Jobb som førsteamanuensis?

[AnonymBruker]

Har doktorgrad og har jobbet noen år i det private. Lurer på å bytte beite og nå er det en relevant jobb som førsteamanuensis lyst ut. Hva taler for å søke? Hva taler mot?

Anonymkode: 0f57d...383

[AnonymBruker]

For: Hvis du vil drive med forskning og undervisning. Mot: Dårlig betalt, masse arbeid, mye av tiden spises opp til økonomi.

Anonymkode: 2b592...0e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For: Hvis du vil drive med forskning og undervisning. Mot: Dårlig betalt, masse arbeid, mye av tiden spises opp til økonomi.

Anonymkode: 2b592...0e0

Må det være masse arbeid? Har jobba mange år i det private med veldig høyt arbeidspress. Da jeg tok doktorgraden fikk jeg inntrykk av at det varierte veldig hvor travle de vitenskapelige ansatte var.

Anonymkode: 0f57d...383

[AnonymBruker]

Det varierer med hvor man jobber, hvilke oppgaver man får (hvor mye undervisning…), hvor hardt presset er om å få inn eksterne midler, og hvor fort man ønsker å klatre. Jeg jobber som førsteamanuensis. Jeg har hatt meget høy undervisningsbelastning over lengre tid, og covid gjorde det enda verre. Det er først nå jeg har hatt mulighet til å forske litt. Har også stor omsorgsbyrde på hjemmebane, så jeg jobber ikke mer enn 37,5 timer i uka. Er dog veldig effektiv når jeg holder på, og har gode tilbakemeldinger på både undervisning og forsking (jepp, fikk inn søknad i NFR). Har innsett at det nok vil ta tid å bli professor, men det er helt greit. 
Pluss: Stor mulighet til å styre sin egen arbeidshverdag, mulighet til å forske uten at man mister jobben hvis man ikke får inn søknader, kontakt med studenter (ikke alle liker det, men det gjør jeg), varierte arbeidsoppgaver, hyggelige kolleger (minus én, haha, men det er en annen historie!!), tverrfaglig miljø, alltid mulighet til faglig utvikling, mulighet til å klatre og få ok lønn UTEN å bli leder/ha personalansvar, mulighet til reising hvis man ønsker det. Fleksibilitet!

Minus: Tungrodd system, ikke spesielt bra betalt, i utgangspunktet stor arbeidsbyrde (MEN du styrer en god del selv her!!), det hoper seg opp endel «raringer» i akademia, evig skvis mellom undervisning og forskning, alltid økonomiske nedskjæringer… sikkert mer også. 
 

Jeg trives veldig godt, men jeg jobber heldigvis et sted hvor det ikke er spisse albuer (med ett unntak…). Ikke perfekt, så klart, men det er vel ingen arbeidsplasser? For mer er plussene som du ser flere enn minusene. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

[AnonymBruker]

Om du ønsker å prøve deg, så taler det for :). Det er veldig interessant og passer for mennesker som ønsker å lære mer og å bidra til undervisning, faglig utvikling og forskning.

Det er vanskelig å få fast 100% stilling som fagansatt i akademia. Søknadsprosessen er mye mer krevende og omfattende enn til andre stillinger. Det kan også være endel press. Studenter er mer kravstore enn elever som får fravær om de velger å ikke dukke opp til timer på feks vgs.

Anonymkode: e23cd...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om du ønsker å prøve deg, så taler det for :). Det er veldig interessant og passer for mennesker som ønsker å lære mer og å bidra til undervisning, faglig utvikling og forskning.

Det er vanskelig å få fast 100% stilling som fagansatt i akademia. Søknadsprosessen er mye mer krevende og omfattende enn til andre stillinger. Det kan også være endel press. Studenter er mer kravstore enn elever som får fravær om de velger å ikke dukke opp til timer på feks vgs.

