Jeg sliter meg ut pga pappa

[AnonymBruker]

Kort fortalt;

Jeg har en pappa som ble enkemann for noen år siden. Etter at han ble enke så har alt forfalt. Både han og huset. Han gjør ingen verdens ting. Han vasker seg sjeldent. Han vasker aldri klær. Det lukter så surt av han pg jeg kvier meg for å dra på besøk med barna mine dit. Og er beg der bruker jeg timer på å vaske litt, vaske klær etc.

Nå er jeg helt utslitt av ikke bare den fysiske belastningen men vel så den psykiske. Vi er konfliktsky deluxe i familien.

Jeg forstår at pappa er nok deprimert. Da han ble enkemann var han ikke mottakelig for hjelp. Han motsatte seg alt. Nå er det systemet som var koblet til han rett etter mammas død borte forutenom hjemkjøring av mat og medisiner borte. En slags sosionom forsøkte å bistå pappa i starten men det ble så forstyrret av at pappa ikke ville pluss alko- og pillemisbruk.

Jeg kjenner jeg får kvelningsfornemmelser bare jeg skriver om dette.

Pappa er en veldig snill mann som ikke gjør en flue fortred. Han er nok litt naiv og forstår kanskje ikke helt hvordan ting henger sammen alltid. Jeg tror det skyldes at han har vært uten ordinært arbeid i hele sitt liv (trygdet).

Uansett. Jeg er så sliten av alt dette. Jeg sover ikke på natten. Jeg er et monster hjemme. Jeg klarer ikke å la ting gå! Mine søsken ser jo noe av det jeg ser men klarer fint å ikke plage hodet sitt med det.

Jeg har alltid hadd denne rollen helt siden jeg var liten. Det har alltid vært viktig for meg å ha kontroll på ting. Nå går det ikke lengre.

Hvordan kan jeg ta opp dette med pappa? I hovedsak gjelder det at han hverken steller seg selv eller huset (å flytte nekter han). Jeg kvier meg for å besøke han, kvier meg for å ta han med ut blandt folk...huff jeg har så vondt inni meg. Orker ikke dette mer!

Noen råd?

På forhånd takk.

Anonymkode: ce3be...f0c

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet enke ser jeg, mener selvfølgelig enkemann..

Anonymkode: ce3be...f0c

[-Missi-]

Huff jeg har egentlig ikke noe godt råd da min egen pappa er død. Men tror min søster har det litt sånn med sin pappa. Må være vanskelig å stå i❤️ 

[AnonymBruker]

Har ingen råd, men kjenner meg igjen ♥️ 

Anonymkode: b88ce...50d

[PM75]

Du må koble inn hjelpeapparatet i kommunen. Han trenger hjelp & du kan ikke være den som ordner alt mulig. 
 

Du kan finne mer info på nett. Eks i Oslo kommune så står det mer her: https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/hjemmetjenester/hjemmesykepleie-og-praktisk-bistand/#toc-3

[Maskinfører]

Du må være der for han uansett en dag er han borte og du vil angre hvis dere har ett godt forhold har selv en far på sykehjem nå og jeg besøker han hver dag 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen hans - legg alle kort på bordet.

Ta kontakt med kommunen.

Det høres ut som han kan ha behov for å flytte til en tilrettelagt bolig.

Anonymkode: 8d471...9f9

[AnonymBruker]

Har dere råd til å ordne privat vaskehjelp?

Anonymkode: 07a8a...063

[AnonymBruker]

Jeg står i samme situasjon... enkemann, deprimert, gjør ingenting med livet og pillemisbruk. I tillegg så gjør han ikke annet enn å klage og sørge. Har prøvd å si fra så mange ganger og hjelpe han men det blir ikke bedre og jeg prøver nå å bryte kontakt. Søsteren min hjelper han også men ingen av oss orker mer for det ødelegger livene våres også og vi har vært hos psykolog som sier vi ikke skal ha dårlig samvittighet for å sette en grense og at det ikke er vårt ansvar å hjelpe han når han ikke vil hjelpe seg selv

Anonymkode: 6c5f3...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta kontakt med fastlegen hans - legg alle kort på bordet.

Ta kontakt med kommunen.

Det høres ut som han kan ha behov for å flytte til en tilrettelagt bolig.

Anonymkode: 8d471...9f9

Fastlegen vet veldig godt hvordan det ligger an. Kommunen har vært involvert men pappa gjorde seg bare vanskelig og tverr og sorgen var så fersk for han da at han søkte trøst kun i alkohol og piller. Nå har jo denne biten bedret seg, heldigvis. Men han er vurdert til å kunne ta egne avgjørelser og valg. Han nekter å flytte på seg.

Anonymkode: ce3be...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har dere råd til å ordne privat vaskehjelp?

Anonymkode: 07a8a...063

Nei det har vi ikke. Han roter ikke noe særlig, holder huset ryddig. Men vasker aldri og vasker som sagt ikke klær. Og vasker seg selv svært sjeldent...

Anonymkode: ce3be...f0c

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (6 timer siden):

Du må være der for han uansett en dag er han borte og du vil angre hvis dere har ett godt forhold har selv en far på sykehjem nå og jeg besøker han hver dag 

Det er jo ikke det at jeg ikke vil være der for han. 

