Hva innebærer det egentlig å være stemor

[AnonymBruker]

Har møtt en mann og vi treffes jevnlig. Jeg har ikke barn, han 2 under 8 år. Jeg og han har det veldig bra, vi er enige om de store tingene, verdiene, ler og koser oss, snakker veldig åpent.

Venninner ber meg tenke gjennom hva jeg går til og at som stemor så er livet som jeg kjenner det over, at jeg ikke kan reise på spontane ferier eller turer, eller sitte oppe og male til 3 om natta osv når jeg flytter inn med noen med barn, om det skjer. Det de sier sår litt tvil i meg, jeg tenker jo ikke å stikke på ferier og turer alene når jeg har kjærest, men er noe med de sier at man mister frihet over egen tid.

Stemmer det? 

Anonymkode: dc675...0f9

[AnonymBruker]

Ja du må ta hensyn når barna er der og må gjøre familieting

Anonymkode: 32db1...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har møtt en mann og vi treffes jevnlig. Jeg har ikke barn, han 2 under 8 år. Jeg og han har det veldig bra, vi er enige om de store tingene, verdiene, ler og koser oss, snakker veldig åpent.

Venninner ber meg tenke gjennom hva jeg går til og at som stemor så er livet som jeg kjenner det over, at jeg ikke kan reise på spontane ferier eller turer, eller sitte oppe og male til 3 om natta osv når jeg flytter inn med noen med barn, om det skjer. Det de sier sår litt tvil i meg, jeg tenker jo ikke å stikke på ferier og turer alene når jeg har kjærest, men er noe med de sier at man mister frihet over egen tid.

Stemmer det? 

Anonymkode: dc675...0f9

Eh… hva er det du ikke forstår? Barn må passes på ja, de kan ikke bare overlates til seg selv. Trodde du det?

Anonymkode: ced27...fff

[AnonymBruker]

Ungene er sikkert kjempefine de, verre å forholde seg til barnas mor, gjerne en sjalu drage med grønne øyne som spyr ut svovel 😉

Anonymkode: f69e6...1f5

[AnonymBruker]

Stemor-rollen er veldig utakknemlig. Du skal gjøre samme jobben som en mor, men motta en lien brøkdel av kjærligheten. 

Vær veldig lat i stemorsrollen. La far ordne alt det praktiske. Vanskelig i praksis, men vi kvinner har så lett for å skulle glede andre ved å gjøre småting for dem. De blir ikke glade for det, de merker det knapt - og etterhvert er det en selvfølge at du gjør alt. 
 

Ha fokus på å være en fars hyggelige, morsomme venninne mer enn noe annet. 

Anonymkode: 4d40b...e1e

[AnonymBruker]

Nei, samboeren min tar hånd om ungene sine. Jeg står aldri opp med de, har mitt eget liv utennom. Så hadde jeg malt til 3 og sovet til klokka 2 hadde jeg fortsatt med det. Ferier blir noe helt annen, nå er jeg aldri på ferie da, fordi jeg føler aldri at ferie er ferie. Har jeg ferie er jeg uansett bare hjemme 😄

Anonymkode: f69e6...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eh… hva er det du ikke forstår? Barn må passes på ja, de kan ikke bare overlates til seg selv. Trodde du det?

Anonymkode: ced27...fff

Nei, tenkte at det tar han og fikser selv. Ts

Anonymkode: dc675...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ungene er sikkert kjempefine de, verre å forholde seg til barnas mor, gjerne en sjalu drage med grønne øyne som spyr ut svovel 😉

Anonymkode: f69e6...1f5

Vi blir kanskje ikke gode venner, men er innstilt på at vi kan være hyggelige mot hverandre i allefall, om det kommer til det. Ts

Anonymkode: dc675...0f9

[Gjest theTitanic]

Vil si det kommer ann på mannen. Noen menn lar mor ordne mest med barna når de er sammen og lar den nye kjæresten gå over i den rollen etter brudd. Andre tar ansvar for sine barn slik som en forelder skal, og ikke bare forbli en biperson i egne barns liv. 

En mann ville fortsatt å male til 3 om natten og dra på spontane turer etter han ble stefar, men omvendt så er det forventet at kvinnen skal stå til tjeneste. Det er ikke mye likestilling i det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, tenkte at det tar han og fikser selv. Ts

Anonymkode: dc675...0f9

Du tror det ja. Hvis du har null interesse av familielivet så finner du deg en mann uten barn.

Anonymkode: ced27...fff

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (5 minutter siden):

Vil si det kommer ann på mannen. Noen menn lar mor ordne mest med barna når de er sammen og lar den nye kjæresten gå over i den rollen etter brudd. Andre tar ansvar for sine barn slik som en forelder skal, og ikke bare forbli en biperson i egne barns liv. 

