Jeg tror jeg blir manipulert i forholdet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig sikker på det. Det er en skremmende oppdagelse, men jeg synes at jeg stadig ser nye tegn på det. Jeg vet ikke om det er bevisst, og jeg vil være klar på at det er mange årsaker til at man havner i de sporene man gjør som et par. Uansett, så er noe alvorlig galt med dynamikken vår. 

Jeg har i alle vår år sammen hatt lav selvtillit, lav selvfølelse. Jeg har jobbet beinhardt for å alltid være der for mine barn, det har vært det aller viktigste i livet mitt. Ifølge samboer så har verken han eller noen av barna merket det når jeg har hatt vanskelige perioder. Så jeg har på mange måter selv utslettet meg selv for å gi barna en stabil oppvekst. Jeg har hele veien følt at jeg og samboeren lever parallelle liv sammen. Han har aldri vært en som jeg har kunnet spørre om hjelp og støtte, ikke en som har tilbudt å hjelpe meg og jeg har aldri følt at han er der for meg uansett. Samtidig har det vært mye bra, men en grunnleggende følelse av at det er meg og mine barn, hans og hans barn. Jeg har mye heller spurt mine barn om hjelp til diverse enn samboeren. Likevel har jeg ikke helt klart å se helheten før dette året her. 

Dette var episoden som gjorde at jeg sakte, men sikkert har klart å se hva som foregår. I 2021 var det ene barnet mitt syk. Veldig syk. H*n endte etterhvert opp med å være nesten totalt sengeliggende, følsom for lyd og lys, skjelven, glemte ord, orket ikke snakke hele setninger, spiste måltider i sengen, sterke smerter, var selvsagt ikke på skole, tok relativt sterke medisiner. Vi ventet på en operasjon som kanskje kunne hjelpe. Time til operasjon kunne komme når som helst. Så fikk stebarnet mitt korona, men var heldigvis hos moren sin. Alt bra skulle man tro. Likevel visste jeg at samboeren skulle lage krøll. Det er det som plager meg mest, at jeg visste det før det skjedde. Hva slags forhold lever man i da? Og ja, han laget krøll. Det var plutselig kjempeviktig at barnet hans kom til oss raskest mulig. Han brukte blant annet ord som "da bestemmer du dette også da!" mens jeg sitter her og føler absolutt ikke at jeg bestemmer særlig mye og synes også at hele denne episoden ikke kunne ha andre alternativ enn at barnet var der h*n var til h*n ble frisk. Jeg har i ettertid prøvd å få ut av han hva han mente med de ordene om at jeg bestemmer, men det vet han visst ikke. Nå i ettertid bagatelliserer han hendelsen, "for det løste seg jo" etter to dager med krangling. Vi har aldri kranglet slik som denne gangen, så det var ekstremt viktig for han dette her. Var det ekstremt viktig å knekke meg fullstendig når jeg allerede var så ødelagt? En gedigen knekk så jeg aldri skulle komme meg opp igjen? Jeg aner ikke, men det førte heldigvis til en oppvåkning.

Jeg har hele tiden syntes at han sier en ting og gjør noe annet, og nå som jeg ser ting på en helt ny måte, så ser jeg taktikken hans. Den som bryter meg ned og gjør meg usikker. Vi hadde blitt enige om noe som nå skulle gjennomføres. Samboer sier at det skal ordnes idag og legger surt til "fordi det er så viktig for deg", litt hånlig. Jeg føler meg liten og prøver å forklare hvorfor det er viktig (husk at vi egentlig har blitt enige og at han selv har fremsnakket det), men sier også at jeg ikke helt vet hvorfor jeg synes det er så viktig, men at det handler vel om å ha litt orden. Så sier han "det er fordi dette er noe du ikke har kontroll over, noe du ikke har fått bestemme". Jeg blir stille/ lei meg, ganske sjokkert egentlig for vi var jo enige. Jeg setter meg ned, bøyer hodet, ser nok kuet ut. Da snur han helt om og snakker om hvor riktig og viktig dette er, en selvfølge faktisk. Da snakker han både som om ideen er hans og som at andre alternativ ikke finnes. Og det er akkurat dette han ofte gjør. Det neste han stadig gjør er å bryte det jeg tror at vi nettopp var enige om. Da har jeg valget mellom å ta det opp igjen (og han kan da igjen bruke det at jeg må bestemme) eller jeg kan la være å ta det opp, men føle meg fullstendig overkjørt og liten, for vi var jo enige og han var spesielt ivrig. 

