Gleder meg til han drar på jobb og gruer meg til han kommer hjem

[AnonymBruker]

Min samboer jobber 4 uker borte og 4 uker hjemme. Jeg har nå vært alene i 14 dager, og kjenner ingen savn. Når han drar så gleder jeg meg, og kjenner jeg har det bedre med meg selv når jeg er alene. De siste friperiodene hans har det vært endel ting, som har fått meg lei meg, bekymret og enormt stresset. Føler at når han er på jobb slipper jeg disse følelsene, og at det alltid er «noe» de gangene han er hjemme. Ikke småting, men alvorlige ting og ting som skaper bekymring rundt fremtiden. Hva bør jeg gjøre? Jeg elsker han og vil ikke miste han men samtidig er noe feil når jeg kjenner på dette

Anonymkode: 5a604...fde

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, har hatt det sånn iblant. Bare at min har 2/4-rotasjon. 

Jeg tror at de periodene der jeg smågruet meg til han skulle komme hjem så handlet det om at vi ikke hadde det helt bra sammen og at det var flere ting som lå og gnagde. Og at jeg visste at det kom til å bli konflikter av det. Når vi fikk ryddet noen av de bort eller livet endret seg av andre grunner, så ble det til at jeg gledet meg mer til han skulle komme hjem.

Pluss et element av at jeg faktisk trenger egentid for å ha det bra. Så også i våre gode perioder så er det sånn at jeg ikke savner han før det har gått en uke😅

 

Disse tingene, er det mulig å rydde opp i dem? Og kan dere prate om det i fredstid uten å krangle?

Anonymkode: 39537...678

[AnonymBruker]

Hadde det på samme måte med eksen som jobbet samme turnus. Trodde jeg elsket ham, men gjorde åpenbart ikke det, da jeg satt med akkurat samme følelsene som deg, og veldig mange av problemene jeg hadde i livet forsvant da jeg gjorde det slutt med ham. Glemmer aldri da han spurte om jeg gledet meg til han kom hjem, og det vrengte seg i magen da jeg måtte lyve og svare ja, for jeg gledet meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 61cb4...5b1

[AnonymBruker]

Hør på kroppen din. Dette forholdet er ikke for deg. 

Anonymkode: de69e...ad3