Skal han få fripass bare fordi han er gammel?

[AnonymBruker]

Lang historie kort: faren til samboeren min forlot familien da samboeren min var barn. Han stakk til en annen kant av landet, og de har hatt minimal kontakt gjennom alle år. Det kunne gå to-tre år uten kontakt gjennom hele barndommen. Han har aldri vært interessert i barnebarn. Samboeren min har mange dårlige minner om faren sin. Han eier ikke nåla i veggen. Han har bedt samboeren min om å spare til begravelsen hans, fordi han ikke greier å betale den selv. 

De siste årene har han tatt kontakt. Han har vært her på besøk noen ganger, og han er virkelig en ubehagelig mann. Rett og slett. Han sitter og stirrer intenst, dusjer aldri, lukter forferdelig, er storrøyker og legger sneiper over alt. Pisser på gulvet, drar ikke ned i toalettet. Det lukter i hele huset i dagesvis etter han har dratt herfra. Han bemerker absolutt alt, og kommer med halvveis stygge kommentarer til alt og alle. Kommenterer maten han får, hva folk har på seg, om han synes noen har gått opp eller ned i vekt osv. Han går inn på alle rom uten å ense at folk har privatliv, han kommer inn på soverommet vårt for eksempel. Så står han bare der og stirrer. Ungene våre holder seg på rommene sine når han er her, de unngår han. De overnatter hos venner, og vil ikke være med han. Og dette er barn som gjerne er sammen med de andre besteforeldrene, det er kun han de reagerer på. 

Han ytrer nå ønske om å flytte til oss. Vi har leilighet i sokkelen vår, og der vil han bo. Jeg nekter, det skjer ikke at den mannen skal snylte på oss. Han har ikke råd til å betale noe leie, og den lukta han har med seg kan jeg ikke ha i huset. Det går bare ikke. Jeg kjenner at det knyter seg når jeg ser han ringer, fordi jeg er redd for at han skal invitere seg selv til oss til jul for eksempel. 

Er man forpliktet til å ta vare på foreldre, også når de har vært fraværende hele livet? Må jeg bite i meg dette her, og tilby husrom og hjerterom? 

Anonymkode: 31a1a...8e3

[AnonymBruker]

Nei, på ingen måte. Selvfølgelig kan du si nei. 

Anonymkode: d1be3...36f

[AnonymBruker]

Nei, det må du ikke. 

Dere kan fint sette ned foten der. Dere kan også nekte han å komme på besøk. Han tilfører ikke livene deres noe som helt bra, så det går fint an å kutte kontakten. Han ville ikke ha sønnen sin, nå vil ikke sønnen hans ha han. 

Håper virkelig at dere ikke vakler og sier ja allikevel, hold på at dette ikke er akseptabelt. Dette går jo ut over dere alle sammen, dere har større forpliktelse til barna deres enn den gamle gubben. 

Anonymkode: 03f97...643

[AnonymBruker]

Kanskje denne personen oppførte seg på denne måten HELE livet, ikke bare fordi man er gammel? Men hvis dere aldri har hatt noe særlig kontakt i det hele tatt, så har dere heller ikke lagt merke til at denne oppførselen faktisk har vært sånn hele veien. 

Jeg hadde også en sånn forelder som oppførte seg på en lignende måte, bare for å være mest mulig ekkel hele tiden. Sånne folk kan for eksempel å "guilt-trippe" folk til å gjøre noe for dem, men rett etterpå kommer man med masse dritt på det man gjorde for dem. Da er man plutselig en forbanna idiot, fordi det var forbanna unødvendig å gjøre det man tidligere hadde "guilt-trippet" folk til å fikse. 

Anonymkode: 6bfcb...429

[AnonymBruker]

Stå på ditt, ikke la han flytte inn. Dere og spesielt mannen din skylder han ingenting.
 

Barn av dysfunksjonelle foreldre sitter noenganger igjen med en følelse av at de har et håp om at forelderen skal vise at den bryr seg. Men det er så tydelig at han ikke brydde seg da, og nå bare vil utnytte barnet sitt i tillegg. 

Anonymkode: 7a207...559

[AnonymBruker]

Æsj. Hadde ikke latt han komme på besøk engang. 

Anonymkode: 219ba...b27

[Ulven]

Akkurat når det kommer til å ta inn foreldre i heimen, er det min mening at begge skal være enige, ellers skjer det ikke. 