Andre mindre ting han gjør er å ikke være interessert i det som er viktig for meg. Jeg forteller en stor nyhet, feks at jeg skal bli tante for første gang og han svarer "mhm" og ikke noe mer. Hvis jeg har vært avgårde på noe gøy eller interessant så spør han sjelden hvordan jeg hadde det. Men han forteller gjerne i detalj om sin helt vanlige dag hjemme. Han kan også ignorere meldinger fra meg når jeg er ute på noe gøy, men ser dem alltid ellers. Han kan bli sur å avbryte en "diskusjon" med "greit, da har du rett da!", selvom det handler om noe så betydelsesløst som skallet på en potet eller om folka i huset har et favorittrom å se på tv. Kjempesmå ting, som jeg og barna mine bare snakker frem og tilbake rundt, funderer mest egentlig, også skal han vinne eller ikke vinne og blir skikkelig sur om han ikke føler at han vinner. Skylder så og si alltid på andre, og skylder på andre (jobben) for at han skylder på andre. Når jeg tar opp noe jeg synes ikke fungerer, så går han rett inn i offerrollen. Legger seg i fosterstilling i senga, sier ikke et pip og det var den samtalen. Det føles også veldig manipulerende, for det er jo for å gi meg dårlig samvittighet og samtalen kom vi ikke videre med. Alternativt så bruker han mantraet at det ikke var meningen. Det var aldri meningen eller intensjonen å såre eller slikt. Men nå ser jeg at det ikke betyr noe som helst. Hvis man gjør det samme igjen og igjen, så har det ikke noe å si hva intensjonen var. De gangene han faktisk har hjulpet meg med noe, så har han veldig ofte slurvet slik at jeg får minst like mye jobb selv når jeg oppdager det, enn at jeg bare hadde gjort alt selv fra start. Han kan gå forbi sparkesykkelen til mine barn på kvelden og ikke sette den i garasjen og heller ikke si fra at den står ute. Jeg må alltid passe på meg og mine selv. Han kan også i perioder ikke låse døra til garasjen eller nede i kjelleren, slik at jeg må gå etter han å passe på at det er gjort. I tillegg til dette så blir jeg ganske enkelt ignorert på både ønsker for å gjøre det koseligere hjemme, på vedlikehold av huset og på at jeg synes at jeg har vært fullstendig overarbeidet i dette forholdet (jeg har gjort mesteparten og tryglet om vaskehjelp med jevne mellomrom). Han snakker også ned personer rundt meg som gjør bra ting for meg og snakker ned mine valg eller "særheter". Innimellom alt dette, så er det de korte periodene hvor ting fungerer. Han kan av og til hjelpe meg på en ordentlig måte. Vi kan ha det kjempefint sammen. Men det er jo selvsagt akkurat det... Da er det så mye vanskeligere å få opp øynene for manipuleringen som ligger rett foran øynene på en. 

Alt dette føles som et gedigent spill for å holde meg nede og holde meg her, og gjøre at han føler seg både bedre og best. Spesielt den runddansen med at vi er enige om noe, deretter blir jeg beskyldt for å være en diktator, for så at han snakker som om det ikke finnes andre alternativ enn det vi ble enige om. Repeat. Repeat. Repeat. 

