Venninne med angst. Er dette vanlig?

[AnonymBruker]

Jeg har en nær venninne som har utviklet sterk angst/sosial angst grunnet alvorlig sykdom og sterk, nødvendig medisinbruk. Hun får noe oppfølging av fastlege og sykehus når det kommer til medisinene, men står uten psykiatrisk hjelp. (Lang venteliste) Hun vil ikke legge seg inn og hun sliter med å få tillit til psykolog. 

Hun har i det siste blitt veldig opphengt i om jeg føler meg redd eller kjenner mye på frykt. Når jeg sier nei, blir hun nesten nedtrykt og lei seg. Samme når hum spør om hvorfor ikke jeg vil gå på sterke smertestillende. Jeg har fibro + kroniske nervesmerter, men jeg har ikke behov for å bruke smertestillende, da jeg har god effekt av hvile og teknikker på hvordan håndtere smertene. 

Det jeg lurer på, er om dette er vanlig for folk med angst problematikk? Og hvordan møter jeg henne på best mulig måte? Jeg vil ikke såre henne. Samtidig kan jeg ikke late som om jeg sliter med frykt, redsel og sterke, konstante smerter, bare for at hun ikke skal føle seg alene. 

Anonymkode: 68083...5dd

[AnonymBruker]

Er hun opphengt i om du er redd eller føler frykt grunnet hennes situasjon eller om du er redd og føler generelt? 

Hvis det er det første så er det oppmerksomhet hun er ute etter. 

Anonymkode: cca99...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er hun opphengt i om du er redd eller føler frykt grunnet hennes situasjon eller om du er redd og føler generelt? 

Hvis det er det første så er det oppmerksomhet hun er ute etter. 

Anonymkode: cca99...768

Det er spørsmål om jeg er redd for å være hjemme alene, føler frykt når jeg er ute blant folk o.l.

Anonymkode: 68083...5dd

[AnonymBruker]

Tenker du gjør det lurt i å distansere deg fra hennes sykdom og oppfordre henne til å ha den dialogen med sin lege. I all den tid du bruker på å være hennes hobbypsykolog så vil du bli tappet for energi. 

Anonymkode: cca99...768

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig for folk med sykdom å forsøke overføre sykdommen til andre. Det er et slags forsøk på å opprette «felles grunn» eller å skape en gjenkjennelig relasjon. 

Selve mekanismen er noe også psykisk friske mennesker går gjennom - folk som har en diagnose vil tendere til å tolke andres symptomer i samme retning (sier du til noen med feks dårlig syn at du ser dårlig i mørke vil de foreslå optiker eller briller, uavhengig av om du har vært til optiker og fått beskjed om at intet er galt. Har du vondt i ryggen vil noen med artrose foreslå at du har det samme, heller enn å foreslå du bør trene mer. Etc)

Var jeg deg ville jeg lagt ned innsats på å ikke møte spørsmålene eller forslagene med avslag (nei, jeg mestrer sykdommen uten smertestillende) men heller returnere spørsmålet. «Hvorfor foreslår du det?» Da åpner du for dialog. Du kan også si ting som «jeg blir selvsagt av og til redd. Jeg er feks redd for (edderkopper? Å fly? Mørke?) Men jeg vet at det ikke er farlig å være redd, så jeg unngår ikke situasjoner der jeg vet at jeg kan bli redd. Opplever du at du unngår slike situasjoner? Hva tror du kunne gjort at du sluttet med det?» Dialog. 

Anonymkode: 544ca...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker du gjør det lurt i å distansere deg fra hennes sykdom og oppfordre henne til å ha den dialogen med sin lege. I all den tid du bruker på å være hennes hobbypsykolog så vil du bli tappet for energi. 

Anonymkode: cca99...768

Takk for tips. Men det er desverre umulig, da jeg har lovet å være der for henne. Uansett hva det måtte være. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var jeg deg ville jeg lagt ned innsats på å ikke møte spørsmålene eller forslagene med avslag (nei, jeg mestrer sykdommen uten smertestillende) men heller returnere spørsmålet. «Hvorfor foreslår du det?» Da åpner du for dialog. Du kan også si ting som «jeg blir selvsagt av og til redd. Jeg er feks redd for (edderkopper? Å fly? Mørke?) Men jeg vet at det ikke er farlig å være redd, så jeg unngår ikke situasjoner der jeg vet at jeg kan bli redd. Opplever du at du unngår slike situasjoner? Hva tror du kunne gjort at du sluttet med det?» Dialog. 

