To eller tre barn?

[Cookiemonster!]

Beklager langt innlegg, men jeg trenger litt hjelp til å sortere tanker og følelser.

Jeg og mannen min har to barn på 3 og 6 år. Mannen min ønsker seg et barn til, men jeg tenker at det holder med de to vi har. 

 

For:

- han ønsker seg et barn til og har lengsel i blikket når han ser babyer. Jeg kjenner på det samme noen ganger

- han var ikke spesielt entusiastisk da jeg var gravid med første barnet (hovedsakelig mitt ønske, han visste ikke helt hva han gikk til) og var nokså spent med det andre barnet (første hadde kolikk og søvnvansker og han var redd for at vi skulle gjennom det samme igjen). Jeg er litt lei meg for at vi ikke fikk dele forventningsgleden og fristes nå av hans entusiasme og lengsel

- vi deler arbeidet i hjemmet og med ungene 50/50, han har stor kapasitet og lang lunte

- hverdagslogistikken er behagelig og vi har stort nettverk

 

Mot:

- jeg har hatt kompliserte svangerskap og flere spontanaborter

- jeg opplever ikke å ha nok overskudd til flere barn

- barna fungerer svært godt sammen og jeg er redd for å forstyrre dynamikken i familien

- hverdagen vår er rolig og relativt velfungerende, jeg er redd for at et barn til vil "tippe lasset"

- jeg har vært heldig og har en kropp som bærer lite preg av svangerskap og fødsler (overfladisk, I know)

- eldste barnet vårt strever med konsentrasjon og følelsesregulering og vil kanskje ha behov for noe ekstra oppfølging

- jeg trives med å kunne sove hele natten, være bleiefrie og ha noe mer frihet enn med små barn

 

Jeg setter pris på alle tanker og råd :)

[AnonymBruker]

Her stopper vi med to, selv om hjertet mitt savner et barn til. Orker rett og slett ikke, og jeg tror tredjemann ville veltet lasset. 

Anonymkode: 6359c...3e3

[AnonymBruker]

Man vet hva man har, men ikke hva man får... Du er heldig som ikke har måttet ofre kroppen i noen særlig grad.

Enn det praktiske da? Med bil, antall soverom, etc.

Anonymkode: 95d30...fd0

[Cookiemonster!]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man vet hva man har, men ikke hva man får... Du er heldig som ikke har måttet ofre kroppen i noen særlig grad.

Enn det praktiske da? Med bil, antall soverom, etc.

Anonymkode: 95d30...fd0

Sant.. Vi har stort hus og masse plass. Måtte byttet bil, men har råd til det ved å endre noen prioriteringer. Vi har solgt unna og gitt bort det meste etter ungene, så må i så fall kjøpe det meste nytt 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Cookiemonster! said:

Beklager langt innlegg, men jeg trenger litt hjelp til å sortere tanker og følelser.

Jeg og mannen min har to barn på 3 og 6 år. Mannen min ønsker seg et barn til, men jeg tenker at det holder med de to vi har. 

 

For:

- han ønsker seg et barn til og har lengsel i blikket når han ser babyer. Jeg kjenner på det samme noen ganger

- han var ikke spesielt entusiastisk da jeg var gravid med første barnet (hovedsakelig mitt ønske, han visste ikke helt hva han gikk til) og var nokså spent med det andre barnet (første hadde kolikk og søvnvansker og han var redd for at vi skulle gjennom det samme igjen). Jeg er litt lei meg for at vi ikke fikk dele forventningsgleden og fristes nå av hans entusiasme og lengsel

- vi deler arbeidet i hjemmet og med ungene 50/50, han har stor kapasitet og lang lunte

- hverdagslogistikken er behagelig og vi har stort nettverk

 

Mot:

- jeg har hatt kompliserte svangerskap og flere spontanaborter

- jeg opplever ikke å ha nok overskudd til flere barn

- barna fungerer svært godt sammen og jeg er redd for å forstyrre dynamikken i familien

- hverdagen vår er rolig og relativt velfungerende, jeg er redd for at et barn til vil "tippe lasset"

- jeg har vært heldig og har en kropp som bærer lite preg av svangerskap og fødsler (overfladisk, I know)

- eldste barnet vårt strever med konsentrasjon og følelsesregulering og vil kanskje ha behov for noe ekstra oppfølging

- jeg trives med å kunne sove hele natten, være bleiefrie og ha noe mer frihet enn med små barn

 

Jeg setter pris på alle tanker og råd

Jeg gikk for 3 og angret aldri. Han er noe vi manglet. Vi hadde først to tette barn. Da de ble 5 og 6 år kom tredjemann. Jeg hadde også 2 vanskelige svangerskap med blødninger men tredje svangerskap gikk helt greit. Jeg var i god posisjon på jobben også. Jobbet noen år, stabil jobb. Alt falt på plass egentlig. Men vi ønsket 3 barn. Vi nyter tiden med dem egentlig. Jeg føler også at vi ble en familie med to barn. Vi måtte snu oss mot hverandre egentlig. Siden de var to tette barn,var det ikke snakk om å ha noe egentid eller hobbyer (ikke i sto omfang ihvertfall). Men så er de nå 11 og 12 år og lillemann er førsteklassing. Jeg føler vi har investert i familien og at vi nyter frukter av det. 