Nå hører dere selvsagt bare min side. Hans ville vært en helt annen versjon. At han ikke mente det slik om han ble konfrontert, men antakelig ville hele dynamikken blitt beskrevet på en annen måte. Men hva tenker dere? ER jeg utsatt for ordentlig manipulering? Jeg tenker uansett å gjøre det slutt og flytte altså, men jeg føler meg så sjokkert over å oppdage at jeg kan ha levd med en manipulerende person i så mange år. Det føles trist og skremmende. Så jeg vet ikke hva jeg håper på, at dere skal bekrefte at det høres slik ut eller fortelle meg at jeg tar feil. 

Anonymkode: 697ea...2da

[BobbySocks]

Du vet at du kan gjøre det slutt med han?

[Eva-Lena]

Hvorfor holder du ut dette forholdet? Kom deg vekk snarest 

[AnonymBruker]

Jeg skal ut av forholdet. Og jeg vet at jeg har brukt ufattelig lang tid på å se dette. Men slik fungerer hjernen iblant. Men prøver å rasjonalisere det man opplever og jeg har hele tiden kikket innover på meg selv. Hvorfor ble det slik som dette, hva gjorde jeg feil, hva kan jeg gjøre annerledes. Det kan ta tid å komme ut av et slikt tankesett og se ting for hva de er. Sleng på utmattet sliten og man må bare jobbe på for å klare hverdagen, da godtar man dessverre mye. 

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

Ja jeg tenker at det du forteller er manipulering. Og kjenner igjen omtrent alt, levde altfor lenge i det selv.

Så nå som du ser det såpass tydelig, håper jeg du har mulighet til å komme deg ut av forholdet ❤

Anonymkode: ac6c4...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg skal ut av forholdet. Og jeg vet at jeg har brukt ufattelig lang tid på å se dette. Men slik fungerer hjernen iblant. Men prøver å rasjonalisere det man opplever og jeg har hele tiden kikket innover på meg selv. Hvorfor ble det slik som dette, hva gjorde jeg feil, hva kan jeg gjøre annerledes. Det kan ta tid å komme ut av et slikt tankesett og se ting for hva de er. Sleng på utmattet sliten og man må bare jobbe på for å klare hverdagen, da godtar man dessverre mye. 

Anonymkode: 697ea...2da

Forstår deg, var selv i et voldelig forhold i 5 år. Men når du først ser hvordan det er, så er du på vei ut, du kan ikke ignorere det når du har sett, og du har sett. Ikke lytt til de tvilsomme tankene som setter spørsmålstegn ved deg og hva du kunne gjort annerledes, hør på det du vet, at det ikke skal være sånn. Følg det du vet  

Anonymkode: 3abb6...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg skal ut av forholdet. Og jeg vet at jeg har brukt ufattelig lang tid på å se dette. Men slik fungerer hjernen iblant. Men prøver å rasjonalisere det man opplever og jeg har hele tiden kikket innover på meg selv. Hvorfor ble det slik som dette, hva gjorde jeg feil, hva kan jeg gjøre annerledes. Det kan ta tid å komme ut av et slikt tankesett og se ting for hva de er. Sleng på utmattet sliten og man må bare jobbe på for å klare hverdagen, da godtar man dessverre mye. 

Anonymkode: 697ea...2da

Vet akuratt hvordan du har det. 

Men det er åpenbart at han bryter deg ned ja. Det er sånne type menn som går etter sårbare damer med lav selvtillit og som ikke vil ta for mye plass, fordi da får han herse som han vil og gjøre det som passer deg uten å ta hensyn.

Når du vet til og med før det skjer at han skal lage noe krøll og bråk så har du sittet i en sirkel så lenge at du kjenner gangen i det. Og det skal ikke være sånn at man skal krangle i to dager hver gang heller. Den episoden hvor ditt barn var alvorlig syk ble han nok sjalu for at barnet ble førsteprioriteten din og fikk oppmerksomheten, sånn at han måtte trekke andre distraksjoner og stedatter og krangel inn i det for å få oppmerksomheten din igjen. Personer med narsissistiske trekk blåser i om oppmerksomheten er positiv eller negativ så lenge de kan føle seg som midtpunktet og den viktigste. 

