Du dør ikke av å gå litt sulten i blant

[AnonymBruker]

Opplever at flere av vennene mine ikke tåler å gå litt sulten. Har ikke telling på hvor mange ganger folk blir frustrerte om de må vente 1 time lenger på å spise ett måltid. Spiste lunsj på campus med en venninne, vi skulle på handletur etter forelesninger, 3-4 timer etter lunsj, skulle kjøpe noe før vi skulle hjem og lage middag. Venninna mi stressa hele tiden på at hun måtte ha mat, kunne ikke gå så mye lengre. Endte opp med at hun kjøpte en sjokolade for å dempe sulten, rett før vi skulle hjem og lage middag. Samme venninna klager også på at hun har gått opp mye i vekt. Opplever dette med flere. Jeg syns det er rart at folk blir skrubbsultne og klarer ikke å vente en halvtime lengre på maten. Altså, kroppen tåler å gå litt sulten, du vet du får mat.

Anonymkode: 3d437...c46

[AnonymBruker]

Enig. Om de vil ned i vekt, vil de ha fordel av å venne seg til å være sultne, uten å akutt kjøre ned på med mat.

Anonymkode: f3fd1...9d1

[Gjest Anonym Brukar0]

Folk reagerer veldig forskjellig på å bli sultne.

Noen (slik som meg) merker det knapt utenom litt rumling i magen en liten stund, andre blir sure eller sinte av å være sultne, noen blir ukonsentrerte og en jeg kjenner virker nesten småfull når han er sulten.

[AnonymBruker]

Det er jo et resultat av at vi er så vant til å leve i et behagelig og bedagelig samfunn med minimale anstrengelser. Full tilgang til mat, bil og annen transport, varmekabler, dusj, underholdning, etc etc døgnet. Hvorfor skal vi gå sultne når vi kan slippe og blir bombadert med mat på hvert gatehjørne? Men jeg er enig med deg.

Anonymkode: 3b58f...f65

[AnonymBruker]

Det er utrolig krevende å overstyre sultfølelse når man har hørt hele livet at små måltider gjennom dagen er sunt for å holde blodsukkeret stabilt. Da er man vant til å stadig innta noe med en gang det rumler i magen.

Jeg holder på med å venne meg av med disse uvanene, og merker hvor mye bedre kroppen har det med å spise 3 måltider i stedet for 6 eller 3 større måltider med masse snacksing innimellom. Men det har vært krevende psykologisk å venne seg til å være sulten. 

Anonymkode: 00e93...08b

[AnonymBruker]

Stemmer det. Som oftest går sulten over på 10-15min og kommer tilbake senere. Man er absolutt ikke nødt til å agere på sultfølelsen umiddelbart. Unntaket er vel de som er syke etc.

Anonymkode: 6ee7c...356

[Daria]

Regner du deg selv for å være  fasiten på alt i livet, eller aksepterer du at folk kan ha ulike reaksjoner på ting i alle sammenhenger? Neida, de færreste dør av å gå sultne en stund (det finnes alltid diagnose-unntak), men noen får sterkere og raskere reaksjoner på det enn andre, akkurat som at det varierer hvor godt man tåler søvnmangel, temperaturer utenfor normalen, alkohol og andre stimulanser.

[AnonymBruker]

Jeg dør ikke nei.

Men jeg får symptomer på føling. 
 

 

Anonymkode: 418f5...c0f

[Bithiah]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Stemmer det. Som oftest går sulten over på 10-15min og kommer tilbake senere. Man er absolutt ikke nødt til å agere på sultfølelsen umiddelbart. Unntaket er vel de som er syke etc.

Anonymkode: 6ee7c...356

Dette er ikke min erfaring. Jeg har null problem med å gå sulten, selv i flere timer om det passer seg slik. Blitt vant til det i en slik grad at det ikke gjør meg noe særlig. Men sulten går absolutt ikke over..når jeg er sånn genuint sulten fordi det er for lenge siden mat/spist for lite. Det blir sakte bare mer og mer. Unntaket er om jeg løper en lang tur, da forsvinner hele sultfølelsen og matlysten en time eller to - merkelig nok.

Men som en sa, folk er forskjellige. Gjennom tre svangerskap har jeg erfart at da ble jeg skikkelig dårlig om jeg ble mer sulten enn bare litt. Rett fra småsulten til kvalm og dårlig. Så om noen har det feks slik til vanlig, så er det fullstendig forståelig at de er veldig opptatt av å finne mat raskt!

Når det er sagt er jeg i stor grad enig (sånn generelt og ikke ift enkeltmennesker). Det var en stor aha-opplevelse for meg å venne meg av den der «jeg er så sulten mens jeg lager middag at jeg bare MÅ ha en skive eller to eller snike i sjokoladeplate». Nei, jeg må faktisk ikke det altså. Det går helt fint.