[AnonymBruker]

Nei.

La meg tenke litt på det. Også nei.

Sjekk om det er mulig å avstå fra hele boet når han dør og at dere slipper å betale for begravelse dersom det ikke er noe dere føler at dere MÅ gjøre.

Anonymkode: ba762...3b1

[AnonymBruker]

Du forteller bare din side av saken her, som om det er bare ditt hus. Hva føler og sier din samboer?

Anonymkode: 4ebe6...fb8

[AnonymBruker]

Si nei og folklar hvorfor. Ikke kroppslukt hans da. Men at han oppleves som ubehagelig å være rundt med negative kommentarer,  noe du ikke ønsker å ha rundt barna deres. Så derfor kan han ikke bo hos dere

Anonymkode: ff46b...c9c

[AnonymBruker]

Høres ut som min pappa dette...

Jeg hadde ikke latt han flytte inn! Man kan syns synd på foreldre som tydeligvis ikke klarer å ta vare på seg selv, men at det skal gå ut over andre/seg selv er uaktuelt. Han tok et valg om å være fraværende, sikkert ikke hjulpet samboeren din i det hele tatt under oppveksten, og da kan han ikke forvente bli behandlet annerledes tilbake. 

Får vondt av samboeren din for dette er nok ikke enkelt..... Han skylder faren sin ingenting hvertfall, det må ha vite!

Anonymkode: 1eb1d...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Lang historie kort: faren til samboeren min forlot familien da samboeren min var barn. Han stakk til en annen kant av landet, og de har hatt minimal kontakt gjennom alle år. Det kunne gå to-tre år uten kontakt gjennom hele barndommen. Han har aldri vært interessert i barnebarn. Samboeren min har mange dårlige minner om faren sin. Han eier ikke nåla i veggen. Han har bedt samboeren min om å spare til begravelsen hans, fordi han ikke greier å betale den selv. 

De siste årene har han tatt kontakt. Han har vært her på besøk noen ganger, og han er virkelig en ubehagelig mann. Rett og slett. Han sitter og stirrer intenst, dusjer aldri, lukter forferdelig, er storrøyker og legger sneiper over alt. Pisser på gulvet, drar ikke ned i toalettet. Det lukter i hele huset i dagesvis etter han har dratt herfra. Han bemerker absolutt alt, og kommer med halvveis stygge kommentarer til alt og alle. Kommenterer maten han får, hva folk har på seg, om han synes noen har gått opp eller ned i vekt osv. Han går inn på alle rom uten å ense at folk har privatliv, han kommer inn på soverommet vårt for eksempel. Så står han bare der og stirrer. Ungene våre holder seg på rommene sine når han er her, de unngår han. De overnatter hos venner, og vil ikke være med han. Og dette er barn som gjerne er sammen med de andre besteforeldrene, det er kun han de reagerer på. 

Han ytrer nå ønske om å flytte til oss. Vi har leilighet i sokkelen vår, og der vil han bo. Jeg nekter, det skjer ikke at den mannen skal snylte på oss. Han har ikke råd til å betale noe leie, og den lukta han har med seg kan jeg ikke ha i huset. Det går bare ikke. Jeg kjenner at det knyter seg når jeg ser han ringer, fordi jeg er redd for at han skal invitere seg selv til oss til jul for eksempel. 

Er man forpliktet til å ta vare på foreldre, også når de har vært fraværende hele livet? Må jeg bite i meg dette her, og tilby husrom og hjerterom? 

Anonymkode: 31a1a...8e3

Selvfølgelig er man ikke forpliktet, og man er ihvertfall ikke forpliktet til å hjelpe en så egoistisk person - som aldri har tilføyd noe positivt til en. Hvor får du de merkelige tankene dine fra? 😊

Anonymkode: 04420...c27

[AnonymBruker]

Ser absolutt ingen grunn til at dere skal gi den mannen tak over hodet eller brødfø på han. Stå på ditt, han er en snylter, og har sikkert alltid vært en snylter.

Anonymkode: b8852...424

[Kattugla]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du forteller bare din side av saken her, som om det er bare ditt hus. Hva føler og sier din samboer?

Anonymkode: 4ebe6...fb8

Om han ønsker aldri så mye at far flytter inn, er han uansett i mindretall, både ts og barna skyr gamlefar som pesten.
 

