5 åring som sier hen ønsker å dø...

[AnonymBruker]

Noen som har vært borte i en slik situasjon? 

Vi fikk oss høner, der en av de døde. Og hen hører historier o barnehagen om den og den hunden som er oppe i himmelen å løper rundt å har det bra med alle vennene sine og alle døde familiemedlemmer som oldeforeldre, besteforeldre osv av de som forteller hen det. 

Først sa hen at hen ville til himmelen med en gang å være med den hønen som døde. 

Hver gang hen er sur på oss fortiden sier hen at hen bare vil død og være oppe i himmelen, vil ikke se oss mer osv. 

I dag kranglet vi litt, hen prøvde gjentatte ganger å få viljen sin men jeg sa nei igjen og igjen, så la hen seg under et teppe, lagde veldig rare lyder så lurte jeg på hva hen drev med. Hen svarer at hen prøver å trekke ut all pusten sin for å død. 

Syntes det begynner å bli skummelt jeg, også hen vet at å gå forbi bilen kan man død, av å spise sopp osv, så jeg er redd hen skal gjøre noe når hen er i barnehagen. Noen med slike erfaringer? Hva kan hjelpe for å få stopp på det? 

Jeg må også legge til at jeg anser meg selv som en veldig kjærlig mor, krangler lite med barna, kysser og klemmer, tilbringer så mye tid som mulig med de, og leker med de på gulvnivå, kan bruke timesvis på gjemsel og "ta meg" leken osv. 

Anonymkode: 65584...6c6

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil her og der. 

Anonymkode: 65584...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen som har vært borte i en slik situasjon? 

Vi fikk oss høner, der en av de døde. Og hen hører historier o barnehagen om den og den hunden som er oppe i himmelen å løper rundt å har det bra med alle vennene sine og alle døde familiemedlemmer som oldeforeldre, besteforeldre osv av de som forteller hen det. 

Først sa hen at hen ville til himmelen med en gang å være med den hønen som døde. 

Hver gang hen er sur på oss fortiden sier hen at hen bare vil død og være oppe i himmelen, vil ikke se oss mer osv. 

I dag kranglet vi litt, hen prøvde gjentatte ganger å få viljen sin men jeg sa nei igjen og igjen, så la hen seg under et teppe, lagde veldig rare lyder så lurte jeg på hva hen drev med. Hen svarer at hen prøver å trekke ut all pusten sin for å død. 

Syntes det begynner å bli skummelt jeg, også hen vet at å gå forbi bilen kan man død, av å spise sopp osv, så jeg er redd hen skal gjøre noe når hen er i barnehagen. Noen med slike erfaringer? Hva kan hjelpe for å få stopp på det? 

Jeg må også legge til at jeg anser meg selv som en veldig kjærlig mor, krangler lite med barna, kysser og klemmer, tilbringer så mye tid som mulig med de, og leker med de på gulvnivå, kan bruke timesvis på gjemsel og "ta meg" leken osv. 

Anonymkode: 65584...6c6

Typisk 5årsalderen.....men hva sa du nei til? Du må forklare hvorfor du sier nei....si gjerne til han at du blir veldig lei deg om han dør.....

Anonymkode: 9fd10...169

[AnonymBruker]

Har en fireåring som spør mye om døden. Har femåringen din forstått at om man dør så finnes man ikke mer? 
Vi har snakket mye om døden pga av alle spørsmål, ønsker å møte hen likt som med andre spørsmål.

Anonymkode: 2029c...9e8

[AnonymBruker]

Det er en fase og det går over. Det er helt naturlig at femåringen tenker at hen vil bort når dere krangler. Det er vanskelig for dem å håndtere de sterke følelsene. Hen kjenner også på reaksjonen din når hen sier det. Jeg ville forsikret hen om at du alltid er glad i hen, også når dere er uenige. Snakk om at de som er veldig glad i hverandre også kan bli sinte på hverandre og at det er greit. Kanskje hen trenger hjelp til å sette ord på de vonde følelsene? Og savnet etter høna?

Anonymkode: c8488...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Typisk 5årsalderen.....men hva sa du nei til? Du må forklare hvorfor du sier nei....si gjerne til han at du blir veldig lei deg om han dør.....

