Viste mannen deres interesse under graviditet?

[AnonymBruker]

Jeg er 27 uker på vei med vår første, og begynner å føle meg overveldet og alene oppi dette. Til nå har jeg hatt alt ansvar for utstyr og klær vi har kjøpt inn, mannen har ikke vist noe interesse annet enn å vippse meg for halvparten av det jeg har kjøpt. Jeg har prøvd å få han med inn i barnebutikker for å se på utstyr, man han bare klager og vil sette seg i bilen. Jeg ber han kjenne på magen når baby sparker, men det synes han er mas.

Føler meg bare veldig alene om å glede meg til barnet kommer. Tenker det sikkert er typisk menn.. men jeg vet ingenting om hvordan det er å få en baby og det hadde hjulpet veldig om han også viste interesse for å finne ut av ting. Noen som har vært i samme situasjon? Bedret det seg når baby kom?
 

 

Anonymkode: 13c92...dc1

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er 27 uker på vei med vår første, og begynner å føle meg overveldet og alene oppi dette. Til nå har jeg hatt alt ansvar for utstyr og klær vi har kjøpt inn, mannen har ikke vist noe interesse annet enn å vippse meg for halvparten av det jeg har kjøpt. Jeg har prøvd å få han med inn i barnebutikker for å se på utstyr, man han bare klager og vil sette seg i bilen. Jeg ber han kjenne på magen når baby sparker, men det synes han er mas.

Føler meg bare veldig alene om å glede meg til barnet kommer. Tenker det sikkert er typisk menn.. men jeg vet ingenting om hvordan det er å få en baby og det hadde hjulpet veldig om han også viste interesse for å finne ut av ting. Noen som har vært i samme situasjon? Bedret det seg når baby kom?
 

 

Anonymkode: 13c92...dc1

Nei, dette er ikke typisk menn. Alle menn jeg kjenner var svært delaktige og gledet seg til å bli pappa.

[AnonymBruker]

Nei, lite. Men han er en veldig god far. 

Anonymkode: 7f84b...9ff

[AnonymBruker]

Min samboer har vært med på all utstyrshandling og har ved flere anledninger gjort mer research enn det jeg har gjort. Han holder på magen hver kveld når vi legger oss for å kjenne på bevegelser og er like spent som meg. 

Anonymkode: 060ac...5c0

[AnonymBruker]

Stort sett ganske engasjert, ja. Trålet Finn.no etter stellebord, seng, vogn, +++ Tok seg av mesteparten av det praktiske, i grunnen. Han følte at det var der han kunne gjøre størst innsats.

Anonymkode: 36ce1...195

[AnonymBruker]

Han gleder seg veldig mye, men jeg tror det er rart for han å forholde seg til et levende vesen i magen min, så han er ikke fryktelig opptatt av akkurat den. Han er vel og merke med på alt av kontroller og ultralyder (ekstra oppfølging), leser, ser på utstyr med meg og har vært med på å fikse rommet til babyen. Generelt ser han frem til at babyen faktisk er her. Han gleder seg til trilleturer, permisjon og alt som hører med. 

Anonymkode: 2d02c...212

[AnonymBruker]

Nei, for min samboer var det litt uvirkelig at det var en baby inni der 😅 Jeg husker jeg var så skuffa, for han virket så uengasjert. Men så kom babyen, og han har forgudet den lille jenta vår fra dag én og er en veldig god pappa ❤️ 

Anonymkode: 9b200...e74

[AnonymBruker]

Min var sånn, og han ble en dårlig far. Ikke vold eller noe sånt, men det ble plutselig veldig viktig at han fikk gjøre akkurat som han ville hele tiden. Ble slutt, ja.

Anonymkode: 62ca6...0a0

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er 27 uker på vei med vår første, og begynner å føle meg overveldet og alene oppi dette. Til nå har jeg hatt alt ansvar for utstyr og klær vi har kjøpt inn, mannen har ikke vist noe interesse annet enn å vippse meg for halvparten av det jeg har kjøpt. Jeg har prøvd å få han med inn i barnebutikker for å se på utstyr, man han bare klager og vil sette seg i bilen. Jeg ber han kjenne på magen når baby sparker, men det synes han er mas.

Føler meg bare veldig alene om å glede meg til barnet kommer. Tenker det sikkert er typisk menn.. men jeg vet ingenting om hvordan det er å få en baby og det hadde hjulpet veldig om han også viste interesse for å finne ut av ting. Noen som har vært i samme situasjon? Bedret det seg når baby kom?
 

 

Anonymkode: 13c92...dc1

Dette er typisk drittsekk, ikke typisk menn.

