Leilighet

[Gjest Lilleulv]

Vi har nå leid en del av et hus, og gleder oss kjempemye til å flytte. Stedet var virkelig flott Men jeg har en liten stressfaktor i bakhodet... Huseierne bor jo i den ene halvdelen av huset, de var kjempekoselige mennesker og vi kom godt overens. Etter at kontrakten var signert ble vi sittende og prate litt, og i bilen på vei hjem kom både jeg og samboeren min frem til at vi hadde fått litt klaus-feeling begge 2... Det er sikkert ikke noen grunn til det i det hele tatt, men jeg fikk følelsen av at vi kanskje får litt lite privatliv? De spurte om de kunne lufte hunden på dagtid, om de kunne være med meg å gå tur noen ganger med hunden etter jobb. De snakket om at vi kunne grille i hagen på sommeren, og at de gledet seg skikkelig til vi skulle flytte inn. Det er jo ikke noe galt i det, de vil jo bare være koselig, men jeg fikk allikevel en klausfeeling. Og meg og sambo planla at vi måtte være litt opptatt i begynnelsen, reise ut litt i helgene og sånn så det ikke blir så intenst i begynnelsen. Sikkert bare teit av oss, men allikevel har jeg denne følelsen.

Noen som har opplevd noe lignende? Jeg så bare for meg han mannen stå klar med jakka hver gang jeg skulle ut med hunden og fikk litt noia...

[Gjest Gjest]

De mener sikkert bare å være koselige og ønske dere velkommen. Dersom dere synes det blir for mye må dere bare sette grenser. Sannsynligvis har det bodd noen der som ble gode venner med dem tidligere, og de håper på det samme igjen, men om det ikke er for dere, så bare si at i dag passer det ikke at du blir med på tur. At noen vil lufte hunden din mens du er borte på dagtid må da virkelig bli en kjempebonus (men pass på at det er avtaler på forhånd slik at de ikke låser seg inn i hytt og vær)

[Gjest Lilleulv]

De mener sikkert bare å være koselige og ønske dere velkommen. Dersom dere synes det blir for mye må dere bare sette grenser. Sannsynligvis har det bodd noen der som ble gode venner med dem tidligere, og de håper på det samme igjen, men om det ikke er for dere, så bare si at i dag passer det ikke at du blir med på tur. At noen vil lufte hunden din mens du er borte på dagtid må da virkelig bli en kjempebonus (men pass på at det er avtaler på forhånd slik at de ikke låser seg inn i hytt og vær)

←

ja... ja, du har nok rett. de vil bare være koselige og hjelpe til og sånn... De må nok bli litt kjent med meg og hunden før de får lufte henne. Jeg har aldri latt noen andre lufte henne før... Annet enn nærmeste familie.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også fått litt klaus... Synes du skal gjøre som du selv tenkte, å være litt opptatt i begynnelsen.

Det kan være de er manipulerende så ikke fortell noe privat. Snakk i stedet om vær og vind.

Du kan også skylde på migrene om de begynner å renne ned døra hos dere, eller si rett ut at det dessverre ikke passer nå (noen forklaring trenger du ikke ha).

Når det gjelder hunden, så kan du jo ikke vite hvordan de behandler hunder. At de f.eks. har hatt hund før, sier ingenting om hvordan de oppdro den.

Kan du ikke ta hunden med på jobb, eller si at du foretrekker å gå tur med den selv fordi turene holder deg i form...

Får håpe de kun var hyggelige og ikke blir masete.