Han er ensporet, egoistisk, lite omsorgsfull og han kjefter på deg og fremstiller deg som den det er noe galt med. Du kjenner på kroppen og forteller det selv at han driver med et spill for å bryte deg ned og holde deg i forholdet, og det er akuratt det han gjør. 

Det er en stor sorg å innse at man blir manipulert men når du har klart å gå og kommet deg på beina igjen så vil du være glad og ha det mye bedre med seg selv og selvverdet ditt! Kom deg ut før han ødelegger deg så mye at du må bruke de neste årene på terapi.. Han har tatt nok av livet og kreftene dine nå. Du fortjener noe mye bedre!

Anonymkode: c590d...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er åpenbart at han bryter deg ned ja. Det er sånne type menn som går etter sårbare damer med lav selvtillit og som ikke vil ta for mye plass, fordi da får han herse som han vil og gjøre det som passer deg uten å ta hensyn.

Slike finnes det så utrolig mange av også, det tok meg mange år i terapi å forstå det og gjøre noe med meg selv.  I dag er jeg en mye sterkere person og ser slike menn som små og svake, som må herse sånn med noen som har det ille med seg selv fra før. Og når de mennene skjønner at de ikke kommer noe vei hos meg, forsvinner de som dogg for solen. 

Anonymkode: 3abb6...af3

[AnonymBruker]

Uff TS. Skjønner dette er forferdelig krevende. Levde selv i et slik forhold, men her var det attpåtil silent treatment i dager og uker for filleting. Han skulle alltid «vinne» diskusjoner, ville aldri inngå kompromiss. Snakket til meg som om jeg var et barn:»nå skal jeg fortelle deg noe», «hadde du hørt etter på hva jeg sa», «nå skal du høre på meg» osv osv. Diskusjonene våre var som et langt år, kun han som snakket. Kunne nesten sette på en repeatknapp hver gang. All dårlig oppførsel ble begrunnet med at det var jeg som hadde trigget det, min feil. Han sa aldri unnskyld, aldri.
 

Var så sliten til slutt at jeg ble syk. Ble sykemeldt fra jobb i 4 måneder før jeg gradvis hadde energi til å vende tilbake. Gikk også i traumeterapi før og etter forholdet.
 

 ALDRI mer en slik mann!!! 10 år av livet mitt brukte jeg. Har forresten også barn, dem var han egentlig ikke interessert i det hele tatt de siste tre årene. Følte meg utrolig alene i forholdet. 

Kom deg ut, det finnes snille menn der ute. 

Anonymkode: 9c9f6...08f

[Serafina.]

Så bra du har oppdaget det og dermed kan gjøre noe med situasjonen. Jeg er glad på dine vegne for at du ønsker å flytte og dermed ta vare på deg selv og dine barn. 
Hvis du får noen reaksjoner nå når du har oppdaget hvordan forholdet ditt egentlig er så er det nok smart å ta hensyn til det, samtaleterapi eller hva det måtte være.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja jeg tenker at det du forteller er manipulering. Og kjenner igjen omtrent alt, levde altfor lenge i det selv.

Så nå som du ser det såpass tydelig, håper jeg du har mulighet til å komme deg ut av forholdet ❤

Anonymkode: ac6c4...5b8

Det blir en tung prosess, men jeg skal klare det. Jeg føler meg ganske sterk nå som jeg ser ting så tydelig. Men samtidig er det hardt. Jeg gruer meg til å såre han, ganske enkelt. 

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

Serafina. skrev (6 timer siden):

Så bra du har oppdaget det og dermed kan gjøre noe med situasjonen. Jeg er glad på dine vegne for at du ønsker å flytte og dermed ta vare på deg selv og dine barn. 
Hvis du får noen reaksjoner nå når du har oppdaget hvordan forholdet ditt egentlig er så er det nok smart å ta hensyn til det, samtaleterapi eller hva det måtte være.