[AnonymBruker]

Bithiah skrev (Akkurat nå):

Dette er ikke min erfaring. Jeg har null problem med å gå sulten, selv i flere timer om det passer seg slik. Blitt vant til det i en slik grad at det ikke gjør meg noe særlig. Men sulten går absolutt ikke over..når jeg er sånn genuint sulten fordi det er for lenge siden mat/spist for lite. Det blir sakte bare mer og mer. Unntaket er om jeg løper en lang tur, da forsvinner hele sultfølelsen og matlysten en time eller to - merkelig nok.

Men som en sa, folk er forskjellige. Gjennom tre svangerskap har jeg erfart at da ble jeg skikkelig dårlig om jeg ble mer sulten enn bare litt. Rett fra småsulten til kvalm og dårlig. Så om noen har det feks slik til vanlig, så er det fullstendig forståelig at de er veldig opptatt av å finne mat raskt!

Når det er sagt er jeg i stor grad enig (sånn generelt og ikke ift enkeltmennesker). Det var en stor aha-opplevelse for meg å venne meg av den der «jeg er så sulten mens jeg lager middag at jeg bare MÅ ha en skive eller to eller snike i sjokoladeplate». Nei, jeg må faktisk ikke det altså. Det går helt fint.

Svangerskap er jo unntakstilstand da

Og det er nok individuelle forskjeller, ja. Men for svært mange så kommer sult i bølger og den intense sulten er ikke konstant, men kommer og går litt.

Anonymkode: 6ee7c...356

[Bithiah]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Svangerskap er jo unntakstilstand da

Og det er nok individuelle forskjeller, ja. Men for svært mange så kommer sult i bølger og den intense sulten er ikke konstant, men kommer og går litt.

Anonymkode: 6ee7c...356

Jo, for meg var det unntak - men det betyr ikke at ikke andre mennesker er skrudd sammen på en måte som reagerer annerledes på sult. Til vanlig. Det blir så fort bastante meninger i en slik tråd, alt noe er en sannhet skrevet i stein, jeg vil bare nyansere litt.

Jeg tror det uansett hadde vært nyttig for mange å ha et bevisst forhold til det, og teste ut hvordan egen kropp og hode reagerer på dette her. Jeg trodde jo selv i årevis at jeg ikke tålte så godt å være sulten 🙄 tror vi er ganske enige 😊

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke uttale meg, for jeg kjenner svært sjeldent sultfølelse og ikke nok kunnskap. Men datteren min på 12 år blir blek, sur (!!), får vondt i hodet, trøtt og ukonsentrert hvis det går mer en 3,5- 4 timer mellom måltid. Flere ganger gjennom barnehage- og skoletiden har vi blitt ringt etter fordi hun er "syk". Litt mat, så er hun helt fin igjen 🤷‍♀️

Folk er kanskje bare forskjellige? Sjokolade rett før middag er jo uansett et dårlig valg 🤪

Anonymkode: f9760...9f8

[AnonymBruker]

Bithiah skrev (5 minutter siden):

Dette er ikke min erfaring. Jeg har null problem med å gå sulten, selv i flere timer om det passer seg slik. Blitt vant til det i en slik grad at det ikke gjør meg noe særlig. Men sulten går absolutt ikke over..når jeg er sånn genuint sulten fordi det er for lenge siden mat/spist for lite. Det blir sakte bare mer og mer. Unntaket er om jeg løper en lang tur, da forsvinner hele sultfølelsen og matlysten en time eller to - merkelig nok.

Men som en sa, folk er forskjellige. Gjennom tre svangerskap har jeg erfart at da ble jeg skikkelig dårlig om jeg ble mer sulten enn bare litt. Rett fra småsulten til kvalm og dårlig. Så om noen har det feks slik til vanlig, så er det fullstendig forståelig at de er veldig opptatt av å finne mat raskt!

Når det er sagt er jeg i stor grad enig (sånn generelt og ikke ift enkeltmennesker). Det var en stor aha-opplevelse for meg å venne meg av den der «jeg er så sulten mens jeg lager middag at jeg bare MÅ ha en skive eller to eller snike i sjokoladeplate». Nei, jeg må faktisk ikke det altså. Det går helt fint.

Dette beviser at det ikke er reell sult du opplever, men psykologisk sultfølelse. Jeg er også løper, og dersom jeg faktisk ikke har spist nok så merker jeg det raskt i starten av en økt. Beina er tunge, energien er lav og det blir umulig å fortsette. Glykogenlageret er rett og slett ikke fylt nok opp. 

Anonymkode: 00e93...08b

[klarinetta]

Blodsukkersvingninger av å spise mye karbohydrater. 

[AnonymBruker]

Absolutt. Fra jeg spiser siste gang om kvelden til første gang morgenen etter går det ca 13-15 timer. 

Det tok litt tid å venne seg til det. Men nå er jeg ikke sulten før første måltid på dagen. 

Anonymkode: ac886...dd2

[AnonymBruker]

Bithiah skrev (12 minutter siden):

Jo, for meg var det unntak - men det betyr ikke at ikke andre mennesker er skrudd sammen på en måte som reagerer annerledes på sult. Til vanlig. Det blir så fort bastante meninger i en slik tråd, alt noe er en sannhet skrevet i stein, jeg vil bare nyansere litt.