Han kommer uansett kun fordi han nå ser sitt snitt til å snylte på og utnytte sin sønn.  Hvis sønnen var alene og bodde i  en ettroms hadde far aldri tatt kontakt. 

[AnonymBruker]

Dersom man dør og det ikke finnes penger til begravelse så kan kommunen dekke nødvendige utgifter. Hvis din mann faktisk sparer bør han slutte med det. Han bør heller ikke påta seg skifte privat når den tid kommer. La staten rydde opp. 
 

Jeg hadde ikke latt denne mannen være en del av mitt eller barnas liv. Hvis man absolutt skal møtes får det skje ute i friluft.

Anonymkode: 31d0b...f1e

[AnonymBruker]

Ikke faen. 

Anonymkode: 371c2...dc2

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Lang historie kort: faren til samboeren min forlot familien da samboeren min var barn. Han stakk til en annen kant av landet, og de har hatt minimal kontakt gjennom alle år. Det kunne gå to-tre år uten kontakt gjennom hele barndommen. Han har aldri vært interessert i barnebarn. Samboeren min har mange dårlige minner om faren sin. Han eier ikke nåla i veggen. Han har bedt samboeren min om å spare til begravelsen hans, fordi han ikke greier å betale den selv. 

De siste årene har han tatt kontakt. Han har vært her på besøk noen ganger, og han er virkelig en ubehagelig mann. Rett og slett. Han sitter og stirrer intenst, dusjer aldri, lukter forferdelig, er storrøyker og legger sneiper over alt. Pisser på gulvet, drar ikke ned i toalettet. Det lukter i hele huset i dagesvis etter han har dratt herfra. Han bemerker absolutt alt, og kommer med halvveis stygge kommentarer til alt og alle. Kommenterer maten han får, hva folk har på seg, om han synes noen har gått opp eller ned i vekt osv. Han går inn på alle rom uten å ense at folk har privatliv, han kommer inn på soverommet vårt for eksempel. Så står han bare der og stirrer. Ungene våre holder seg på rommene sine når han er her, de unngår han. De overnatter hos venner, og vil ikke være med han. Og dette er barn som gjerne er sammen med de andre besteforeldrene, det er kun han de reagerer på. 

Han ytrer nå ønske om å flytte til oss. Vi har leilighet i sokkelen vår, og der vil han bo. Jeg nekter, det skjer ikke at den mannen skal snylte på oss. Han har ikke råd til å betale noe leie, og den lukta han har med seg kan jeg ikke ha i huset. Det går bare ikke. Jeg kjenner at det knyter seg når jeg ser han ringer, fordi jeg er redd for at han skal invitere seg selv til oss til jul for eksempel. 

Er man forpliktet til å ta vare på foreldre, også når de har vært fraværende hele livet? Må jeg bite i meg dette her, og tilby husrom og hjerterom? 

Anonymkode: 31a1a...8e3

Dere er ikke forpliktet til en dritt for en mann som bare utnytter dere når han trenger deres hjelp. Han har sviktet barnet sitt for å leve sitt liv da han hadde et liv. Nå som det går mot slutten tar han kontakt av egoistiske grunner, for han er en egoistisk mann.

Fuck han.

[Elle Melle]

Jeg skjønner helt ærlig ikke hvorfor han får komme på besøk eller hvorfor dere i det hele tatt vurderer om han skal få bo hos dere. 

Hvorfor skulle det være deres ansvar? 

Han er en voksen mann som må ta ansvar for seg selv, og leve med de valgene han har tatt. Alt annet er ganske merkelig å tro.

[kraftwerk]

Jeg forstår heller ikke hvorfor dere faktisk inviterer han hjem? Barna gir sterke utrykk for at de ikke vil være i nærheten av han, og dine beskrivelser av han er absolutt avskyelig. Jeg hadde aldri invitert en slik person til mitt hjem, helt irrelevant om det er en forelder eller ikke. Skal man møtes kan man møtes offentlig eller i friluft, og skal helt ærlig si at jeg ikke helt forstår tankegangen din her. 

Hvorfor spør du oss om hva som er greit eller akseptabelt? Ut fra hva du skriver, burde det være svært enkelt å komme til en konklusjon på egenhånd? 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du forteller bare din side av saken her, som om det er bare ditt hus. Hva føler og sier din samboer?

Anonymkode: 4ebe6...fb8

Spiller ingen rolle. Skal man la noen bo i huset, spesielt når en må påregne at det medfører en del jobb, har partner vetorett.