Anonymkode: 544ca...437

Takk for tips. Jeg skal forsøke å gjøre det på den måten. Jeg har så vidt forsøkt å si noe lignende når hun maser om smertestillende. Har da spurt henne hvorfor hun mener at jeg "bare må" ha det. Da får jeg til svar at hun vil ikke at jeg skal ha det vondt. 

Anonymkode: 68083...5dd

[Helene1982]

Jeg er ikke helsepersonell, men jeg har opplevd at en del med angstlidelser utvikler repeterende tanker, som de hele tden trenger bekreftelse på. Når de kke får svaret de ønsker, kan de bli frustrerte, da det blir som en fix for dem, men den gode følelsen varer veldig kort, så de spør igjen og igjen. Jeg er enig med dem over meg som sier at beste strategi er å være hennes venn, prøve å snakke om andre ting, og støtte henne i å få profesjonell hjelp.

Endret 18. november 2022 av Helene1982

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (3 minutter siden):

Jeg er ikke helsepersonell, men jeg har opplevd at en del med angstlidelser utvikler repeterende tanker, som de hele tden trenger bekreftelse på. Når de kke får svaret de ønsker, kan de bli frustrerte, da det blir som en fix for dem, men den gode følelsen varer veldig kort, så de spør igjen og igjen. Jeg er enig med dem over meg som sier at beste strategi er å være hennes venn, prøve å snakke om andre ting, og støtte henne i å få profesjonell hjelp.

Takk! Det høres veldig likt ut. Både repeterende og behovet for bekreftelse. Jeg skal forsøke å rette oppmerksomheten i en annen retning og forsøke å "snu" spørsmålene. 

 

Anonymkode: 68083...5dd

[Hannah80]

Vanskelig å svare på, når man ikke vet "motivet" bak spørsmålene hun stiller. Når hun feks spør deg om DU er redd for diverse ting, så føles det vel litt betryggende hvis du svarer ja.  At hun ikke er alene om å føle på frykt. At hun kanskje føler seg litt mindre syk på en måte.  Og andre igjen kan føle det mer betryggende å høre at dette ikke er "normalen" å føle på mye frykt og redsel. 

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk! Det høres veldig likt ut. Både repeterende og behovet for bekreftelse. Jeg skal forsøke å rette oppmerksomheten i en annen retning og forsøke å "snu" spørsmålene. 

 

Anonymkode: 68083...5dd

Jeg anbefaler også å prøve å få henne med på litt fysisk aktivitet. Jeg vet at hun har sosial angst, og sier ikke at dere skal løfte vekter på sats, men det kan være en tur rundt kvartalet eller å danse i stua. Det åvære litt fysisk sliten er en fin avledning for tankekjør. Du er en god venn. Husk å ta vare på deg selv underveis ❤️

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (24 minutter siden):

Jeg anbefaler også å prøve å få henne med på litt fysisk aktivitet. Jeg vet at hun har sosial angst, og sier ikke at dere skal løfte vekter på sats, men det kan være en tur rundt kvartalet eller å danse i stua. Det åvære litt fysisk sliten er en fin avledning for tankekjør. Du er en god venn. Husk å ta vare på deg selv underveis ❤️

Tusen takk for gode råd❤️ Jeg skal klare å få henne ut på små turer hvor det ikke er så mange andre turgåere. Eller en liten dans i stua😄

Anonymkode: 68083...5dd

[AnonymBruker]

Ja hun føler seg nok veldig unormal som er noe angsten forteller henne og spør deg om du er slik for å finne ut om fler er sånn og det er normalt frykt eller om det bare er hun

Anonymkode: cf585...666

[n_97]

Virker som hun har blitt tilbudt innleggelse men takket nei? Det er ikke noe man får kastet etter seg, i såfall er hun veldig syk. Kan du oppmuntre henne til å la seg legge inn? 

Flott at du bryr deg og husk å ivareta deg selv og ❤️