Så mye jeg ønsket å si før han døde

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg sørger og faren min som døde for et halvt år siden. Hver enste dag har jeg grått på et eller annet tidspunkt. Huset føles så ensomt.. Og tanken på at jeg Aldri får se han igjen gjør så vondt i hjertet mitt. 

Jeg har også slike kanskje urasjonrlle tanker som om han kanskje fryser der han ligger osv💔 og gruer meg til første snøen kommer. 

Savnet er så stort. Og jeg kan sitte å tenke på hva som er meningen med livet og hva døden innebærer. Blir helt gal av det. Jeg savner pappaen min så ufattelig mye. Har så lyst til at han bare kommer inn dørene igjen😭 og på en måte.... Bare venter på det. Sier at han er på en liten ferie bare. 

Men det er så mye jeg ønsket å si til pappa. Han var ikke klar over at han kom til å dø selv. Det er så mye jeg ikke får sagt, og det spiser meg opp innvendig. Har så lyst til å snakke med han igjen.

Anonymkode: 667a7...a23

[AnonymBruker]

Fikk lagt denne i feil tråd😔

 

Ts

Anonymkode: 667a7...a23

[AnonymBruker]

Ja, det er forferdelig Rett og slett, det er ingenting som gjør det bedre. Så mange ting vedkommende går glipp av. Så mye man skulle spurt om og historier man ville hørt. Så mange ting vi skulle opplevd sammen. Kondolerer ❤️ 

Anonymkode: 4cd32...2ad

[AnonymBruker]

Om det er en trøst.. han vet ikke at han er død.

Anonymkode: ad421...2a5

[AnonymBruker]

Hva om du går fast til graven hans og snakker litt med han? 

Anonymkode: a0d87...c50

[AnonymBruker]

Vet ikke om det kan hjelpe men. Jeg mistet min bestefar uten å få sagt at jeg var glad i han. Jeg har bedt Gud om å fortelle han det. Det gir litt trøst...

Anonymkode: ab76d...a61

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i de tankene du beskriver, ts. Jeg mistet også min pappa, og kjenner også på et savn som er overveldende tungt. Høres ut som dere hadde et veldig dyrebart forhold, så det er ikke rart du reagerer med slik sorg. 

Jeg vet ikke om det blir bedre, for å være ærlig, har det blitt verre med tiden for meg. Jeg lever med sorgen, tankene om "hva hvis" og angst for livet etter døden/vil jeg se han igjen. Men ingenting du tenker eller gjør kan endre fortiden eller gi deg faren din tilbake, så du må prøve å fokusere på hva du kan gjøre for deg selv, og prøve å leve et godt liv for å hedre din pappa. Det ville han ønsket. Styrkeklem til deg ❤️ 

Anonymkode: 97ab9...fd1

[Apis]

 Jeg er sikker på at våre nærmeste aldri hadde ønsket, at de skulle være en grunn til at vi skulle føle oss ille, halvt år er heller ikke lang tid og det er helt naturlig å føle på sorgen. Jeg tenker også det går å ha en indre dialog med nære pårørende som ikke er her mer, og der fortelle det en ikke rakk mens de levde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. 

Jeg sørger og faren min som døde for et halvt år siden. Hver enste dag har jeg grått på et eller annet tidspunkt. Huset føles så ensomt.. Og tanken på at jeg Aldri får se han igjen gjør så vondt i hjertet mitt. 

Jeg har også slike kanskje urasjonrlle tanker som om han kanskje fryser der han ligger osv💔 og gruer meg til første snøen kommer. 

Savnet er så stort. Og jeg kan sitte å tenke på hva som er meningen med livet og hva døden innebærer. Blir helt gal av det. Jeg savner pappaen min så ufattelig mye. Har så lyst til at han bare kommer inn dørene igjen😭 og på en måte.... Bare venter på det. Sier at han er på en liten ferie bare. 

Men det er så mye jeg ønsket å si til pappa. Han var ikke klar over at han kom til å dø selv. Det er så mye jeg ikke får sagt, og det spiser meg opp innvendig. Har så lyst til å snakke med han igjen.

Anonymkode: 667a7...a23

Man føler og tenker mye rart når en går bort. Da mamma døde var jeg sint fordi hun døde i november og jeg ikke fikk gitt henne julegave. Jeg kunne også gråte av å se favorittmaten hennes i matbutikken. Og tom av mitt eget speilbilde, jeg synes jeg har begynt å ligne mer på henne etter at hun døde. Jeg tenkte at det var varmt nedi jorda og at jeg måtte krype ned til henne, som da jeg var barn og lå inntil henne under dyna for å få sove. Jeg var mange ganger på vei til å besøke henne. Det blei litt lettere da gravsteinen kom opp, da kunne jeg "besøke" henne. 

Kanskje du kan skrive brev til faren din? Eller dagbok? 

Kanskje du kan gjøre noen handlinger på vegne av faren din? Hjelpe noen andre slik du ville hjulpet ham? 

Anonymkode: a1151...8c4

[AnonymBruker]

Jeg tror han hører deg hvis du snakker til han nå. Men jeg tror på et liv etter døden. 

❤️

Anonymkode: f5225...827

[AnonymBruker]

Du kan si det nå, han hører deg. Uansett hjelper det å si det høyt eller skrive det ned.

Anonymkode: 7b3ce...497

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om det er en trøst.. han vet ikke at han er død.

Anonymkode: ad421...2a5

Det kan du ikke vite sikkert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei. 

Jeg sørger og faren min som døde for et halvt år siden. Hver enste dag har jeg grått på et eller annet tidspunkt. Huset føles så ensomt.. Og tanken på at jeg Aldri får se han igjen gjør så vondt i hjertet mitt. 

Jeg har også slike kanskje urasjonrlle tanker som om han kanskje fryser der han ligger osv💔 og gruer meg til første snøen kommer. 

Savnet er så stort. Og jeg kan sitte å tenke på hva som er meningen med livet og hva døden innebærer. Blir helt gal av det. Jeg savner pappaen min så ufattelig mye. Har så lyst til at han bare kommer inn dørene igjen😭 og på en måte.... Bare venter på det. Sier at han er på en liten ferie bare. 

Men det er så mye jeg ønsket å si til pappa. Han var ikke klar over at han kom til å dø selv. Det er så mye jeg ikke får sagt, og det spiser meg opp innvendig. Har så lyst til å snakke med han igjen.

Anonymkode: 667a7...a23

Jeg snakker med min mamma fortsatt etter 10år. Jeg vet jo hva hun vil svare og hva hun ville syntes om ting. Så jeg får på en måte svar,  så sant jeg spør. 

Skriv han et brev, tenn på det og tenk at han da får beskjeden sammen med røyken. Mulig det letter litt på trykket du har

Anonymkode: 6fbdb...831