Anonymkode: 9fd10...169

At hen ville ut til hønene, men det var mørkt og de hadde allerede lagt seg på vaglepinnen,  hen hadde fått på pysj, pusset tenner å skulle legge seg innen en halvtime, det forklarte jeg til hen tydelig. Jaa🙏

Anonymkode: 65584...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

At hen ville ut til hønene, men det var mørkt og de hadde allerede lagt seg på vaglepinnen,  hen hadde fått på pysj, pusset tenner å skulle legge seg innen en halvtime, det forklarte jeg til hen tydelig. Jaa🙏

Anonymkode: 65584...6c6

😅😅 de er opptatte av døden på den alderen, snakk om døden til henne, jeg tok med min til gravplasser o.l. 

Anonymkode: 9fd10...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Noen som har vært borte i en slik situasjon? 

Vi fikk oss høner, der en av de døde. Og hen hører historier o barnehagen om den og den hunden som er oppe i himmelen å løper rundt å har det bra med alle vennene sine og alle døde familiemedlemmer som oldeforeldre, besteforeldre osv av de som forteller hen det. 

Først sa hen at hen ville til himmelen med en gang å være med den hønen som døde. 

Hver gang hen er sur på oss fortiden sier hen at hen bare vil død og være oppe i himmelen, vil ikke se oss mer osv. 

I dag kranglet vi litt, hen prøvde gjentatte ganger å få viljen sin men jeg sa nei igjen og igjen, så la hen seg under et teppe, lagde veldig rare lyder så lurte jeg på hva hen drev med. Hen svarer at hen prøver å trekke ut all pusten sin for å død. 

Syntes det begynner å bli skummelt jeg, også hen vet at å gå forbi bilen kan man død, av å spise sopp osv, så jeg er redd hen skal gjøre noe når hen er i barnehagen. Noen med slike erfaringer? Hva kan hjelpe for å få stopp på det? 

Jeg må også legge til at jeg anser meg selv som en veldig kjærlig mor, krangler lite med barna, kysser og klemmer, tilbringer så mye tid som mulig med de, og leker med de på gulvnivå, kan bruke timesvis på gjemsel og "ta meg" leken osv. 

Anonymkode: 65584...6c6

Beklager, men det med pustingen fikk meg til å flire godt.

Jeg skremte visstnok mamma skikkelig når jeg som treåring sa at jeg ville dø.

Det er ikke slik at barna ser for seg døden slik vi gjør. I tillegg så prates også det om døden i bhg, spesielt om  det er noen som har mistet noen så sies det jo ofte at de døde har det bra slik at de ikke skal bekymre seg for den døde. Dermed så er det jo flere som oppfatter døden som noe godt.

 

Anonymkode: 77ace...581

[AnonymBruker]

Dette skjedde her også etter at bestefaren døde. Hør podcast til Hedvig Montgomery som snakker om 6-årsalderen og «store ord». Jeg slo meg til ro med at det er helt normalt å snakke sånn rundt den alderen.

Anonymkode: 31113...fc1

[K.B.]

Sånn går det når du juger til små barn..

[Gjest Athena Catalina]

Fortell ungen sannheten om døden. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som har vært borte i en slik situasjon? 

Vi fikk oss høner, der en av de døde. Og hen hører historier o barnehagen om den og den hunden som er oppe i himmelen å løper rundt å har det bra med alle vennene sine og alle døde familiemedlemmer som oldeforeldre, besteforeldre osv av de som forteller hen det. 

Først sa hen at hen ville til himmelen med en gang å være med den hønen som døde. 

Hver gang hen er sur på oss fortiden sier hen at hen bare vil død og være oppe i himmelen, vil ikke se oss mer osv. 

I dag kranglet vi litt, hen prøvde gjentatte ganger å få viljen sin men jeg sa nei igjen og igjen, så la hen seg under et teppe, lagde veldig rare lyder så lurte jeg på hva hen drev med. Hen svarer at hen prøver å trekke ut all pusten sin for å død. 

Syntes det begynner å bli skummelt jeg, også hen vet at å gå forbi bilen kan man død, av å spise sopp osv, så jeg er redd hen skal gjøre noe når hen er i barnehagen. Noen med slike erfaringer? Hva kan hjelpe for å få stopp på det? 

Jeg må også legge til at jeg anser meg selv som en veldig kjærlig mor, krangler lite med barna, kysser og klemmer, tilbringer så mye tid som mulig med de, og leker med de på gulvnivå, kan bruke timesvis på gjemsel og "ta meg" leken osv. 