Jeg går heldigvis i samtaleterapi allerede. Der hver eneste time handler om meg og samboeren. Det startet med at jeg følte meg så sint, så sint i sommer. Deretter tar jeg brukt hele høsten på å jakte på hva som er galt i forholdet vårt. Jeg blir stadig klar over hvordan jeg blir snakket til, hvordan han virker desperat etter å se meg knekke litt igjen nå som jeg lar meg påvirke mindre. 

Og takk, jeg føler meg veldig fornøyd oppi det hele. Glad for at jeg ser tydeligere hva som skjer og at jeg skal bli fri til å kunne vokse mer. 

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Var så sliten til slutt at jeg ble syk. Ble sykemeldt fra jobb i 4 måneder før jeg gradvis hadde energi til å vende tilbake. Gikk også i traumeterapi før og etter forholdet.

 

 ALDRI mer en slik mann!!! 10 år av livet mitt brukte jeg. Har forresten også barn, dem var han egentlig ikke interessert i det hele tatt de siste tre årene. Følte meg utrolig alene i forholdet. 

Kom deg ut, det finnes snille menn der ute. 

Anonymkode: 9c9f6...08f

Vi har vært sammen i ti år og jeg føler meg også utrolig alene. Og jeg har vært utslitt i forholdet vårt. Jeg har sagt til han at vi må fordele oppgaver bedre, han må bidra for jeg føler at jeg har mistet meg selv. Jeg har bare blitt borte, den glade personen jeg var. Men nå ser jeg jo at det handler om så veldig mye mer enn at han bidrar mer. 

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet akuratt hvordan du har det. 

Men det er åpenbart at han bryter deg ned ja. Det er sånne type menn som går etter sårbare damer med lav selvtillit og som ikke vil ta for mye plass, fordi da får han herse som han vil og gjøre det som passer deg uten å ta hensyn.

Når du vet til og med før det skjer at han skal lage noe krøll og bråk så har du sittet i en sirkel så lenge at du kjenner gangen i det. Og det skal ikke være sånn at man skal krangle i to dager hver gang heller. Den episoden hvor ditt barn var alvorlig syk ble han nok sjalu for at barnet ble førsteprioriteten din og fikk oppmerksomheten, sånn at han måtte trekke andre distraksjoner og stedatter og krangel inn i det for å få oppmerksomheten din igjen. Personer med narsissistiske trekk blåser i om oppmerksomheten er positiv eller negativ så lenge de kan føle seg som midtpunktet og den viktigste. 

Han er ensporet, egoistisk, lite omsorgsfull og han kjefter på deg og fremstiller deg som den det er noe galt med. Du kjenner på kroppen og forteller det selv at han driver med et spill for å bryte deg ned og holde deg i forholdet, og det er akuratt det han gjør. 

Det er en stor sorg å innse at man blir manipulert men når du har klart å gå og kommet deg på beina igjen så vil du være glad og ha det mye bedre med seg selv og selvverdet ditt! Kom deg ut før han ødelegger deg så mye at du må bruke de neste årene på terapi.. Han har tatt nok av livet og kreftene dine nå. Du fortjener noe mye bedre!

Anonymkode: c590d...0bf

Jeg føler meg heldigvis sterkere enn noen gang akkurat nå. Men jeg må selvsagt ut før jeg igjen er fast i spiralen, blind for hva som skjer. Og ja, det er en sorg, definitivt. Hvordan kan han være så egoistisk og hvorfor gjør det ikke vondt for han å såre meg? Det forstår jeg ikke. 

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Forstår deg, var selv i et voldelig forhold i 5 år. Men når du først ser hvordan det er, så er du på vei ut, du kan ikke ignorere det når du har sett, og du har sett. Ikke lytt til de tvilsomme tankene som setter spørsmålstegn ved deg og hva du kunne gjort annerledes, hør på det du vet, at det ikke skal være sånn. Følg det du vet  

Anonymkode: 3abb6...af3

Takk. Tankene er der enda, litt lengre bak bare. Senest igår kveld dukket de opp i en litt annen variant "men vi har jo begynt i parterapi nå. Tenk om han kan endre seg denne gangen? Jeg vil jo ikke flytte fra huset vårt..." Osv ... 😕

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme jeg synes innlegget var veldig vanskelig å lese, og jeg klarte ikke hente ut essensen.