Anonymkode: e402e...665

[AnonymBruker]

Vi venter nr 3. Begge ønsket det. Jeg HATER å gå gravid denne gangen, men er selvfølgelig svært takknemlig som klarer å få barn, vi er utrolig heldige. 

Vi har økonomi, plass, stor nok bil og ressurser og nettverk.

Anonymkode: c664a...6bf

[Cookiemonster!]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 Jeg hadde også 2 vanskelige svangerskap med blødninger men tredje svangerskap gikk helt greit. 

Anonymkode: e402e...665

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Jeg HATER å gå gravid denne gangen, men er selvfølgelig svært takknemlig som klarer å få barn, vi er utrolig heldige. 

Anonymkode: c664a...6bf

I tillegg til flere spontanaborter har jeg hatt store utfordringer med hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme) og bekkenløsning. Det fører til at jeg sannsynligvis vil være sengeliggende store deler av et eventuelt svangerskap og i perioder fraværende for ungene. Det vil sannsynligvis også føre til måneder med ettervirkninger (utmattelse, opptrening og styrt kosthold)

Jeg elsker å være gravid til tross for dette, men det påvirker jo familien i stor grad

[AnonymBruker]

Vi fikk tredjemann for ni måneder siden, og skal jeg være ærlig, balanserer jeg på en knivsegg hvor jeg må passe på å ikke tippe over. Det er heftigere enn jeg trodde. Angrer absolutt ikke, men det er forferdelig slitsomt om det følges som jeg aldri strekker til. Og det er hele tiden noe som må gjøres. 

Jeg ville vært mest redd for at du ikke opplever å ha nok overskudd for flere barn.

Anonymkode: cbbb5...bdc

[AnonymBruker]

Dere holder dere til to. Fordi: dere ikke har overskudd til flere. Og tredjemann kan absolutt velte lasset.

Anonymkode: 1180a...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vi fikk tredjemann for ni måneder siden, og skal jeg være ærlig, balanserer jeg på en knivsegg hvor jeg må passe på å ikke tippe over. Det er heftigere enn jeg trodde. Angrer absolutt ikke, men det er forferdelig slitsomt om det følges som jeg aldri strekker til. Og det er hele tiden noe som må gjøres. 

Jeg ville vært mest redd for at du ikke opplever å ha nok overskudd for flere barn.

Anonymkode: cbbb5...bdc

Kjenner meg litt igjen i dette. Vår tredje er 15 mnd. De to eldste er 9 og 12 år. Yngste sover ofte veldig dårlig og det er jeg som tar meg av alt på nettene (dette er avtalt med far på grunn av helse). Det er rimelig heftig med så dårlig søvn på meg. Kjemper hele tiden for å være en god og nær mor for de to eldste også. Jeg jobber i tillegg 60%. Vi ønsket hele tiden tre barn, følte oss ikke ferdig. Til slutt, når jobb og forhold lå til rette for det, hoppet vi i det. Det var nå eller aldri. Hvis jeg ble gravid og graviditeten gikk bra, var det meningen at vi skulle få det tredje barnet, tenkte vi. Vi lot det rett og slett være opp til naturen. Det er jo ingen garanti for å bli gravid. Jeg var 38 år da jeg ble gravid. Første barnet ble jeg gravid med etter et års prøving og en spontanabort. Tredjemann ble jeg gravid med på første forsøk. 

Men dere må jo ville det begge to. Og du må virkelig ville det. Her er det jeg som får den største "trøkken" og sånn tror jeg det er i mange forhold. 

Anonymkode: 08448...5c4

[AnonymBruker]

Det er jo helt tydelig at «mot-lista di overdøver ‘for-lista’ her. Slik jeg tolker lista ‘for-lista så handler den mest om at mannen din har så lyst på 3 barn. Og kanskje du er redd for å angre på det en dag?

Jeg syns uansett du skal lytte til magefølelsen din her. Den kan jo alltids snu, men her og nå sier den nei.

Selv har jeg 3 barn. 2 fra tidligere samboerforhold og 1 med ny samboer. Barna er så like at ingen tenker de er halvsøsken, både utseendemessig og personlighet.