Anonymkode: e23cd...b93

Enig i dette. Spesielt søknadsprosessen, greit å vite at den tar veldig lang tid. Først skal en uavhengig kommisjon gå gjennom alle søknadene, vurdere kompetansen til hver søker (inkludert om de har førstekompetanse - det er ingen selvfølge, selv om du har PhD!), og de skal rangeres. Deretter er det intervju, og også prøveforelesning. Og også etter dette er det mye byråkrati. Det tar vanligvis ca ett år fra søknadsfristen går ut til den som blir ansatt faktisk starter i jobben. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Enig i dette. Spesielt søknadsprosessen, greit å vite at den tar veldig lang tid. Først skal en uavhengig kommisjon gå gjennom alle søknadene, vurdere kompetansen til hver søker (inkludert om de har førstekompetanse - det er ingen selvfølge, selv om du har PhD!), og de skal rangeres. Deretter er det intervju, og også prøveforelesning. Og også etter dette er det mye byråkrati. Det tar vanligvis ca ett år fra søknadsfristen går ut til den som blir ansatt faktisk starter i jobben. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

Hos oss har alle med phd stilling som førsteamanuensis, men mange som tar phd får ikke fast fagstilling i akademia.

Anonymkode: e23cd...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hos oss har alle med phd stilling som førsteamanuensis, men mange som tar phd får ikke fast fagstilling i akademia.

Anonymkode: e23cd...b93

De fleste som tar PhD får ikke fast stilling i akademia… Og det er ingen selvfølge at kommisjonen mener man har førstekompetanse selv om man har PhD, særlig om man mangler undervisningserfaring. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

[AnonymBruker]

Til ts: det er ikke spesielt godt betalt, men har endel andre fordeler :).
Det som taler i mot er det med lønn samt at søknadsprosessen krever mer enn mange andre jobber.

Det som taler for er at det gir frihet under ansvar. En får jobbe med usedvanlig intelligente og kompetente mennesker. Noen syns det er veldig mye å gjøre.

Anonymkode: e23cd...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Må det være masse arbeid? Har jobba mange år i det private med veldig høyt arbeidspress. Da jeg tok doktorgraden fikk jeg inntrykk av at det varierte veldig hvor travle de vitenskapelige ansatte var.

Anonymkode: 0f57d...383

Har du jobbet i mange år i akademia?

Anonymkode: e23cd...b93

[mmd]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Må det være masse arbeid? Har jobba mange år i det private med veldig høyt arbeidspress. Da jeg tok doktorgraden fikk jeg inntrykk av at det varierte veldig hvor travle de vitenskapelige ansatte var.

Anonymkode: 0f57d...383

De siste årene har arbeidspresset for vitenskapelig ansatte i akademia økt enormt. De fleste jobber langt mer enn 37,5 timer (men får ikke overtid). Undersøkelser viser at de jobber ca 10 timer for mye i uka. De går fr prosjekt til prosjekt som de selv må finne finansiering til. Konkurransen er knallhard, mange gir opp og forsvinner underveis. Skal du lykkes må du ofre mye. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det varierer med hvor man jobber, hvilke oppgaver man får (hvor mye undervisning…), hvor hardt presset er om å få inn eksterne midler, og hvor fort man ønsker å klatre. Jeg jobber som førsteamanuensis. Jeg har hatt meget høy undervisningsbelastning over lengre tid, og covid gjorde det enda verre. Det er først nå jeg har hatt mulighet til å forske litt. Har også stor omsorgsbyrde på hjemmebane, så jeg jobber ikke mer enn 37,5 timer i uka. Er dog veldig effektiv når jeg holder på, og har gode tilbakemeldinger på både undervisning og forsking (jepp, fikk inn søknad i NFR). Har innsett at det nok vil ta tid å bli professor, men det er helt greit. 
Pluss: Stor mulighet til å styre sin egen arbeidshverdag, mulighet til å forske uten at man mister jobben hvis man ikke får inn søknader, kontakt med studenter (ikke alle liker det, men det gjør jeg), varierte arbeidsoppgaver, hyggelige kolleger (minus én, haha, men det er en annen historie!!), tverrfaglig miljø, alltid mulighet til faglig utvikling, mulighet til å klatre og få ok lønn UTEN å bli leder/ha personalansvar, mulighet til reising hvis man ønsker det. Fleksibilitet!

Minus: Tungrodd system, ikke spesielt bra betalt, i utgangspunktet stor arbeidsbyrde (MEN du styrer en god del selv her!!), det hoper seg opp endel «raringer» i akademia, evig skvis mellom undervisning og forskning, alltid økonomiske nedskjæringer… sikkert mer også. 
 