Mulig du hadde veldig gode og klare eksempler inni der, men de forsvant i «tekstgrøten» for meg, så jeg fikk ikke tak på hendelser VS dine følelser. 

Men - om dere ikke har felles barn og du mistrives sterkt så er det jo ikke noe poeng i å bli. 

Anonymkode: c15bc...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg må innrømme jeg synes innlegget var veldig vanskelig å lese, og jeg klarte ikke hente ut essensen.

Mulig du hadde veldig gode og klare eksempler inni der, men de forsvant i «tekstgrøten» for meg, så jeg fikk ikke tak på hendelser VS dine følelser. 

Men - om dere ikke har felles barn og du mistrives sterkt så er det jo ikke noe poeng i å bli. 

Anonymkode: c15bc...092

Hm, det var kjedelig. Jeg så jo at det ble langt, men det er så mye som er viktig å få med. Samtidig ville jeg ikke avsløre for mye detaljer. Vi har ikke felles barn, og jeg kan jo avslutte det. Men det er vanskelig og jeg føler meg slem. Men akkurat dette innlegget skrev jeg fordi jeg har blitt så sjokkert over hvordan kommunikasjonen hans er mot meg. Nå som jeg ser det. 

Anonymkode: 697ea...2da

[AnonymBruker]

Vær stolt av deg selv for at du har klart å oppdage dette og er på vei ut! 

Anonymkode: 81f1c...0b5

[Oslodamen]

Han høres ekstremt manipulerende ut, ja. Jeg tror det skal godt gjøres å komme seg ut av en sånn måte å kommunisere på. Da må han i tilfelle ville det selv, bli bevisst hvilke dysfunksjonelle strategier han bruker og arbeide med seg selv i årevis.

Jeg har vært i to forhold med manipulerende menn, og jeg skjønte etterhvert at det til dels handlet om automatiske reflekser, der de "instinktivt" reagerte med manipulasjon, istedenfor å reflektere over sin egen oppførsel og  kommunisere åpent og direkte om hvordan de hadde det, hva de behøvde og hva de syntes var vanskelig i forholdet.

Begge to ble i bunn og grunn vanskjøttet emosjonelt som barn. Jeg tror de lærte seg disse strategiene i et forsøk på å få dekket behovene sine, siden foreldrene ikke tok ordentlig vare på dem.

Jeg lærte mye av å lese om manipulasjon og ulike strategier. Og det var akkurat sånn som du forteller, Ts, at jeg en dag plutselig våknet opp og skjønte hva som foregikk. Når man først har våknet, blir man stadig mer observant på alt som skjer. Jeg tipper at du dessverre kommer til å oppdage og gjennomskue enda mer i tiden som kommer 💔. 

Lykke til videre!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det blir en tung prosess, men jeg skal klare det. Jeg føler meg ganske sterk nå som jeg ser ting så tydelig. Men samtidig er det hardt. Jeg gruer meg til å såre han, ganske enkelt. 

Anonymkode: 697ea...2da

Gruer du deg fordi han vil bli opprørt og la det gå utover deg, eller fordi han blir lei seg? Du må uansett prøve å ta mest hensyn til deg selv. Av dere to er det bare du som passer på deg ❤

Jeg har funnet ut hvor mye jeg gikk på akkord m med selv og mine egne grenser, fordi jeg måtte tenke "føre var" hele tiden. Spesielt om ting som handlet om meg og mine følelser. Han fikk meg alltid til å føle meg dum, at jeg tok feil og kjeftet eller på annen måte straffet. Så jeg gikk på eggeskall og holdt tilbake i mange mange år. Det har ødelagt så utrolig mye. 

Anonymkode: ac6c4...5b8