ADHD

[Gjest Gjest]

Hei!

Sitter helt i begynnerfasen på en oppgave, problemstilling er langt fra ferdig formulert, men skal skrive om ADHD "(Hvorfor får så mange barn denne diagnosen").

Er det noen her som har barn med ADHD? Hvordan er det å leve med et barn med ADHD? Er det av betyding at barnet har en diagnose? Hvordan var tiden før/etter diagnosefastsetting? Hvordan var utredningsprosessen?

Vi skal bl.a. se diagnosen i forhold til kosthold. Er det noen som har prøvd f.eks. fiskeolje, og merket resultater av dette? Annen "alternativ behandling", positive/negative resultat? Vi har bl.a. tenkt å se litt på ulike atferdstreningsprogram som hevder at 40% blir kvitt diagnosen etter behandling (noen som kjenner til dette?)

Er det for lett å få en diagnose i dag? Er ADHD bare "dårlig oppdragelse"?

Kan ikke noen legge inn noen innspill til ting som hadde vært interessant i forhold til en slik oppgave?

På forhånd takk for hjelpen!!!

[Gjest Embla s]

Mange blir nok feildiagnosert adhd fordi symptomene vi forbinder med adhd er de samme som kan oppstå ved feks. traumer, omsorgssvikt osv. Ved adhd er det en svikt i hjernens "kontrollboks" (frontallappen) - som er senter for konsekvensvurdering bla.a. ritalin (konserta er ritalin i depotform) bedrer frontallapp-funksjonen og vil således kunne ha en positiv virkning på de fleste.

For et par år siden ble det publisitert en stor amerikansk undersøkelse som gikk på tiltak og medisinering ved adhd. Resultatet som ble offentliggjort var at nøyaktig og riktig medisinering hadde klart best effekt i fht mer tilfeldig medisinering og atferdstiltak. (skal se om jeg finner en link til denne undersøkelsen). Det er uansett viktig å huske på at medisin ikke tar bort lærte strategier og atferd...

Når det gjelder dette med "dårlig oppdragelse" så er det klart at spesielt adhd-barn trenger flinke voksne som er forutsigbare, konsekvente og som klarer å lage gode rammer for barnet. Det er nok forferdelig slitsomt og til tider frustrerende å være foreldre til barn med adhd, og noe jeg tror de sliter mye med er nettopp fordommer fra andre foreldre som er så heldig å ha roligere og sindigere barn: "se på den ungen, helt grenseløs og mor sitter bare og ser på..." Sånne holdninger tror jeg er med på å gjøre hverdagen enda mer slitsom og vanskelig for disse familiene..

Syns du skal ta en titt på adhd-foreningens hjemmeside mulig du finner relevante ting der!

[Gjest Nie ii]

Er mye å finne på bokstavbarna.no

[Gjest Bellatrix]

Det er en lang og omfattende prosess å få diagnosen. Så jeg mener at det ikke er for lett å få den, nei. Å få en diagnose er kjempeviktig. Mest fordi man da kan behandle og tilrettelegge, men også fordi man kan forstå hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. Jeg har en mann og en stedatter med adhd og for oss alle har det vært utrolig flott å få diagnosen.

[Gjest Gjest]

Hei!

Sitter helt i begynnerfasen på en oppgave, problemstilling er langt fra ferdig formulert, men skal skrive om ADHD "(Hvorfor får så mange barn denne diagnosen").

Er det noen her som har barn med ADHD? Hvordan er det å leve med et barn med ADHD? Er det av betyding at barnet har en diagnose? Hvordan var tiden før/etter diagnosefastsetting? Hvordan var utredningsprosessen?

Vi skal bl.a. se diagnosen i forhold til kosthold. Er det noen som har prøvd f.eks. fiskeolje, og merket resultater av dette? Annen "alternativ behandling", positive/negative resultat? Vi har bl.a. tenkt å se litt på ulike atferdstreningsprogram som hevder at 40% blir kvitt diagnosen etter behandling (noen som kjenner til dette?)

Er det for lett å få en diagnose i dag? Er ADHD bare "dårlig oppdragelse"?

Kan ikke noen legge inn noen innspill til ting som hadde vært interessant i forhold til en slik oppgave?

På forhånd takk for hjelpen!!!

←

Som adhd mor til en gutt så vet jeg en del. har tre barn,men en skilte seg ut. da han var liten fnyste folk. var ikke velkommen til noen av vennegjeng pga hans oppførsel.

Disse barna trenger strengere grenser enn de andre barna. vi prøvde mye rart.

Sukker ble kuttet helt ut,merket ike den store forskjellen. Fikk han i bhg for i det hele tatt få tid til de andre barna. Gutten var engstelog/utagerende osv.trengte lite søvn osv.

Barnehagen slo alarm og vi ble sendt til barnepsykriatisk avd.

Jeg og far var slitne. Da gutten var to år, så var nattesøvnen ferdig kl 2 om natten.

Han vekte sine søsken. Naboer klagde for at det var unger som bråkte på natten osv. far dro på jobb.Trøtt.....Vi kom i en ond sirkel.

Dette slet også på forholdet hos oss.

De andre barna var veloppdragende,høflige og flinke på skolen.

da gutten beg i 2 klasse ar det ny runde til ekspertene. Vi mente han hadde diagnosen,noe de avslo.

Med oss endte det i seperasjon. Skole slo alarm pga måten han var på osv. Mor virket sliten som det sto i bekymringsmld til barnevernet.

Så lenge vi ikke hadde diagnose, så var det lite hjelp å hente..

De utredet heller mor/far. pga problemer i fam osv......

De bestemte brått i 3 klasse at han skulle i fosterhjem. Noe annet tiltak i hjemmet og forhold til de andre barna var ikke nødvendig.

Slik fikk de ødelagt en hel fam. Forhold til søsken og slekt.

da han kom i militæret, hvor han forøvrig dimmet, så ble han sendt til en ekspert.

Eksperten leste alle papirer og ristet på hodet.

Han har hatt adhd i alle år. Da fikk han medisner. Imellomtiden har han selvmedisinert seg selv med hasj for å roe seg ned.

Skolegangen er ødelagt, likeså yrkeslivet. Fam er oppløst og han kjenner knapt sine søsken. Fosterhjemmet var langt unna hjemmet.Barnevernet gjorde det umulig å opprettholde normalkontakt for fam. de bet reise for mor,men ikke for søsken.

Det er mange barn som har hatt det slik. Det går som de spår: rusmisbrukere og kriminelle. OM DE IKKE FÅR HJELP I TIDE