Du som er mann, hadde du satt pris på denne egenskapen hos en dame?

[AnonymBruker]

Hadde dere satt pris på å ha en kjæreste som brydde seg og engasjerte seg i fattigdom,barn og unge og generelt andre mennesker? Da mener jeg ikke sånn at jeg tar helt av, men at jeg snakker om det en gang i blandt fordi jeg brenner for det. Melder meg som frivillig noen ganger for å bidra for eksempel som natteravn, av og til kjøper en pølse eller annet til en som trenger/er sulten. Hadde dette vært en fin egenskap? 

Samboeren min setter ikke pris på det og blir sur hvis jeg for eksempel ønsker å legge en liten ting oppi innsamlingskurvene til de som har litetol jul, eller blir sur hvis jeg snakker om at jeg synes det er trist at mange minstepensjonister ikke har råd til middag hver dag. Han lager rett og slett en krangel med meg og sier han ikke gidder sånt negativt snakk. Selv snakker han masse negativt hele dagen. 

Jeg snakker om det kanskje et par ganger i måneden, så tar ikke helt av. 

Anonymkode: e858b...64b

[Svigermor]

Dere høres alt for forskjellige ut til å være et par.

[AnonymBruker]

Det er jo helt normalt å være sånn, og for meg er det et pluss. Jeg er kvinne da, men ja. 

Ikke morsomt med folk som snakker om depressive ting "dagen lang", men det må gå an å snakke om både det bra og det mindre bra med samfunnet og livet, og å gi noe til TV-aksjonen, ha et fadderbarn, gi noe til fattighuset eller kjøpe gatemagasin fra narkomane iblant synes jeg nærmest er forventet.

Han høres ikke ut som en bra match for deg. Det er noe grunnleggende uempatisk med greia hans, og det virker ikke som det er helt for deg.

Anonymkode: 3ff8c...d31

[BobTheNoob]

Som mann: 
Dette er en egenskap jeg hadde satt pris på! Jeg har egentlig hatt litt motsatt situasjon med min eks. Å vise empati for de som har det vanskelig er en veldig god egenskap. 

I et parforhold så er det noen ting å vurdere. Jeg beundrer de som går all-in og ofrer seg, reiser til utlandet for å hjelpe til osv. Men jeg hadde nok syntes det hadde vært krevende å leve med (for meg personlig). Men det du beskriver synes jeg bare er flott. Og så kan man godt ha en intelligent diskusjon om det er litt dobbeltmoralsk av meg å si at det er fint å bry seg om de fattige og vanskeligstilte, bare det ikke "blir for mye av det"   Fortsett å gi til innsamlinger, du, og jeg er helt enig i at det er dødskjipe forhold for minstepensjonister (og andre grupperinger)

[anonymLala]

Jeg er kvinne så skal ikke svare, men er det slik at dere har råd til dette? Kanskje an er redd for at det går på bekostning av dere som par eller økonomi. Evnt er redd for at du skal bli lurt og ikke klarer si nei?

[AnonymBruker]

anonymLala skrev (3 minutter siden):

Jeg er kvinne så skal ikke svare, men er det slik at dere har råd til dette? Kanskje an er redd for at det går på bekostning av dere som par eller økonomi. Evnt er redd for at du skal bli lurt og ikke klarer si nei?

Han har veldig god råd, jeg har ok god råd. Det at jeg en gang i blandt kjøper en pølse eller gir en 100 lapp til viktig innsamling merker han ingenting av i livet sitt. Det er ikke snakk om ofte at det går penger. Men han synes ikke jeg skal bruke tiden min på det og blir sur hvis jeg snakker om noe som ikke interesserer han og om folk han ikke kjenner.Dermed så har jeg begynt å lure på om det noe galt med det når han blir så sur. 

Ts 

Anonymkode: e858b...64b

[AnonymBruker]

"Samboeren min setter ikke pris på det....". Der har du det. Du gjør det for annerkjennelse, "se så snill jeg er" liksom. Det er ikke det samme som å bry seg på ordentlig. 