Jeg trives veldig godt, men jeg jobber heldigvis et sted hvor det ikke er spisse albuer (med ett unntak…). Ikke perfekt, så klart, men det er vel ingen arbeidsplasser? For mer er plussene som du ser flere enn minusene. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

Takk for utfyllende svar! Jeg har heller ikke mulighet til å jobbe mer enn 37,5 timer i uka. Jeg er heller ikke interessert i å jobbe et sted med spisse albuer. Jeg trives med studenter og har veiledet endel tidligere, men jeg ønsker ikke altfor mye undervisning. Jeg skjønner at det varierer veldig fra stilling til stilling hvor mye undervisning det er.

Det som tiltaler meg mest er stor frihet og mulighet til faglig utvikling. Det jeg er mest skeptisk til er potensielt mye jobb til (relativt sett) dårlig lønn. Det blir jo et par hundre tusen kroner lavere lønn før skatt enn i det private.

Anonymkode: 0f57d...383

[AnonymBruker]

mmd skrev (7 timer siden):

De siste årene har arbeidspresset for vitenskapelig ansatte i akademia økt enormt. De fleste jobber langt mer enn 37,5 timer (men får ikke overtid). Undersøkelser viser at de jobber ca 10 timer for mye i uka. De går fr prosjekt til prosjekt som de selv må finne finansiering til. Konkurransen er knallhard, mange gir opp og forsvinner underveis. Skal du lykkes må du ofre mye. 
 

 

Ja, dette er det som bekymrer meg. Muligheten som har kommet nå er en fast stilling, så slipper stresset med å være midlertidig. Men jeg er skeptisk til arbeidspress. Stort arbeidspress er noe jeg ønsker meg bort fra i det private.

Men jeg har som tidligere nevnt inntrykk av at arbeidsbelastningen er veldig ujevnt fordel i akademia? Virker som det viktigste er å unngå og få ansvar for altfor mye undervisning?

Anonymkode: 0f57d...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har du jobbet i mange år i akademia?

Anonymkode: e23cd...b93

Jeg jobba der i fire år da jeg tok doktorgrad. Det var selvsagt mye arbeid å ta den. Men syntes det så ut som det varierte veldig hvor mye kolleger som var professor/førsteamanuensis jobba. Vanskelig å vurdere utenfra, selvsagt…

Anonymkode: 0f57d...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Enig i dette. Spesielt søknadsprosessen, greit å vite at den tar veldig lang tid. Først skal en uavhengig kommisjon gå gjennom alle søknadene, vurdere kompetansen til hver søker (inkludert om de har førstekompetanse - det er ingen selvfølge, selv om du har PhD!), og de skal rangeres. Deretter er det intervju, og også prøveforelesning. Og også etter dette er det mye byråkrati. Det tar vanligvis ca ett år fra søknadsfristen går ut til den som blir ansatt faktisk starter i jobben. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

Takk for info! Jeg vet ikke hvordan jeg stiller ift førstekompetanse. Har gjort noen gjesteforelesninger og vært sensor ganske mange ganger, men ikke vært kursansvarlig. Har også vært i komite for å vurdere PhD-søknader. Har også veldig relevant erfaring fra det private (men ikke forskerstilling), hvis det teller noe.

Men kanskje jeg bør søke, da, for å sjekke om jeg kvalifiserer?

Anonymkode: 0f57d...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Takk for utfyllende svar! Jeg har heller ikke mulighet til å jobbe mer enn 37,5 timer i uka. Jeg er heller ikke interessert i å jobbe et sted med spisse albuer. Jeg trives med studenter og har veiledet endel tidligere, men jeg ønsker ikke altfor mye undervisning. Jeg skjønner at det varierer veldig fra stilling til stilling hvor mye undervisning det er.

Det som tiltaler meg mest er stor frihet og mulighet til faglig utvikling. Det jeg er mest skeptisk til er potensielt mye jobb til (relativt sett) dårlig lønn. Det blir jo et par hundre tusen kroner lavere lønn før skatt enn i det private.

