff35...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis du kommer borti samme situasjon igjen, så gi det minst mulig oppmerksomhet. Bare vis at det er av NULL interesse for deg. 

Anonymkode: c4c42...1b2

Takk! 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da er det ikke rart hun gikk i forsvar... 

"Beklager, jeg er ikke komfortabel med å prate om folk når de ikke er tilstede." er et langt mer diplomatisk svar, som samtidig setter grensen. 

Anonymkode: fff35...e9a

Jeg kan prøve dette. Er det ok å si "Jeg er opptatt nå, vi kan snakke senere" og gå derfra? 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Også kan det være lurt å fortelle sjefen om situasjonen. Si hvordan arbeidsmiljø er for deg. Hvis det viser seg at Per forteller ting, så kan sjefen ha deg inn på en rolig samtale for å høre din versjon av hva som har skjedd, ikke har skjedd osv.

Anonymkode: c326f...0ad

Skal jeg fortelle det nå eller når de eventuelt forteller han at jeg er "uhøflig"? 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan prøve dette. Er det ok å si "Jeg er opptatt nå, vi kan snakke senere" og gå derfra? 

Anonymkode: 3e143...1c9

Det virker jo, men det er lite effektivt. Da skjønner hun ikke at hun ikke skal ta dette opp neste gang hun treffer deg, og det er ikke alle anledninger du bare kan reise deg å gå. 

Det beste er å kommunisere grensen til henne. Som med "Jeg er ukomfortabel med å prate om andre bak ryggen deres. Jeg ønsker ikke å bidra til baksnakking". Sagt hyggelig, ikke surt og anklagende og "shamende". Hun blir gjerne furt der og da, men da har du ihvertfall sagt ifra på en skikkelig måte. 

Anonymkode: fff35...e9a

[AnonymBruker]

Det å fortelle om hvor man bor, barn, gift, samboer osv er jo helt normalt smaltalk. Skjønner du blir ansett som tar om du ikke kan uttale deg om slikt. 

Ellers sier du "jeg syntes det er vanskelig å snakke om andre som ikke er tilstede. Det er hyggelig at du ønsker få prate med meg men jeg er desverre litt opptatt. Må forte meg med xx xxx xx "

Anonymkode: b0302...761

[AnonymBruker]

Jeg har forøvrig vært borti det samme, og fått det bedre ved å faktisk sette grenser og si ifra hva jeg er komfortabel  og ikke med å snakke om. Man får langt mer respekt om man setter grenser, enn om man bare er unnvikende og passiv-aggressiv i møte med slikt. 

Men det er en treningssak. Å sette grenser direkte, er ikke alltid komfortabelt, men det er derimot det mest effektive og profesjonelle å gjøre. 

Jeg hadde blant annet en kollega som spurte intime spørsmål om svangerskap og fødsel, og da måtte jeg si ifra at jeg synes det var for privat å snakke om på jobb. Helt ok, han ble litt flau, men jeg gikk rett over til å prate om en kul serie jeg hadde sett i helgen, som om ingenting var kleint, og så var alt ok. Og han spurte aldri om noe sånt igjen. 

Jeg har også sagt ifra om klaging, at jeg ikke ønsker å sitte hele lunsjen og høre på syting om den sammen saken dag inn og dag ut. Ikke formulert slik, da Men som "Jeg merker jeg blir sliten av å snakke om denne saken i lunsjen hver dag. Det er ikke noe vi kan gjøre med den, og da ønsker jeg å heller prate om noe som ikke er så negativt. Skal vi heller prate om <annet emne> i stedet?"

Anonymkode: fff35...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det virker jo, men det er lite effektivt. Da skjønner hun ikke at hun ikke skal ta dette opp neste gang hun treffer deg, og det er ikke alle anledninger du bare kan reise deg å gå. 

Det beste er å kommunisere grensen til henne. Som med "Jeg er ukomfortabel med å prate om andre bak ryggen deres. Jeg ønsker ikke å bidra til baksnakking". Sagt hyggelig, ikke surt og anklagende og "shamende". Hun blir gjerne furt der og da, men da har du ihvertfall sagt ifra på en skikkelig måte. 

Anonymkode: fff35...e9a

Men hun er en av dem som "rapporterer" om ALT til sjefen, og hun som fast ansatt har jo mer "makt" enn meg, så hvis hun forteller til sjefen at jeg er..  something, tror sjefen på henne, eller kanskje ikke tror helt, men begynner å lure. Jeg er dyktig og sjefen trenger min kompetanse, jeg vet det, men jeg ønsker ikke å være avhengig av at disse dramaqueene skal like meg for å beholde jobben. 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det å fortelle om hvor man bor, barn, gift, samboer osv er jo helt normalt smaltalk. Skjønner du blir ansett som tar om du ikke kan uttale deg om slikt. 

Ellers sier du "jeg syntes det er vanskelig å snakke om andre som ikke er tilstede. Det er hyggelig at du ønsker få prate med meg men jeg er desverre litt opptatt. Må forte meg med xx xxx xx "

Anonymkode: b0302...761

Nei, det er faktisk ikke ok å spørre folk om de har barn og "hvorfor ikke?". Å sørre om noen har barn, kan være normalt og innafor, men jeg synes man bør unngå det. Å spørre folk HVORFOR de ikke har barn/har barn, derimot, er helt fullstendig bak mål. 

Men poenget er altså at en selv bestemmer hva en er komfortabel med, og om man føler seg ukomfortabel med et emne, så kan man fint si ifra om det, på en hyggelig og høflig og respektfull måte. 

Anonymkode: fff35...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det å fortelle om hvor man bor, barn, gift, samboer osv er jo helt normalt smaltalk. Skjønner du blir ansett som tar om du ikke kan uttale deg om slikt. 

Ellers sier du "jeg syntes det er vanskelig å snakke om andre som ikke er tilstede. Det er hyggelig at du ønsker få prate med meg men jeg er desverre litt opptatt. Må forte meg med xx xxx xx "

Anonymkode: b0302...761

Er det normalt å spørre "Har du barn? Hvorfor ikke?" når du ser noen for FØRSTE gang? I don't think so 

Anonymkode: 3e143...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hun er en av dem som "rapporterer" om ALT til sjefen, og hun som fast ansatt har jo mer "makt" enn meg, så hvis hun forteller til sjefen at jeg er..  something, tror sjefen på henne, eller kanskje ikke tror helt, men begynner å lure. Jeg er dyktig og sjefen trenger min kompetanse, jeg vet det, men jeg ønsker ikke å være avhengig av at disse dramaqueene skal like meg for å beholde jobben. 

Anonymkode: 3e143...1c9

Da må du nesten bare ta det med sjefen. Om hun rapporterer ALT til sjefen, kan hun også rapportere at du er uhøflig og bare går hver gang hun prøver prate med deg, etc. 

Har du satt en grense på en hyggelig og respektfull måte, har ikke sjefen noe han kan ta deg på der. Det kan han derimot om du er uhøflig og passiv-aggressiv. 

Anonymkode: fff35...e9a