Verdiløs?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skriver dette bare for å ventilere meg litt, samtidig som at jeg synes det er OK å høre andres tanker. 

Jeg har vært del av en "vennegruppe" siden vgs. Hvor det arrangeres julebord og man møtes innimellom. Jeg har aldri følt meg helt inne i denne, og selv om jeg blir invitert er det mange der jeg aldri ville snakket med ellers og ikke stoler på.
Opp gjennom årene har jeg hatt mange opplevelser som tegner på at noen ikke liker meg, og jeg har blitt baksnakket av folk jeg trodde jeg kunne stole på. Har egentlig ikke følt at noen stiller opp for meg, og jeg har bare blitt mer og mer usikker i relasjonene.  Det har blitt så ille at jeg ikke lengre tror alle vil meg vel, og jeg har måtte "mote meg opp" får å delta på arrangementer.
 Jeg har innsett at det beste for meg er å trekke meg unna, spesielt de som jeg ikke tror har gode intensjoner. Jeg tenkte derfor jeg kunne ha kontakt med noen få av dem som jeg trodde det kanskje var mulig å utvikle/bevare et vennskap med.

Jeg bor ikke samme plass som dem lengre,og det er naturlig at jeg ikke hører noe fra dem ila året men kanskje bare når de er her jeg er eller jeg nær dem.   For en stund siden skulle de på et arrangement her jeg bor, og jeg ønsket ikke være med på det ettersom jeg har vært usikker på om jeg kom til å bli "inkludert nok". Jeg gikk å gruet meg på forhånd for meg følte at jeg stod i risiko for å føle meg veldig avvist.. Det viste seg at jeg fikk helt rett.  Jeg fant dette ut fordi JEG sendte melding, og fikk en veldig generell "du kan jo hive deg med etterpå" invitering(?).  Jeg knakk sammen over middagen sammen med typen og jeg bare gråt og gråt hele kvelden. Jeg klarte ikke foreta meg det jeg hadde planlagt den dagen.   

Jeg ble så vanvittig såret, jeg gråt og følte meg fullstendig verdiløs. Jeg responderte men jeg utrykket at jeg ble såret. Dette hjalp selvfølgelig ikke. (Jeg har prøvd å sagt ifra før at jeg føler meg mye ekskludert). 

Det gikk opp et lys for meg, at ingen av dem er egentlig venninnene mine. Hadde de hatt en interesse av å ha meg med hadde de sørget for å høre om jeg ble med på noe på forhånd.. Jeg er ikke spesielt high maintenance venn heller, det er nok med en kaffe en time ila den tiden de var her.   Dette ble svært ille for meg fordi dette er følelser jeg har sittet med i åresvis, og jeg tror jeg hadde et lite håp om at noen av dem brydde seg.. Jeg har innsett at jeg ikke er viktig for dem.

Anonymkode: 96ab0...5a1

[Nymerïa]

Dette høres ikke hyggelig ut. Hvis det er en stor gruppe så er det ikke så rart om ikke alle er like opptatt av deg, du liker kanskje ikke alle like godt heller. Men går det an å finne ut om de du setter mest pris på har lyst å fortsette kontakten? I stedet for å formulere dette som et problem, foreslå ting dere kan gjøre sammen? Eller hvis du vil ta opp forholdet, si noe sånt som at "Ja, det er jo naturlig at man vokser fra hverandre og det blir mindre kontakt med hele gjengen ettersom man får nye interesser og venner og vi ikke bor på samme sted lenger. Men jeg synes du er en veldig grei (festlig/ interessant) person, jeg håper vi kan holde kontakten." Så er det litt opp til den andre om hun vil ta deg på ordet og følge opp.

Og TS, noen relasjoner dør bare ut. Det er ikke fordi du er verdiløs, dette skjer de aller fleste. Jeg håper du kan se på det som en mulighet til å finne bedre venner.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 minutt siden):

Dette høres ikke hyggelig ut. Hvis det er en stor gruppe så er det ikke så rart om ikke alle er like opptatt av deg, du liker kanskje ikke alle like godt heller. Men går det an å finne ut om de du setter mest pris på har lyst å fortsette kontakten? I stedet for å formulere dette som et problem, foreslå ting dere kan gjøre sammen? Eller hvis du vil ta opp forholdet, si noe sånt som at "Ja, det er jo naturlig at man vokser fra hverandre og det blir mindre kontakt med hele gjengen ettersom man får nye interesser og venner og vi ikke bor på samme sted lenger. Men jeg synes du er en veldig grei (festlig/ interessant) person, jeg håper vi kan holde kontakten." Så er det litt opp til den andre om hun vil ta deg på ordet og følge opp.

Og TS, noen relasjoner dør bare ut. Det er ikke fordi du er verdiløs, dette skjer de aller fleste. Jeg håper du kan se på det som en mulighet til å finne bedre venner.

Tusen takk for svar! Det er gode ideer du har. Jeg hadde tenkt å skrive noe i den duren til 1-2 stk av dem, som jeg kunne tenkt meg å holde kontakten med. Likevel tror jeg ikke lengre det er så bra heller.. Som sagt, så stoler jeg jo ikke på dem. Og jeg har ikke lyst at noen av dem skal vite hva jeg gjør.
Har tenkt at når det ikke går så bra i livet at " å nei, hva skal jeg si nå? Hva kommer de til å si om meg?" Etc. 

Jeg føler jeg har prøvd, jeg har vel nådd enden av min tråd nå. Det gjør vondt men det er nok for det beste.  Jeg tror jeg sørger litt over det fordi jeg har vært så vant til å ha dem der i så mange år..

 

Anonymkode: 96ab0...5a1

[AnonymBruker]

Er det slik at du bor langt unna og de andre fortsatt bor i hjembyen? 

Da kan det være at de har en hverdagsrelasjon, mens du som kommer en gang i året blir mer og mer en som kommer utenfra. Dermed kan du være lett å glemme og også noen som kommer en gang i året og endrer dynamikken i gruppen. 

Det har ingenting med din verdi å gjøre ❤️ 

Anonymkode: b0de5...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det slik at du bor langt unna og de andre fortsatt bor i hjembyen? 

Da kan det være at de har en hverdagsrelasjon, mens du som kommer en gang i året blir mer og mer en som kommer utenfra. Dermed kan du være lett å glemme og også noen som kommer en gang i året og endrer dynamikken i gruppen. 

Det har ingenting med din verdi å gjøre ❤️ 

Anonymkode: b0de5...33b

Takk, snille du ❤️  Ja, du har nok rett.. 

Anonymkode: 96ab0...5a1