Anonymkode: 65584...6c6

når barn sier Jeg vil dø betyr det " jeg vil ut av denne situasjonen". Gi han en klem, si at du fortsår at han er lei seg, trøst og finn på noe koselig sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Noen som har vært borte i en slik situasjon? 

Vi fikk oss høner, der en av de døde. Og hen hører historier o barnehagen om den og den hunden som er oppe i himmelen å løper rundt å har det bra med alle vennene sine og alle døde familiemedlemmer som oldeforeldre, besteforeldre osv av de som forteller hen det. 

Først sa hen at hen ville til himmelen med en gang å være med den hønen som døde. 

Hver gang hen er sur på oss fortiden sier hen at hen bare vil død og være oppe i himmelen, vil ikke se oss mer osv. 

I dag kranglet vi litt, hen prøvde gjentatte ganger å få viljen sin men jeg sa nei igjen og igjen, så la hen seg under et teppe, lagde veldig rare lyder så lurte jeg på hva hen drev med. Hen svarer at hen prøver å trekke ut all pusten sin for å død. 

Syntes det begynner å bli skummelt jeg, også hen vet at å gå forbi bilen kan man død, av å spise sopp osv, så jeg er redd hen skal gjøre noe når hen er i barnehagen. Noen med slike erfaringer? Hva kan hjelpe for å få stopp på det? 

Jeg må også legge til at jeg anser meg selv som en veldig kjærlig mor, krangler lite med barna, kysser og klemmer, tilbringer så mye tid som mulig med de, og leker med de på gulvnivå, kan bruke timesvis på gjemsel og "ta meg" leken osv. 

Anonymkode: 65584...6c6

er ikke så mye og ta på veien for

Anonymkode: c373e...a5f

[RockyRose]

Ååh, kjenner meg så igjen! Vi var på søndagsskule når vi var små, sånn ca 6-8 årsalder. Der var det ei veldig kristen dame som hadde opplegget, og snakka så fint om himmelen. Vi gjekk derifrå og snakka om at vi gledde oss til å dø... 🙈🙄

Snakk ærlig med bornet ditt, ts. Ta spørsmåla serriøst, og svar så godt du kan. Fortell at når ein er død, så fins ein ikkje lenger. Då får du aldri møte hn igjen osv... Vil tru det er ein fase som mange skriv, det går over! 

[AnonymBruker]

"selvmordsforsøk" i en aldder av 5år var drøyt. Sjekk ut barnepsykolog?

Anonymkode: 4b19b...8e7

[Polyester]

Er det ikke mye bedre å si det som det er, at når man dør finnes man ikke lenger i det hele tatt og at noen tror på himmelen men det er ikke sant? Si at når høna ikke finnes lenger. Ikke her på jorda og ikke et annet sted. Ikke i himmelen heller. 

Forklar at noen tror på Bibelen og det er de som har sagt at himmelen finnes. Men i bibelen står det ikke at noen dyr kommer til himmelen, bare mennesker. Så høna er borte for alltid.

[AnonymBruker]

K.B. skrev (På 18.11.2022 den 21.22):

Sånn går det når du juger til små barn..

Juger om hva da? 

Athena Catalina skrev (På 18.11.2022 den 21.26):

Fortell ungen sannheten om døden. 

Det har jeg fortalt. 

Anonymkode: 65584...6c6

[AnonymBruker]

Polyester skrev (16 timer siden):

Er det ikke mye bedre å si det som det er, at når man dør finnes man ikke lenger i det hele tatt og at noen tror på himmelen men det er ikke sant? Si at når høna ikke finnes lenger. Ikke her på jorda og ikke et annet sted. Ikke i himmelen heller. 

Forklar at noen tror på Bibelen og det er de som har sagt at himmelen finnes. Men i bibelen står det ikke at noen dyr kommer til himmelen, bare mennesker. Så høna er borte for alltid.

Akkurat det jeg har sagt ja men i bhg hører de om himmelen ifølge datteren min. Jeg vil ikke at hun skal tro det er bra å være død... 😅 

Anonymkode: 65584...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

er ikke så mye og ta på veien for

Anonymkode: c373e...a5f

Akkurat denne setningen forstod jeg ikke.

Anonymkode: 65584...6c6

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Akkurat denne setningen forstod jeg ikke.

Anonymkode: 65584...6c6

De mener at det virker skumlere enn det er