Ganske spesielt med slik oppførsel av en som skal bli pappa for første gang. Vedder på at dette ender med, at behovene hans alltid skal først - han må på trening 7 ganger i uka, han må jobbe overtid, han kan ikke kjøpe inn noen ting, han gidder ikke skifte bleie/klær, eller stå opp om natten - for han er såå sliten. Lykke til. 

Endret 20. november 2022 av kraftwerk

[AnonymBruker]

Det tok litt tid for min å venne seg til tanken, men etter OUL kom det seg. Nå skal jeg føde snart og han gleder seg masse. Pusset opp babyrommet, tatt seg av alt utstyr som trengs å kjøpes, kjøpt seg bok om å bli pappa og tar sin kommende oppgaver ved fødsel veldig alvorlig 😂 Tørrtrent på ruta til sykehuset. 

Anonymkode: a6adc...358

[AnonymBruker]

Mannen min var veldig engasjert i meg, og hva jeg trengte og ville. Han gjorde alt for at jeg skulle føle vi var to om dette, før babyen kom. Det gjør han den dag i dag, stiller opp på nettene for å ta bleieskift og trøste, selv om han skal på jobb. Ingenting er for slitsomt for han når det kommer til familien. Han var nok ikke superinteressert i klær og utstyr, sånn innerst inne,  men han var med på alt med et smil, stilte spørsmål og fant ting på nett. Det tok litt tid før jeg hadde gravidmage, i uke 30, så ingen av oss var kjempeengasjert i babyen, og det var vanskelig for han å se den eksisterte, men han koste på magen og vi kjente på spark og bevegelser hver kveld. Jeg følte meg veldig heldig og gjør det enda  

Anonymkode: 49923...65e

[Tanuki]

ja, klart, vi var jo sammen om det. Jeg var 24 og han var 30. Vi kjøpte utstyr sammen, klær etc og han var med på nesten alle undersøkelser, ul og sånn. 

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Ikke interessert i utstyr å sånn. Shopping blir min greie hehe. Holder litt på magen av og til, men ikke sånn daglig. Han sliter litt med å forholde seg til at det er en baby inni der. Tror det blir lettere når vi kommer nærmere fødsel.

Anonymkode: 84a5c...928

[RockyRose]

Min var absolutt ikkje som du beskriv, ts. Han las oppdateringane på appen, kjende på magen ofte, kjøpte plutseleg babykle sjølv osv. Med nummer 2 er det litt anleis for begge to, for då er vi jo opptatt med nr 1.

Prøvd å gjeve han litt "ansvar"? Min fekk i ansvar å skaffe/lage stellebord, sjekke opp i bilstol og sånne ting..

[AnonymBruker]

Han var veldig engasjert. Var med på alle jordmor-timer og kontroller på sykehuset, og kjøpte inn ting til baby, snakket om navn, om forventninger rundt å være foreldre osv osv. Minst like gira som meg. 

Anonymkode: 56c5f...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 27 uker på vei med vår første, og begynner å føle meg overveldet og alene oppi dette. Til nå har jeg hatt alt ansvar for utstyr og klær vi har kjøpt inn, mannen har ikke vist noe interesse annet enn å vippse meg for halvparten av det jeg har kjøpt. Jeg har prøvd å få han med inn i barnebutikker for å se på utstyr, man han bare klager og vil sette seg i bilen. Jeg ber han kjenne på magen når baby sparker, men det synes han er mas.

Føler meg bare veldig alene om å glede meg til barnet kommer. Tenker det sikkert er typisk menn.. men jeg vet ingenting om hvordan det er å få en baby og det hadde hjulpet veldig om han også viste interesse for å finne ut av ting. Noen som har vært i samme situasjon? Bedret det seg når baby kom?
 

 

Anonymkode: 13c92...dc1

Ja, med nr 1 så var det han som kjøpte vogn (brukt på finn) og ordnet "alt" i huset av seng, stellebord osv. Jeg ordnet klær. Vi hadde app og han leste nyhetsbrev ukentlig (stort sett) og fulgte med på utvikling, snakket med magen og kjente bevegelser osv. Han passet på hva jeg spiste og var vi ute googlet han ting og sjekket om det var trygt. 

Nr 2, så er han ikke så engasjert, men det plager ikke meg. Er min nr  3, så setter pris på fred, vi har alt vi trenger da det er tett mellom barna. 

Anonymkode: 50193...cdc

[AnonymBruker]

Jeg har barn med to ulike menn, og vil absolutt ikke kalle det du opplever for "typisk menn". Begge fedre til mine barn var veldig engasjert. Både i planlegging, utstyr og meg og barnet i magen. Jeg måtte på ingen måte be dem kjenne på spark. De kjente etter på eget initiativ, og lå gjerne lenge og holdt rundt magen og kommenterte begeistret hver lille bevegelse. 

Anonymkode: 66f86...cd1