Hvorfor får samværsforeldre ros og lite konsekvenser?

[AnonymBruker]

Ref. en annen post her. Hvorfor kan svigerdøtre og døtre nekte samvær med barnebarn, men så gjør samværsforeldre akkurat det samme som de? La meg nevne noen eksempler her i gården...

- kritiserer måten jeg oppdrar barnet på foran barnet

- kritiserer meg som person og kaller meg ting 

- riser på hodet når jeg viser kjærlighet og glede foran mitt barn (han synes jeg er barnslig)

- er negativ og er en energityv under samvær med barnet 

- nekter å ha faste samvær (altså faste helg/er)

- kjefter på barnet for småting som barnet ikke har forutsetning for å forstå

- har en autoritær foreldrestil der følelser ikke skal snakkes om og kan rope til 3-åringen "hva er du gråter for nå?" flere ganger

- aldri sier han elsker barnet eller gir en nattaklem. Flere ganger har han reist fra samvær uten å si ha det til barnet og barnet har begynt å gråte. 

- glemmer ofte å skifte bleie i løpet av en hel dag

- må ha alt inn med teskje og klarer ikke å tenke selv, for eksempel at barnet skal ha refleks når det er mørkt ute 

dette er bare noen av mange punkter jeg kommer på i farta! Jada, han er vant med at jeg tar ansvar for alt og stiller opp 100%, men jeg nekter å ha en tiltaksløs og ansvarsløs holdning når det handler om livet til mitt barn. Jeg er samme person når det kommer til jobb. 

Likevel må vi mødre som har barna 100 % (som jeg er evig takknemlig for) smile pent og si ja hver gang far ønsker samvær siden det er hans rettighet, mens han selv kan bestemme når han vil ha samvær uten konsekvenser. Jeg er så lei!!

Unnskyld, jeg måtte bare få ut litt frustrasjon... 

Anonymkode: 5ccd9...01b

[AnonymBruker]

Du må ikke smile pent og si ja hver gang han ønsker samvær, når han nekter å inngå en avtale. Hvis du har fast bosted hos deg og han ikke har en avtale på samvær har han ingen rettigheter her

Anonymkode: 2ed93...699

[AnonymBruker]

Noen foreldre er umodne. Da virker det gjerne bedre som vi gjør med barn. Roser adferd vi vil se mer av, og ignorerer barnslig/dårlig adferd.

Skjønte ikke hva dette hadde med svigerdøtre å gjøre 🤔

Anonymkode: 4f99e...016

[AnonymBruker]

Samvær er ditt barns rettighet, ikke fars. Det ser du ut til å glemme. Du er bare opptatt av far, hva far gjør galt, hva far krever, hva far slipper unna med. Har du i det hele tatt ofret barnet ditt en eneste tanke oppi dette? Å nekte barnet samvær med sin far er egoistisk og går bare utover barnet. Her må du modne en hel del hakk  og legge vekk kontrollfriken i deg som blir frustrert over ting du ikke kan bestemme over og innse hva som er barnets beste. 

Anonymkode: 4e278...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ref. en annen post her. Hvorfor kan svigerdøtre og døtre nekte samvær med barnebarn, men så gjør samværsforeldre akkurat det samme som de? La meg nevne noen eksempler her i gården...

- kritiserer måten jeg oppdrar barnet på foran barnet

- kritiserer meg som person og kaller meg ting 

- riser på hodet når jeg viser kjærlighet og glede foran mitt barn (han synes jeg er barnslig)

- er negativ og er en energityv under samvær med barnet 

- nekter å ha faste samvær (altså faste helg/er)

- kjefter på barnet for småting som barnet ikke har forutsetning for å forstå

- har en autoritær foreldrestil der følelser ikke skal snakkes om og kan rope til 3-åringen "hva er du gråter for nå?" flere ganger

- aldri sier han elsker barnet eller gir en nattaklem. Flere ganger har han reist fra samvær uten å si ha det til barnet og barnet har begynt å gråte. 

- glemmer ofte å skifte bleie i løpet av en hel dag

- må ha alt inn med teskje og klarer ikke å tenke selv, for eksempel at barnet skal ha refleks når det er mørkt ute 

dette er bare noen av mange punkter jeg kommer på i farta! Jada, han er vant med at jeg tar ansvar for alt og stiller opp 100%, men jeg nekter å ha en tiltaksløs og ansvarsløs holdning når det handler om livet til mitt barn. Jeg er samme person når det kommer til jobb. 

Likevel må vi mødre som har barna 100 % (som jeg er evig takknemlig for) smile pent og si ja hver gang far ønsker samvær siden det er hans rettighet, mens han selv kan bestemme når han vil ha samvær uten konsekvenser. Jeg er så lei!!

Unnskyld, jeg måtte bare få ut litt frustrasjon... 

Anonymkode: 5ccd9...01b

Hvorfor i alle dager prøver du å få frem mer samvær med en slik forelder? Her må du bare dokumentere den fæle foreldrestilen og nekte mer samvær. Sier seg selv at barnet hadde blitt skadet av å måtte forholde seg til en slik forelder. 

Anonymkode: aad32...23d

[AnonymBruker]

Samvær er rettigheten barnet har, ikke foreldren. Barnets behov skal alltid komme først, du skal selvfølgelig ikke nikke og smile - og si «ja» hver gang. Far har egentlig ingen rettigheter her, han vil jo ikke ha fast samvær. Han kan ikke komme og gå som han selv føler for, det er skadelig for barnet - og attpå til med den aggressive tonen ham har ovenfor barnet, burde han egentlig bli veiledet. Her burde barnevernet komme på banen for å snakke med far, han burde gå på samtlige foreldreveiledningskurs hvis han skal få være med barnet. Du skal sette barnet ditt først, beskytte barnet ovenfor skade og emosjonelle brister.

Hvis det du beskriver i HI er typisk for en dag med samvær, og du VET hvordan far oppfører seg, du VET hvordan barnet reagerer - hvorfor beskytter du ikke barnet? Si «nei» til samværet, far må først gå på foreldreveiledningskurs hvis han skal være med barnet. 

Anonymkode: aad32...23d