Til frivillig barnløse par - angrer dere?

[AnonymBruker]

Dere som er frivillig barnløse, og nå er 40/50/60 år, skjer det at dere angrer på valget dere tok? 

Anonymkode: a79fd...bc6

[AnonymBruker]

Nei, blir gladere for valget jo flere sammenhenger jeg ser småbarnsforeldre i. Og selv om vi nå kanskje hadde vært besteforeldre og ferdig med det verste, så virker det som det stilles stadig flere krav til besteforeldre også. 

Anonymkode: 9754c...199

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dere som er frivillig barnløse, og nå er 40/50/60 år, skjer det at dere angrer på valget dere tok? 

Anonymkode: a79fd...bc6

Nei. Jeg har nok av andre sine barn i livet mitt. Det mest miljøvennlige man kan gjøre er å ikke få barn. I tillegg så har jeg masse tid og penger til å gjøre det jeg vil. Og god plass i huset.

Anonymkode: 17239...f43

[AnonymBruker]

Ja, hver dag. 

Anonymkode: 18b17...d1f

[AnonymBruker]

Ja, skulle gjort nesten HVs som helst for et barn

Anonymkode: 33c6b...697

[AnonymBruker]

På et vis. Er singel, hadde forsatt hatt kjæresten om jeg hadde akseptert å få barn.

Anonymkode: b6433...dec

[AnonymBruker]

Bestemte meg allerede som 6-åring for at jeg ikke ville ha barn, og har aldri angret (er over 50 nå).

Anonymkode: c6f93...c1d

[AnonymBruker]

Ja, angrer hver dag. Jeg er 46 nå og prøver å bli fosterforelder. 

Anonymkode: 836e5...b8f

[AnonymBruker]

45 år. Og nei. Aldri vært aktuelt med barn. 

Anonymkode: d97f0...f55

[AnonymBruker]

Nei, har bare blitt mer sikker på valget etterhvert som venner og familie har blitt foreldre og etterhvert besteforeldre. 

Anonymkode: fa8d7...4ed

[minienthe]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, blir gladere for valget jo flere sammenhenger jeg ser småbarnsforeldre i. Og selv om vi nå kanskje hadde vært besteforeldre og ferdig med det verste, så virker det som det stilles stadig flere krav til besteforeldre også. 

Anonymkode: 9754c...199

Dette

Både min bedre halvdel og jeg er sånn ca i midten av førtiårene nå og blir bare mer og mer trygge på at valget om å ikke få barn var helt rett for oss.

[AnonymBruker]

Angrer. Tørr ikke si det høyt, men skulle gjort hva som helst for å ta valget på nytt.

Anonymkode: 38d09...316

[AnonymBruker]

Jeg er den klassiske stereotypen.

Skulle ikke ha barn i 20- og 30-årene. Jobbet, jobbet, jobbet. Gjorde det bra på jobb, tok etterutdanning og fortsatte å jobbe. Barn var noe jeg så på som slitsomt og unødvendig for å ha det bra.

Så kom 40-årene. Ble singel. Mannen stakk for ei yngre dame og fikk barn med henne. Prøvde IVF alene i Danmark. Lykkes ikke. Har angst for ensomhet, og det er tomt og kjedelig. Alle rundt meg har bygd opp et liv utenfor jobb, de har interesser som involverer barna sine. Noen har blitt bestemødre, og har aldri sett dem lykkeligere. Jobb er det eneste jeg har. Fordi jeg er sjef, er det ingen muligheter for at kollegaer er venner.

Angrer hver dag.

Anonymkode: 7311b...666

[AnonymBruker]

Har ikke angrep ett eneste sekund. 
Jeg har, som en annen her også var inne på, «bestandig» visst at jeg ikke ønsket meg barn. 

Anonymkode: 788fe...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ikke angrep ett eneste sekund. 
Jeg har, som en annen her også var inne på, «bestandig» visst at jeg ikke ønsket meg barn. 

Anonymkode: 788fe...bdc

Ikke angret, skulle det stå 😆

Anonymkode: 788fe...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke angret, skulle det stå 😆

Anonymkode: 788fe...bdc

Næ, tror du mente at du ikke har angrepet noen gang 😂 

Anonymkode: 7311b...666

[AnonymBruker]

Aldri angret. Er 48 nå. Jeg har forsøkt å kjenne etter og forestille meg scenarier hvor jeg har barn, men det gir meg bare en følelse av takknemlighet. Takknemlighet for at jeg har kjent meg selv godt nok til å vite at jeg heller aldri kom til å angre. Jeg kjenner veldig ofte på at jeg ikke hadde hatt overskudd eller ønsker om å forsake de fordelene jeg har. Tviler ikke et øyeblikk på at jeg ikke hadde blitt glad i de barna jeg hadde fått, men vet at det hadde gitt meg enda flere bekymringer og hadde slitt meg ut. Så nei, jeg har enda ikke følt på et fnugg av anger. 

Anonymkode: a6824...a5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bestemte meg allerede som 6-åring for at jeg ikke ville ha barn, og har aldri angret (er over 50 nå).

Anonymkode: c6f93...c1d

Lurer litt på hvordan din egen familiesituasjon var som barn, og om det er noe som trigget dette ønsket så tidlig?

Jeg dømmer ikke, om det ikke er noen grunn, men synes det er interessant å høre om hvor dette kommer fra. 

Anonymkode: 70581...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Lurer litt på hvordan din egen familiesituasjon var som barn, og om det er noe som trigget dette ønsket så tidlig?

Jeg dømmer ikke, om det ikke er noen grunn, men synes det er interessant å høre om hvor dette kommer fra. 

Anonymkode: 70581...fdd

Mitt barn sier ofte hun vil ikke ha barn, hun begynte å si det som 7-åring. Hennes tante var frivillig barnløs lenge, hadde masse dyr og det vil hun ha heller. Hun ble skuffa når tante fikk barn. Man kan se opp til andre uten at det er noe galt med familien man kommer fra. Akkurat som mange vil ha barn fra liten alder, kan man nok ikke ha lyst på barn. Vi får se om hun får barn, men mange år senere, er hun fremdeles bestemt. 

Anonymkode: bd73c...2cb

[AnonymBruker]

Forskning viser at frivillig barnløse par er de aller lykkeligste i samfunnet - og det tror jeg på. 

Anonymkode: bc779...c30