[Gjest Gjest]

Oj... Jeg hadde vel hatt varsellampene ute tipper jeg, men det kan jo hende det ikke blir så ille

[Gjest Gjest]

Vi har nå leid en del av et hus, og gleder oss kjempemye til å flytte. Stedet var virkelig flott Men jeg har en liten stressfaktor i bakhodet... Huseierne bor jo i den ene halvdelen av huset, de var kjempekoselige mennesker og vi kom godt overens. Etter at kontrakten var signert ble vi sittende og prate litt, og i bilen på vei hjem kom både jeg og samboeren min frem til at vi hadde fått litt klaus-feeling begge 2... Det er sikkert ikke noen grunn til det i det hele tatt, men jeg fikk følelsen av at vi kanskje får litt lite privatliv? De spurte om de kunne lufte hunden på dagtid, om de kunne være med meg å gå tur noen ganger med hunden etter jobb. De snakket om at vi kunne grille i hagen på sommeren, og at de gledet seg skikkelig til vi skulle flytte inn. Det er jo ikke noe galt i det, de vil jo bare være koselig, men jeg fikk allikevel en klausfeeling. Og meg og sambo planla at vi måtte være litt opptatt i begynnelsen, reise ut litt i helgene og sånn så det ikke blir så intenst i begynnelsen. Sikkert bare teit av oss, men allikevel har jeg denne følelsen.

Noen som har opplevd noe lignende? Jeg så bare for meg han mannen stå klar med jakka hver gang jeg skulle ut med hunden og fikk litt noia...

←

Sett pris på et slikt vertskap.

[Lassie]

Jeg hadde nok også blitt litt skeptisk og fått småklaus. Men vi får håpe du bare tar "sorgnee på forskudd", at det ikke blir så ille da.

Lykke til!

[Gjest Tristessa]

Dersom huseierne var koselige, ville jeg ikke sett problemet i det egentlig. Hvis kjemien stemmer - hva er da så ille med å omgås andre mennesker? Venner kommer ikke i kvoter.

[Gjest Lilleulv]

De virker bare kjempe, kjempesnille da. er bare ikke helt vant til sånn som dette med noen som skal leie. Går nok bra!! Kommer nok til å være litt på vakt av en eller annen grunn, men bare satse på det blir koselige folk å leie hos.

[Gjest Gjest]

Vi leier hos en eldre dame, vi bor i eget hus ved siden av hennes. Nå virket ikke hun "overstrømmende hyggelig" da vi signerte kontrakten, men hun har "involvert seg" i mye større grad enn andre huseiere jeg har vært borti. Og det uten at det er negativt - hun inviterer på kaffe, og vi kan sitte og prate i timesvis (om interessante ting), vi har tillatelse til å bruke alt hun har av verktøy, materialer osv, og jeg har blitt invitert med på tur i marka. Vi synes vi har vært kjempeheldige som har fått så god kontakt med huseiern vår, og stortrives.

Men det kan selvsagt slå andre veien også - jeg hadde fått klaus om huseier f eks låste seg inn uten å be om tillatelse, eller "tvang" oss til å skravle og være sosiale om vi følte kjemien ikke stemte, eller vi ikke hadde tid. Så jeg skjønner følelsen din. Dere får vel bare se an hvordan det blir:-)

[Gjest Tristessa]

Men igjen, jeg skjønner at dere er bekymret for stalker-huseiere også! Men det er sikkert bare folk som har hatt god kontakt med leietakerne før, og som gjerne vil fortsette å ha det slik.

[Gjest Gjest]

Jeg leide hos et eldre par. Det var en kjellerleilighet og jeg var alenemor.

Det var lytt, så jeg måtte ta hensyn og det gjorde jeg. Hadde litt klaus fordi jeg måtte gå forbi deres inngang og følte jeg måtte være "alltid i humør", at de fulgte med hvem som kom og gikk, men det viste seg å være grunnløs frykt.

Det er mange år siden, før mobilen og jeg hadde ikke telefon.

Det viste seg at de var verdens hyggeligste utleiere og ofte tok jeg en kopp kaffe med "husets frue". Jeg fikk også låne telefonen, og hun var barnevakt cirka annenhver helg når jeg var ute på byen.

Vi lager ofte problemene i hodet før de oppstår og i 99 % av tilfellene er det grunnløst.

Dere skal leie. Hvis det skjærer seg helt, kan dere jo bare flytte igjen.

Ønsker dere lykke til. Siden du syntes de virket hyggelige, så er de sannsynligvis også det.