Anonymkode: 0f57d...383

Hvor mye undervisning du får vil avhenge av arbeidsgivers behov, ikke primært hva du ønsker. Betingelsene varierer mellom steder og stillinger, men det er ganske vanlig med ca 50% undervisning og ca 50% forskning. Men så er problemet at tiden som er beregnet på undervisning ofte er grovt undervurdert i forhold til tiden det faktisk tar. Og så blir folk syke. Og så kan man ha kolleger som i liten grad kan undervise fordi de ikke snakker (godt nok) norsk, slik at de norsktalende ender opp med altfor stor undervisningsbyrde. Jeg har i flere år undervist nesten dobbelt så mye som jeg «skal» (45%), og likevel forventes det at jeg leverer på forskning og andre områder også. 
Men det går jo an å ta en telefon til kontaktpersonen for stillingen og høre hvilke oppgaver (prosent) som ligger til stillingen. Hvis det er 50% undervisning, må du vurdere om du synes det er greit eller ikke. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Takk for info! Jeg vet ikke hvordan jeg stiller ift førstekompetanse. Har gjort noen gjesteforelesninger og vært sensor ganske mange ganger, men ikke vært kursansvarlig. Har også vært i komite for å vurdere PhD-søknader. Har også veldig relevant erfaring fra det private (men ikke forskerstilling), hvis det teller noe.

Men kanskje jeg bør søke, da, for å sjekke om jeg kvalifiserer?

Anonymkode: 0f57d...383

Alle disse tingene vil telle positivt, pass på å få dem med i søknaden. Beskriv også hvordan erfaringen fra det private vil være en fordel i stillingen (bruk ord fra utlysningsteksten).

Anonymkode: 6b0ac...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle disse tingene vil telle positivt, pass på å få dem med i søknaden. Beskriv også hvordan erfaringen fra det private vil være en fordel i stillingen (bruk ord fra utlysningsteksten).

Anonymkode: 6b0ac...1cc

Takk for tips!

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det går jo an å ta en telefon til kontaktpersonen for stillingen og høre hvilke oppgaver (prosent) som ligger til stillingen. Hvis det er 50% undervisning, må du vurdere om du synes det er greit eller ikke. 

Anonymkode: 6b0ac...1cc

Ja, det skal jeg gjøre! Jeg skal også spørre hvem andre som underviser innen mitt område. Er litt bekymret for at de har lite kompetanse på det området, så jeg ev. vil ende opp med å måtte ta all undervisning på de temaene. (Det er et annet universitet enn der jeg tok doktorgraden og de er ikke kjent for å være sterke på mitt fag, men lyser altså ut stilling innen mitt fag.)

Anonymkode: 0f57d...383

[mmd]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2022 den 8.52):

Ja, dette er det som bekymrer meg. Muligheten som har kommet nå er en fast stilling, så slipper stresset med å være midlertidig. Men jeg er skeptisk til arbeidspress. Stort arbeidspress er noe jeg ønsker meg bort fra i det private.

Men jeg har som tidligere nevnt inntrykk av at arbeidsbelastningen er veldig ujevnt fordel i akademia? Virker som det viktigste er å unngå og få ansvar for altfor mye undervisning?

Anonymkode: 0f57d...383

Undervisning er stress, men det er også forskning. Knallhard konkurranse, du må hele tiden stå på og publisere, søke prosjekter osv. Hvis ikke får du ikke FoU-termin, reise på konferanser, driftsmidler, annuum, lønnsopprykk  osv

[AnonymBruker]

mmd skrev (14 timer siden):

Undervisning er stress, men det er også forskning. Knallhard konkurranse, du må hele tiden stå på og publisere, søke prosjekter osv. Hvis ikke får du ikke FoU-termin, reise på konferanser, driftsmidler, annuum, lønnsopprykk  osv

Jepp, det stemmer. Det er krysspresset mellom forskning og undervisning som er det verste, synes jeg. At man hele tiden må prestere på begge, og at de i praksis står mot hverandre. All undervisningen går ut over forskningstiden, og veldig mange av indikatorene vi måles på (ikke minst når det gjelder lønn!) handler om forskning. Så hvis man legger ned mye arbeid i god undervisning går det ut over forskningen. Så ser man kolleger som gjør skikkelig venstrehåndsarbeid på undervisningen, og de har dermed tid til å publisere masse, og får kred og lønn for det… Mens man vet at vedkommende gjør en elendig jobb med studentene, men det får ingen konsekvenser for vedkommende selv om ledelsen vet om det. Det er demotiverende! 

Anonymkode: 6b0ac...1cc