Vil bety noe for noen, gjøre en forskjell for noen. Får ikke til

[AnonymBruker]

Er en jente i 20-årene som sliter med å holde på venner. Jeg har vel egentlig ingen nær uten om min kjære familie. Men jeg vil jo gjerne ha venner også. 

Jeg synes selv jeg er en positiv blid jente uten at jeg er en som tar veldig plass. Flink til å være nysgjerrig på andre men også flink til å holde samtaler flytende hvis jeg er med noen som er litt blyge, så blir de trygg på meg ganske kjapt. 

Likevel klarer jeg ikke holde på venner. I starten tenkte jeg at jeg bare hadde uflaks med type mennesker jeg ble kjent med. Jeg er lyttende, tar initiativ til å møtes og sånn der ting. Men ofte så passer det ikke, eller jeg får kanskje og så hører jeg ikke mer/de fikk andre planer. 

En ting jeg sliter litt med da er at jeg kanskje er litt for snill? Om kanskje det kan være grunnen, samtidig synes jeg det er rart hvis det er det. Men for eksempel så hvis jeg har klart å lande en avtale med noen og så møter jeg opp. Også får jeg beskjed etter de skulle vært der at de får ikke kommet før om en halvtime. Det er en typisk ting som ofte skjer meg. Men jeg tror helt ærlig jeg bare ikke er noen førstevalg. Og det virker ikke som folk har helt respekt for meg. At ingen sitter igjen med dårlig samvittighet for at de kom senere når jeg sitter å venter og vi hadde avtalt klokkeslett. Eller når jeg har spurt noen om de blir med på noe spesifikt en viss dato, så får jeg kanskje fra de og så lander de på at de ikke blir med for de ble invitert med på noe mer interessant i mellomtiden..? 

Jeg kan bare ikke huske sist gang jeg følte at noen hadde bruk for meg. At noen vet at sliter med noe så er jeg en bra person å gå til, for jeg hører på de, lar de få snakke og lette hjerte sitt og kommer med forslag og råd. Selv om jeg prøver så klarer jeg ikke lenger å sette er avtrykk hos noen som gjør at de blir i vennskapet. 

Tilbake til det med respekt. Hvis jeg blir kjent med noen og jeg føler at jeg blir nedprioritert flere ganger, eller at avtaler blir endret og brutt så har jeg pleid å trekke meg litt unna. La ballen ligge litt på deres halvdel og vente på at de for en gangs skyld tar litt initiativ. Resultatet blir jo som regel at jeg aldri hører mer og vi går fra noe jeg trodde var vennskap til mer sånn hei-og-hadet hvis vi treffes på butikken. 

Sist gang nå prøvde jeg på en hyggelig måte å stå litt opp for meg selv. Da skulle jeg trene sammen med en. Jeg møtte opp på senteret og han var jo selvfølgelig ikke der. Det gjorde forsovet ingenting siden trene skulle jeg uansett og fikk gjort unna den. Men etterpå sendte jeg han en mld om at det hadde vært fint neste gang om han sa fra i god tid hvis han ikke kunne likevel, for hadde jeg visst han ikke kom så hadde jeg jo trent på mitt faste senter som er i gangavstand fra der jeg bor. Istedet måtte jeg ta bilen for å trene der han ville. Han beklaget seg ikke men angrep heller og sa han hadde problemer i familien og virket bare irritert på meg. Det vennskapet også døde ut ganske kjapt. 

Så jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det feil, og jeg bare savner å ha nære venner. Mine gamle venner har jeg vokst fra, jeg har prøvd å vanne vennskap der også men det blir mye halvhjertet. 

Så hva gjør jeg? 😐

Anonymkode: 9a6bd...0b5

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet selv. Jeg har ikke noen råd annet enn at jeg tror ikke problemet er at de andre ikke trenger deg. De bruker deg til det de vil. Jeg tror grunnen til at du ikke blir respektert er at du (som du er inne på) ikke tar plass i det hele tatt.

Neste gang du inviterer til noe og du får som svar at kanskje, muligens, hvis det ikke kommer noe annet (og bedre), så sier du fort at du må vite det sikkert fordi du vil planlegge. Finn måter å sette grenser på som signaliserer at din tid er viktig.

Anonymkode: 47541...d5a

[AnonymBruker]

Meg over; neste gang disse personene kommer for sent så går du etter fem minutter. Gjør noe hyggelig. Og når de ringer og etterlyser deg så lar du dem vente.