Et tredje barn vil like godt kunne forbedre dynamikken som å forverre det. Man vet aldri hvilke barn man får og det er vel ca 50-50 sjanse for at det blir enkelt eller vanskeligere. Her må man bare gamble. 

Når det kommer til kroppen, så forfaller den med årene uavhengig av barn. Selv har jeg nok vært like heldig som du beskriver. Er 40 år og ingen tegn til svangerskap. Puppene henger nok litt mer slapt, men det gjør de jammen meg hos mine barnløse søstre rundt 40+ også. Og de kan verken skylde på svangerskap eller amming. Dette er først og fremst genetisk og er lett å skylde på svangerskapene når ting ikke føles like sprekt som før. 
 

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er og om du har kort tid å tenke på. Men ville nok likevel meldt pass var jeg deg i din situasjon. Fordi jeg ut i fra innlegget og kommentarene dine aner at magefølelsen din sier nei🙂

Anonymkode: 9216a...67e

[-Missi-]

Støtter å følge magefølelsen og lytte til hva du selv ønsker. Er tross alt du som skal gå gravid, føde og amme☺️

Hørtes forøvrig ut som du har vært heldig med mannen din 🥰

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor gamle dere er, men vår løsning ble å vente litt med nummer 3 til de to eldste var ble litt eldre. 

Nå har vi barn i alderen 12, 10 og 2 år. Selv om det er stor aldersforskjell mellom yngste og minste er de veldig sammensveiset. 

 

Anonymkode: 30125...0f8

[Cookiemonster!]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ville vært mest redd for at du ikke opplever å ha nok overskudd for flere barn.

Anonymkode: cbbb5...bdc

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dere holder dere til to. Fordi: dere ikke har overskudd til flere. Og tredjemann kan absolutt velte lasset.

Anonymkode: 1180a...dae

Ja, jeg er bekymret for akkurat dette.. Jeg trives med balansen vi har nå og kjenner at det er nok for meg. Samtidig blir de eldre og mer selvstendige, og kapasiteten min øker noe

[AnonymBruker]

Klarer du 2, klarer du 3....

Anonymkode: ff5f4...a2d

[AnonymBruker]

Vi har tre barn med ca 2,5 år mellom kvar. For oss tippa nr 3 lasset så til dei grader! MEN ho gjer familien komplett. Det var nokre tøffe år,men no har yngstemann begynt på skulen og alle tre er blitt "store", så no storkosar vi oss med gjengen vår. 

Det skal seiast at eg nok var ei betre mor til to... Eg hadde meir energi og var med i leik på ein annan måte då. 

Anonymkode: 5c4a3...b6d

[Cookiemonster!]

-Missi- skrev (13 timer siden):

Hørtes forøvrig ut som du har vært heldig med mannen din 🥰

Ja, det har jeg! Han er fantastisk! 🥰 Han vil gjerne ta så mye som mulig av en eventuell permisjon og har en drøm om å jobbe redusert for å være mest mulig sammen med ungene. Det er han som oftest er hjemme med syke barn og han som alltid setter til side egne behov for å glede ungene. Jeg blir helt forelsket av å se hvilken pappa han er og kjenner nok derfor at jeg også blir litt fristet når han lengter sånn etter et barn til....

[AnonymBruker]

3! 

Vi har verdens beste nr. 3 - en skikkelig gledesspreder av en lillebror. 

Anbefales og totalt verdt det 💙

Anonymkode: 765f6...074

[Cookiemonster!]

Tusen takk for svar alle sammen! Jeg kjenner nok at jeg er ganske avklart på hva jeg selv ønsker, så får vi gå noen runder på hvor stort ønsket til mannen er

[AnonymBruker]

Du har allerede hatt ett kolikkbarn, det betyr større sjanse for å få det igjen. Uansett om babyen ikke har dette, kreves det likevel mye som går utover nr 3. Koselige ting som for eksempel kakebaking, filmkvelder osv blir masete fordi du vil ha en sutrete baby på siden, istedenfor å kunne kose deg fullt med de 2 eldste. Alt blir mer komplisert. Du blir dratt enda mer i flere retninger. Jeg ble uplanalgt gravid med 3.mann, elsker ungen, men anbefaler det ikke til noen. Spesielt hvis dere har en fungerende dynamikk. Og det er ingen garanti for at 3.barnet blir friskt. Noen elsker jo å ha 3 barn, og noen får fler, men du er allerede i tvil.. Tror uansett valg at det er viktig at du prater med mannen, slik at begge føler seg hørt og delaktig i avgjørelsen.

Anonymkode: 0f9f0...afc