Jeg tror det uansett hadde vært nyttig for mange å ha et bevisst forhold til det, og teste ut hvordan egen kropp og hode reagerer på dette her. Jeg trodde jo selv i årevis at jeg ikke tålte så godt å være sulten 🙄 tror vi er ganske enige 😊

Beklager, det var ikke meningen å være bastant.

Anonymkode: 6ee7c...356

[AnonymBruker]

Jeg dør av å gå sulten. Ikke bokstavelig, men det er ikke langt unna.

Alle som kjenner meg, forstår også lett om jeg er sulten eller ikke. 

 

Anonymkode: 6dfb7...0ce

[AnonymBruker]

Dette er jo veldig individuelt! Selv sliter jeg mye med blodsukkerreguleringen etter langvarig spiseforstyrrelse. Sulten i seg selv er null problem, men blodsukkeret mitt kan bli fryktelig lavt (bekreftet av blodsukkermåler på sykehus), og får følingssymptomer og har besvimt flere ganger pga dette. Så det er ikke alle som bare kan ta seg sammen og vente på at det går over.. Men er enig i at noen kan ha godt i å lære seg å ikke måtte ha mer mat så snart man føler seg litt tom i magen!

Anonymkode: 7d3ee...181

[Bithiah]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Dette beviser at det ikke er reell sult du opplever, men psykologisk sultfølelse. Jeg er også løper, og dersom jeg faktisk ikke har spist nok så merker jeg det raskt i starten av en økt. Beina er tunge, energien er lav og det blir umulig å fortsette. Glykogenlageret er rett og slett ikke fylt nok opp. 

Anonymkode: 00e93...08b

Nei, det beviser ikke det. Kjenner absolutt til den følelsen. Strever jevnlig med å time matinntak og løping enda jeg, da jeg trives best med å løpe på tom mage om morgenen - og får lett sting om jeg har spist. Da blir det en balansegang som jeg jevnlig (dog sjeldnere nå med erfaring) ikke helt klarer. Så om jeg spiser middag kl 17, og så løper kl 08 - sulten - så ikke fortell meg at det kun er «psykologisk sult». Men for å unngå sting, og fordi det uansett nesten alltid går fint, så spiser jeg ikke først (evt tar en halv banan eller noe, som kun gir litt energi men ingen metthet). Sulten gir seg etter noen km uansett.

Om jeg da går på en smell, og kroppen går fullstendig tom (tung i beina, null energi igjen og i verste fall en typisk keton-ånde som er et sikkert tegn på at glykogenlageret er fullstendig tømt), så blir jeg likevel ikke sulten på en god stund etterpå, Kjenner det ikke på en time eller to. Mat byr meg i mot fullstendig (men spiser litt likevel altså, for det trengs). Det er merkelig - så jeg har googlet meg til at jeg ikke er alene. Det kalles gjerne «exercise-indused anorexia» (ikke bland med spiseforstyrrelsen!). Les her f.eks: https://www.medicalnewstoday.com/articles/321660?c=589651697625#Neural-receptors-regulate-feeding eller søk på «exercise suppresses hunger». Det er en ting 😊

[AnonymBruker]

Bithiah skrev (1 minutt siden):

Nei, det beviser ikke det. Kjenner absolutt til den følelsen. Strever jevnlig med å time matinntak og løping enda jeg, da jeg trives best med å løpe på tom mage om morgenen - og får lett sting om jeg har spist. Da blir det en balansegang som jeg jevnlig (dog sjeldnere nå med erfaring) ikke helt klarer. Så om jeg spiser middag kl 17, og så løper kl 08 - sulten - så ikke fortell meg at det kun er «psykologisk sult». Men for å unngå sting, og fordi det uansett nesten alltid går fint, så spiser jeg ikke først (evt tar en halv banan eller noe, som kun gir litt energi men ingen metthet). Sulten gir seg etter noen km uansett.

Om jeg da går på en smell, og kroppen går fullstendig tom (tung i beina, null energi igjen og i verste fall en typisk keton-ånde som er et sikkert tegn på at glykogenlageret er fullstendig tømt), så blir jeg likevel ikke sulten på en god stund etterpå, Kjenner det ikke på en time eller to. Mat byr meg i mot fullstendig (men spiser litt likevel altså, for det trengs). Det er merkelig - så jeg har googlet meg til at jeg ikke er alene. Det kalles gjerne «exercise-indused anorexia» (ikke bland med spiseforstyrrelsen!). Les her f.eks: https://www.medicalnewstoday.com/articles/321660?c=589651697625#Neural-receptors-regulate-feeding eller søk på «exercise suppresses hunger». Det er en ting 😊

Interessant! Jeg har nok også opplevd dette også når jeg tenker meg om, spesielt etter lange turer. Da er jeg gjerne ikke sulten før mange timer etterpå. Men når jeg først spiser etter en lang økt så er jeg utømmelig 😅

Anonymkode: 00e93...08b