Anonymkode: 8ceb2...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

"Samboeren min setter ikke pris på det....". Der har du det. Du gjør det for annerkjennelse, "se så snill jeg er" liksom. Det er ikke det samme som å bry seg på ordentlig. 

Anonymkode: 8ceb2...53e

Neinei, der misforstår du. Med den setningen så mener jeg bare rett ut at det er noe han ikke liker med meg og lager bråk ut av, dermed så har jeg tenkt at det kanskje er en egenskap som ikke er innafor. Jeg har alltid brydd meg om andre, og gjør det selvom han ikke liker at jeg gjør det.  

Ts 

Anonymkode: e858b...64b

[c_buk]

Helt ærlig så tror jeg at jeg ville synes dette var en litt kjedelig interesse å skulle engasjere meg i. 

Det er fint å gi til veldedighet (både tid og penger). Og det er jo en fin egenskap og ha. Og jeg mener også det er uakseptabelt å bli sur på deg for at du velger å gi litt penger til slike formål.

Men utover det, og å altså skulle engasjere meg i temaet selv så ville jeg trolig kjedet meg. Men det er mitt helt ærlige svar som mann.

Det er for all del en flott egenskap, og om noe så er det jo meg som er dusten i denne sammenhengen.  

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som deg ts og hadde aldri klart å være med en mann som ikke var engasjert i det samme eller hvertfall viste litt forståelse og gadd å lytte iblandt. 

Det å ha samme verdier i livet er veldig viktig i en parrelasjon og dere to er ikke kompatible når han blir sur for at du snakker om det. Sier også en del om verdiene hans at han ikke bryr seg da..! 

Finn deg heller en mann du kan ha mange gode samtaler med om temaet, som engasjerer seg politisk og som dere kan dra på felles arrangementer og demonstrasjoner med osv I et forhold skal man utfolde seg selv og vokse sammen, ikke shutte den andre ned og være uinteressert i den andres interesser og verdier

Anonymkode: c2709...cb7

[AnonymBruker]

Når jeg må forsvare meg og være lei meg i ettertid fordi jeg valgte å snakke om at jeg synes det er trist at for eksempel mange barn vokser opp i fattigdom eller at mange pensjonister legger seg sultne, så begynner jeg å lure. Han sitter å himler med øynene og bare går midt i samtalen. Så starter han en krangel fordi jeg spør han hvorfor han gjør sånn, og jeg sitter og er lei meg etterpå. Alt fordi jeg bare snakket om noe som engasjerte meg. Og som sagt, snakker ikke så ofte om det. 

Jeg hører da på han sine ting, og viser interesse for det han snakker om og brenner for selvom ikke det kanskje opptar meg så mye.  

Ts

Anonymkode: e858b...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg må forsvare meg og være lei meg i ettertid fordi jeg valgte å snakke om at jeg synes det er trist at for eksempel mange barn vokser opp i fattigdom eller at mange pensjonister legger seg sultne, så begynner jeg å lure. Han sitter å himler med øynene og bare går midt i samtalen. Så starter han en krangel fordi jeg spør han hvorfor han gjør sånn, og jeg sitter og er lei meg etterpå. Alt fordi jeg bare snakket om noe som engasjerte meg. Og som sagt, snakker ikke så ofte om det. 

Jeg hører da på han sine ting, og viser interesse for det han snakker om og brenner for selvom ikke det kanskje opptar meg så mye.  

Ts

Anonymkode: e858b...64b

Han er en uempatisk tulling

Ikke kast bort livet ditt med å være sammen med noen som er så forskjellig fra deg! 

Du er omsorgsfull, empatisk, samfunnsinteressert og engasjert og dette er utelukkende gode egenskaper!