En mann ville fortsatt å male til 3 om natten og dra på spontane turer etter han ble stefar, men omvendt så er det forventet at kvinnen skal stå til tjeneste. Det er ikke mye likestilling i det. 

Det er bare tull. Alle stefedre jeg kjenner inkludert min egen mann er et fullverdig medlem av familien og tar seg deres også av barna.

Anonymkode: ced27...fff

[AnonymBruker]

Hvis du er opptatt av å fortsette det frie «unkarslivet» med å male eller feste hele natten og reise på spontane turer og ferier, så flytter du ikke sammen med en mann med små barn. 

Anonymkode: ced27...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er bare tull. Alle stefedre jeg kjenner inkludert min egen mann er et fullverdig medlem av familien og tar seg deres også av barna.

Anonymkode: ced27...fff

Det er ikke tull når dette skjer alt for ofte. Far får ny frue i hus og tror at han kan jobbe 24/7 når barna er his han slik han gjorde før barnas mor fikk nok og flyttet.

Anonymkode: ac8dd...725

[AnonymBruker]

Som stemor må man innfinne seg med at barna er mannens nr 1,deres behov går foran dine. 

Anonymkode: 7fec0...4ae

[AnonymBruker]

Det kjempeglad i min kjæres barn, og de later til å sette pris på meg (både utfra det de sier og viser til meg, men også det de sier til far. Men stemor vil jeg ikke være. De har heldigvis sin mamma (som de forguder) i sitt liv, og jeg er kjæresten til pappa. Jeg vil stille opp, finne på ting med dem, vise omsorg og engasjere meg, men jeg vil likevel være "bare" pappa sin kjæreste. Men oppdraggerrollen er hans og mors rolle. Med andre ord, skulle det være greit om jeg ville sitte oppe og male til kl. 3. Feriene er det som er mest annerledes, men det går på et vis veldig fint, det også, selv om vi tiden med barna gjør ting jeg ellers ikke ville prioritert.

Anonymkode: 4e714...1c5

[AnonymBruker]

Hva hvis dere får barn sammen, skal du også da kun ta vare på ditt eget barn og han ta sine? 

Anonymkode: ced27...fff

[AnonymBruker]

Jeg er like mye mor for mine bonusbarn som jeg er med mitt barn.

Barna kommer alltid først. Selv om de har fast samvær vil dette forandre seg. Vi hadde barna 50%. Nå nesten 100% fordi de heller vil med faren og meg.

Du skal komme inn i en familie som du skal.bli en del av. Det kan være en utakknemlig "jobb" men kjærligheten jeg føler for mine bonusbarn er verdt det.

Du er ikke klar for et sånt forhold.

Anonymkode: b23e8...c0b

[AnonymBruker]

Hvis du velger denne mannen, så velger du at dere skal være en familie. I en familie er det ikke snakk om mitt og ditt. Da lever man dagliglivet sammen, med opp- og nedturer og gode og dårlige dager. Hvis man ikke vil være familie, så kan man velge å være særboere. Da deler man ikke livet på samme måte, og står friere til å bestemme over seg selv.

Jeg har levd i 25 år nå i et forhold med ett barn hver da vi møttes. Det har gått helt strålende. Vi valgte å ikke få felles barn for å ikke gjøre alt mer innviklet med logistikk osv. Det var klokt av oss. Vi visste at vi alle fire var oppriktig glade i hverandre før vi flyttet sammen. Barna våre har også som voksne svært tette bånd. Så det kan gå helt fint 🙂.

Anonymkode: be1fc...71e

[AnonymBruker]

Kjenner jeg gruer meg mest til å bare hoppe inn i familielivet på den måten, kjæresten min har jo mange års erfaring med å være far, mens jeg kommer bare inn i livet deres en dag og skal vite hva jeg gjør og hva som skjer.  Jeg har ingen erfaring med å være familie. Ts. 

Anonymkode: dc675...0f9

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver i denne tråden, tenker jeg at du ikke er klar for denne rollen. Som stemor, er du mor på deltid. Du kan ikke bare dytte ungene over på din kjæreste. Det vil aldri fungere i praksis. En lenger opp, sier det bra. Du gjør all jobben, men sitter igjen med en brøkdel av kjærligheten. Du må også finne deg i at barna er på første plass og du og dine behov, vil alltid komme etter dem. Dersom det ikke høres riktig ut for deg, er det ingen ting i veien med særboerskap. 

Det å være stemor, gå inn i en annens familie, er sjeldent veldig enkelt og er ikke helt uproblematisk.

Jeg har god erfaring med både stemødre og stefedre. Jobben min var å gjøre livet deres ganske pyton. 

Anonymkode: f809c...605