Men det er tungt å ha 100% jobb, barn, eget hus og hjem og skal måtte holde styr på en annen husholdning i tillegg med tanke på husvask, klesvask, praktiske ting som må gjøres med huset samt se til at regninger blir betalt og gjøre avtale med ulike instanser ved behov (tannlege, frisør, legetime etc).

Jeg skal jo ikke slite meg ut fysisk og psykisk for å være der for pappaen min.

 

Anonymkode: ce3be...f0c

[AnonymBruker]

Har han ikke hjemmehjelp/hjemmesykepleie? Hvis han er ufør vil jeg tro han har rett til det. Kontakt fastlegen hans.

Anonymkode: 57608...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei det har vi ikke. Han roter ikke noe særlig, holder huset ryddig. Men vasker aldri og vasker som sagt ikke klær. Og vasker seg selv svært sjeldent...

Anonymkode: ce3be...f0c

Hva med hjemmehjelp fra kommunen? Egenandelen på det er ikke høy når han har så lav inntekt. Hjemmesykepleie kan også kobles inn og hjelpe ham med personlig stell.

Anonymkode: 173df...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har han ikke hjemmehjelp/hjemmesykepleie? Hvis han er ufør vil jeg tro han har rett til det. Kontakt fastlegen hans.

Anonymkode: 57608...2fa

....og de fleste kommuner tilbyr støttekontakt. Her er det 4 t i uka.

Anonymkode: 57608...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg står i samme situasjon... enkemann, deprimert, gjør ingenting med livet og pillemisbruk. I tillegg så gjør han ikke annet enn å klage og sørge. Har prøvd å si fra så mange ganger og hjelpe han men det blir ikke bedre og jeg prøver nå å bryte kontakt. Søsteren min hjelper han også men ingen av oss orker mer for det ødelegger livene våres også og vi har vært hos psykolog som sier vi ikke skal ha dårlig samvittighet for å sette en grense og at det ikke er vårt ansvar å hjelpe han når han ikke vil hjelpe seg selv

Anonymkode: 6c5f3...248

♥️ 

Jeg blir nesten bitter når jeg hører om kollegaer og venner som har foreldre som klarer seg selv og som lever "vanlige" liv. 

Det handler nok mye om å sette grenser for seg selv som du sier. Selv om jeg alltid ser på barndommen min som en fin tid så ser jeg nå i etterkant hvor mye som var galt og som nå etter 37 år innhenter meg på en ikke god måte. 

Alle sier; jammen du har jo søsken som kan bistå. Men de klarer å sette grenser for seg selv. De klarer å legge ting til sides og ikke plages seg selv med stress og tanker. Det gjør ikke jeg.

Det handler sånn sett mer om meg enn om pappa.

Anonymkode: ce3be...f0c

[AnonymBruker]

Min erfaring er at eldre må være halvdøde for å få hjelp av kommunen. 
Og at det er umulig å få eldre til å endre vaner. 
 

Jeg tror det eneste du kan gjøre er å ta et ordentlig møte med søsknene dine. Fortell hvordan du har det. Si at dette ikke går lenger. Og at dere sammen må lage en plan for hvordan dere skal hjelpe din far. Der alle må bidra. 

Anonymkode: 141c6...e18

[Nymerïa]

Du kan være der for han uten at du vasker huset hans, eller tar ansvar for hans personlige hygiene. Hvis fastlegen og kommunen vurderer han som tilregnelig og i stand til å ta egne avgjørelser, så ser jeg ingen grunn til at du skal ta ansvar for han.

Jeg foreslår at du møter han utendørs, går tur og drikker kaffe fra termos. Si rett ut at det ikke er trivelig inne hos han. Jeg skjønner at det frister mer å holde seg unna, men jeg er ikke så sikker på at du får det noe bedre i det lange løp. Ha kontakt på dine premisser, uten at du tar kontrollen over hans liv.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei det har vi ikke. Han roter ikke noe særlig, holder huset ryddig. Men vasker aldri og vasker som sagt ikke klær. Og vasker seg selv svært sjeldent...

Anonymkode: ce3be...f0c

Da trenger han hjemmehjelp.

At han eventuelt har avhengighetsproblemer er ikke noe hinder for det.

Men kanskje mest av alt:

Ta deg en solid pause. Du har lov til det.

Vær ærlig med ham og bare si at det å ikke vaske seg selv eller klær gjør det vanskelig å besøke ham pga lukt. 
 

Vær ærlig, du orker ikke mer nå - så om noen ønsker skaffe ham hjemmehjelp så må søsken ordne det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

♥️

Jeg blir nesten bitter når jeg hører om kollegaer og venner som har foreldre som klarer seg selv og som lever "vanlige" liv. 

Det handler nok mye om å sette grenser for seg selv som du sier. Selv om jeg alltid ser på barndommen min som en fin tid så ser jeg nå i etterkant hvor mye som var galt og som nå etter 37 år innhenter meg på en ikke god måte. 

Alle sier; jammen du har jo søsken som kan bistå. Men de klarer å sette grenser for seg selv. De klarer å legge ting til sides og ikke plages seg selv med stress og tanker. Det gjør ikke jeg.

Det handler sånn sett mer om meg enn om pappa.

Anonymkode: ce3be...f0c

At faren din ikke vasker seg, ikke vasker klær og ikke vasker hus, er også dine søskens ansvar. Det høres ut som de utnytter deg. Du må sette foten ned og si ordentlig ifra. 

Anonymkode: 141c6...e18