Anonymkode: 47541...d5a

[AnonymBruker]

Egentlig ganske trist å lese; ts virker som en hyggelig person. Men utviklingen generelt i samfunnet blir stadig mer egoistisk. Helt greit å si nei(det gjør jeg selv ofte), men å bli sint når man selv uteblir fra avtale og ts gir beskjed?🧐Nei jeg liker ikke dette meg-meg-meg-og så meg selv igjen.

Anonymkode: e1549...30b

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen i det du skriver, til dels. Jeg har hatt mange venner, men ikke så mange nære. Nå skrumper det inn gitt. Kanskje jeg jar for høye krav? jeg vil være med folk som har lyst til å bruke tid på meg, inkluderer meg, og tenker på meg.  Ikke opplevd at noen skipper en avtale som på treningen, da, den var kjip... Har kanskje noe å si hvor du bor?

Kan du kanskje engasjere deg i noe frivillig arbeid som passer dine interesser for å komme i kontakt med folk? Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: eec42...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kjenner meg også igjen i det du skriver, til dels. Jeg har hatt mange venner, men ikke så mange nære. Nå skrumper det inn gitt. Kanskje jeg jar for høye krav? jeg vil være med folk som har lyst til å bruke tid på meg, inkluderer meg, og tenker på meg.  Ikke opplevd at noen skipper en avtale som på treningen, da, den var kjip... Har kanskje noe å si hvor du bor?

Kan du kanskje engasjere deg i noe frivillig arbeid som passer dine interesser for å komme i kontakt med folk? Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: eec42...469

Jobber i Røde Kors og det er der jeg har funnet flere av disse "vennene". 

Jeg synes ikke jeg forventer så mye, prøver  egentlig ikke ha forventninger i det hele tatt. Men når praten går og jeg merker vi har ting til felles så tenker jeg at her har jeg en åpning. Er bare så sliten av å hele tiden måtte dra der tyngste lasset. 

Jeg savner å sitte på lørdagskvelden uten å ha noe og gjøre og så får jeg en melding om jeg har lyst til å bli med en tur ut. Det hadde jeg syntes hadde vært så hyggelig! I stedet er det jeg som må sende melding og får som oftest svar om at de orker ikke, eller de skal tenke på det. Og så hører jeg ikke mer 😒

Virker rett og slett som at folk flest ikke er interessert i vennskap lenger.

Anonymkode: 9a6bd...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jobber i Røde Kors og det er der jeg har funnet flere av disse "vennene". 

Jeg synes ikke jeg forventer så mye, prøver  egentlig ikke ha forventninger i det hele tatt. Men når praten går og jeg merker vi har ting til felles så tenker jeg at her har jeg en åpning. Er bare så sliten av å hele tiden måtte dra der tyngste lasset. 

Jeg savner å sitte på lørdagskvelden uten å ha noe og gjøre og så får jeg en melding om jeg har lyst til å bli med en tur ut. Det hadde jeg syntes hadde vært så hyggelig! I stedet er det jeg som må sende melding og får som oftest svar om at de orker ikke, eller de skal tenke på det. Og så hører jeg ikke mer 😒

Virker rett og slett som at folk flest ikke er interessert i vennskap lenger.

Anonymkode: 9a6bd...0b5

Venner via jobben er nok ikke noe å satse på. Det bør du finne utenom, møte mennesker via en fritidsinteresse. 

Du må ikke legge for mye i en relasjon når du møter nye mennesker, ikke tenke på at dere automatisk skal bli bestevenner. Virker som du prøver litt for hardt. Å omgås mennesker kun via en interesse er jo fint nok det, må jo ikke omgås utenom den tiden man møtes der for eks.

At du må bety noe for andre, være noe: det handler jo mer om usikkerhet og dårlig selvtillit. Du kan fint bygge deg opp som menneske uten noen nære venner. Få kontakt med deg selv, utvikle deg selv som menneske. Om du skal fokusere mye på å finne nære venner kan dette bli en ond sirkel der du føler du mislykkes. Ta vare på deg selv.

Vennskap er noe som må være gjensidig, du bør heller ikke la andre behandle deg dårlig. Kan ikke tvinge 2 mennesker sammen, må være en form for kjemi. Avtaler man å møtes, ikke gidder å sifra om man ikke kan/er forsinket betyr hadet bra for min del. Respektløse mennesker er bortkastet tid.

Enveis-forhold er sjelden noe nyttig, grei ting å finne ut.

Vennskap blir mer vanskelig jo eldre man blir, å finne nye ekte venner. Så må nok heller satse på bekjentskap via ting, så fokusere på seg selv. For det er så mye du kan gjøre på egenhånd i stedet for å sitte hjemme. Fleste har nok med seg selv i dag eller andre de bruker tid på, ofte lite interessert i nye bekjentskap/venner.

Anonymkode: cae2b...aa2