Anonymkode: c2709...cb7

[Gjest Vitalogy]

Solidaritet er en god egenskap, kanskje til og med en dyd. Slik sett er svaret ja.

(Tror dette blir noe annet enn i ditt tilfelle): Har opplevd stadige overflatiske "det er så mye fælt i verden"-utsagn uten innsikt eller vilje til å diskutere problematikken på et strukturelt plan. Det fikk jeg fnatt av, for å si det rett ut.

[Brunello]

Jeg skjønner ikke at dette er tema hos dere. Du kan vel bare gi uten å lage noe sak ut av det. Personlig foretrekker jeg å gi indirekte, altså til Kirkens Bymisjon i stedet for tiggeren. 

Endret 21. november 2022 av Brunello

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at dette er tema hos dere. Du kan vel bare gi uten å lage noe sak ut av det. Personlig foretrekker jeg å gi indirekte, altså til Kirkens Bymisjon i stedet for tiggeren. 

Det handler ikke om gå gi penger, men om at det skal kunne gå an å diskutere samfunnsproblemer med en partner. 

Anonymkode: c2709...cb7

[anonymLala]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Han har veldig god råd, jeg har ok god råd. Det at jeg en gang i blandt kjøper en pølse eller gir en 100 lapp til viktig innsamling merker han ingenting av i livet sitt. Det er ikke snakk om ofte at det går penger. Men han synes ikke jeg skal bruke tiden min på det og blir sur hvis jeg snakker om noe som ikke interesserer han og om folk han ikke kjenner.Dermed så har jeg begynt å lure på om det noe galt med det når han blir så sur. 

Ts 

Anonymkode: e858b...64b

Ja, skjønner. I så fall er dette en dårlig egenskap hos han. Som par skal man bygge hverandre opp, ikke tive hverandre ned. Ikke greit. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke at dette er tema hos dere. Du kan vel bare gi uten å lage noe sak ut av det. Personlig foretrekker jeg å gi indirekte, altså til Kirkens Bymisjon i stedet for tiggeren. 

Det er ikke jeg som lager noen sak. Jeg hadde for eksempel et fadderbarn i to år jeg uten at han visste det, når han fikk det med seg tilfeldig så laget han kvalm rundt det. Ellers så er jo jeg og samboer mye sammen så han får jo med seg noen ganger at jeg gjør ting som sa jeg kjøpte vanter til en mann som satt på gata og så ut som han frøs veldig på hendene. Da må jeg forklare meg i ettertid og nesten unnskylde meg. Smultringene som jeg la oppi julekurven på butikken i fjor som går til de som har det vanskelig, det startet han en heftig krangel på vei hjem om og vi var uvenner i mange timer.  Men nei, det burde ikke vært noe tema.   

Ts 

Anonymkode: e858b...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det handler ikke om gå gi penger, men om at det skal kunne gå an å diskutere samfunnsproblemer med en partner. 

Anonymkode: c2709...cb7

Ja, dette er det som er viktigst for meg, det at jeg kan snakke om de tingene som engasjerer meg i samfunnet. Det er det som sårer meg mest også, at han får meg til å bli trist og føle meg liten når jeg snakker om de tingene jeg brenner for. 

Ts 

Anonymkode: e858b...64b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det handler ikke om gå gi penger, men om at det skal kunne gå an å diskutere samfunnsproblemer med en partner. 

Anonymkode: c2709...cb7

Hva er poenget med politiske diskusjoner mellom partnere? 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, dette er det som er viktigst for meg, det at jeg kan snakke om de tingene som engasjerer meg i samfunnet. Det er det som sårer meg mest også, at han får meg til å bli trist og føle meg liten når jeg snakker om de tingene jeg brenner for. 

Ts 

Anonymkode: e858b...64b

Da må du antakelig få en partner som står lenger til venstre politisk enn han du har. Jeg gir blaffen i om kona støtter noe jeg ikke støtter, men jeg er ikke interessert i å høre hennes begrunnelse for å støtte det.