Angst etter møter der jeg har sagt noe

[AnonymBruker]

Jeg har en litt kjip barndom bak meg med rus, omsorgssvikt og mishandling. Har slitt en del med selvtilliten og psyken hele oppveksten, vært innlagt og gått til psykolog i perioder. Har likevel greid å gjennomføre en mastergrad og har en jobb jeg trives godt i. Internt med nære kollegaer synes jeg alt går bra, jeg er en aktiv kollega, prøver å bidra inn i fellesskapet osv.

Men når vi har møter med samarbeidspartnere sliter jeg så veldig i etterkant. Jeg prøver å si en del av det samme som vi har diskutert og som jeg føler er av relevans, men i etterkant sliter jeg utrolig mye mentalt. Jeg gjennomgår hver eneste setning jeg har sagt, vurderer om det er dumt og får generelt mye angst.

Er det andre som kjenner seg igjen? Hvordan jobber dere med dette? Det går så utover psyke, fritid og også jobben i seg selv. 

Anonymkode: 69004...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har en litt kjip barndom bak meg med rus, omsorgssvikt og mishandling. Har slitt en del med selvtilliten og psyken hele oppveksten, vært innlagt og gått til psykolog i perioder. Har likevel greid å gjennomføre en mastergrad og har en jobb jeg trives godt i. Internt med nære kollegaer synes jeg alt går bra, jeg er en aktiv kollega, prøver å bidra inn i fellesskapet osv.

Men når vi har møter med samarbeidspartnere sliter jeg så veldig i etterkant. Jeg prøver å si en del av det samme som vi har diskutert og som jeg føler er av relevans, men i etterkant sliter jeg utrolig mye mentalt. Jeg gjennomgår hver eneste setning jeg har sagt, vurderer om det er dumt og får generelt mye angst.

Er det andre som kjenner seg igjen? Hvordan jobber dere med dette? Det går så utover psyke, fritid og også jobben i seg selv. 

Anonymkode: 69004...794

Nei har ikke opplevd dette i hverdagen. Men har jo hatt slike tanker etter en fuktig kveld ute. Har du forklart disse tankene til en profesjonell? Kanskje du burde fått snakke med en psykolog igjen? 

 

Anonymkode: 5dc0e...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei har ikke opplevd dette i hverdagen. Men har jo hatt slike tanker etter en fuktig kveld ute. Har du forklart disse tankene til en profesjonell? Kanskje du burde fått snakke med en psykolog igjen? 

 

Anonymkode: 5dc0e...a1a

Takk for svar. Det er egentlig veldig greit å høre at det kanskje ikke er så vanlig. Mulig jeg må vurdere psykolog igjen ja.. 😕

Anonymkode: 69004...794

[AnonymBruker]

Åh!!! Sånn er jeg også! Og det er sååå ubehagelig! Sliter litt i møter også med mine nærmeste kolleger hvis jeg har vært veldig tydelig på min mening eller hvis vi er smått uenige. Men verst er hvis det er møter med folk fra andre avdelinger eller (aller verst) daglig leder for firmaet. Føler meg alltid som en idiot. Må sjekke hver epost jeg sender mange ganger så ikke jeg dummer meg ut.

I tillegg så sliter jeg noen ganger med å skjønne "politikken". For eksempel ting som jeg synes burde tas opp og meldes inn/varsles om, men som de mer erfarne rundt meg sier at vi ikke bør melde inn fordi ingenting vil skje eller så blir det oss som kommer dårlig ut av det. Så er alltid redd for å si noe feil som jeg kan bli tatt på.

Har også dårlig selvtillit. Kom meg igjennom med en mastergrad, det er et under.

Hvordan jeg jobber med det, tja... jeg prøver å lufte ting med lederen min og de nærmeste for å høre om jeg tenker rett eller om jeg er helt på jordet. Det hjelper også litt å få tilbakemeldinger på at det jeg har å komme med er bra eller at noe jeg har produsert er godt arbeid. Men jeg tror jo egentlig ikke på dem innerst inne, jeg synes ikke jeg får til en dritt.

Anonymkode: 1d590...234

[AnonymBruker]

Jeg syns selv at samarbeidsmøter er krevende, og det er en del av jobben jeg misliker sterkt. Mitt yrke er i stor grad basert på slike møter (pasienter, pårørende, instanser). Jeg har tråkka  noen ganger i salaten - føler jeg, selv om andre trolig ikke har lagt merke til det. For å håndtere ubehaget har jeg begynt å ta med meg notater og forberede meg godt til møter. Jeg vet hva jeg skal si og hva som er relevant. Det går som regel greit. Jeg har akseptert at ubehaget er der og trolig forblir. Jeg forsøker å trekke lærdom fra de møtene hvor jeg føler at jeg ikke presterte. Det nytter ikke å gruble, trekke seg selv ned. Mye av det man sier er det mange andre også ville ha sagt. 

Anonymkode: 1a4b8...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en litt kjip barndom bak meg med rus, omsorgssvikt og mishandling. Har slitt en del med selvtilliten og psyken hele oppveksten, vært innlagt og gått til psykolog i perioder. Har likevel greid å gjennomføre en mastergrad og har en jobb jeg trives godt i. Internt med nære kollegaer synes jeg alt går bra, jeg er en aktiv kollega, prøver å bidra inn i fellesskapet osv.

Men når vi har møter med samarbeidspartnere sliter jeg så veldig i etterkant. Jeg prøver å si en del av det samme som vi har diskutert og som jeg føler er av relevans, men i etterkant sliter jeg utrolig mye mentalt. Jeg gjennomgår hver eneste setning jeg har sagt, vurderer om det er dumt og får generelt mye angst.

Er det andre som kjenner seg igjen? Hvordan jobber dere med dette? Det går så utover psyke, fritid og også jobben i seg selv. 

Anonymkode: 69004...794

Jo, jeg har det sånn med nesten alt jeg sier og gjør til andre!!! Sitter da hjemme om kvelden med full panikk og angst. Det første jeg tenker på når jeg våkner også. Så vet godt hvordan du har det. 

Anonymkode: 8dcc9...64e

[AnonymBruker]

Jeg har fått færre slike angsttanker etter at jeg jobbet skikkelig med selvfølelsen. For meg fungerte en kombinasjon av psykolog med spesialisering i kognitiv terapi, meditasjon og bøker som f.eks. "Å bekjempe lav selvfølelse".

Anonymkode: 5c1e3...a5a

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode tips ❤️ Skal bestille den boka og starte der 😊

Anonymkode: 69004...794