Ikke fortalt vennene mine om at moren min døde da jeg var liten, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Sååå… Jeg har en vennegjeng fra vgs som jeg har kjent i nesten fem år, og det har aldri kommet opp spørsmål om familiesituasjonen min, og jeg synes det er litt ukomfortabelt å fortelle det uten at noen spør direkte, så de vet ikke, etter så mange år, at moren min døde da jeg var to og at jeg har en stemor og en stebror… Det er så rart at jeg aldri har fortalt det når vi har vært venner så lenge, at jeg ikke klarer å si det nå som det har gått altfor lang tid!

Jeg har fortalt omtrent alle mine andre venner om det, men ikke akkurat de i vgs-gjengen min, og vi er veldig gode venner og snakker mye sammen, så de må jo vite det. Jeg har aldri nevnt «stemoren min» med dem, men aldri løyet om noe heller, bare unngått å snakke om det… Føler meg så sykt rar som ikke bare har sagt det før nå, og de må tenke jeg er så rar om jeg plutselig sier det nå, fem år etter vi ble venner?!

Aahh vet ikke hva jeg skal gjøre! 

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke den kleine stemningen som kommer når jeg sier det. De hadde jo aldri forventet det, de tror jo at jeg har en helt vanlig familie, så hva skal de si liksom?

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

Hadde du en tråd her om akkurat samme dilemmaet for en stund tilbake? Føltes kjent. 

Anonymkode: 4c307...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sååå… Jeg har en vennegjeng fra vgs som jeg har kjent i nesten fem år, og det har aldri kommet opp spørsmål om familiesituasjonen min, og jeg synes det er litt ukomfortabelt å fortelle det uten at noen spør direkte, så de vet ikke, etter så mange år, at moren min døde da jeg var to og at jeg har en stemor og en stebror… Det er så rart at jeg aldri har fortalt det når vi har vært venner så lenge, at jeg ikke klarer å si det nå som det har gått altfor lang tid!

Jeg har fortalt omtrent alle mine andre venner om det, men ikke akkurat de i vgs-gjengen min, og vi er veldig gode venner og snakker mye sammen, så de må jo vite det. Jeg har aldri nevnt «stemoren min» med dem, men aldri løyet om noe heller, bare unngått å snakke om det… Føler meg så sykt rar som ikke bare har sagt det før nå, og de må tenke jeg er så rar om jeg plutselig sier det nå, fem år etter vi ble venner?!

Aahh vet ikke hva jeg skal gjøre! 

Anonymkode: 14493...320

Neida, folk bryr seg ikke.......det er bare du som tror det. Dessuten kan du bare la de tenke hva de vil....vær ærlig. Moren min er død. End of story.

Anonymkode: 94a57...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg takler ikke den kleine stemningen som kommer når jeg sier det. De hadde jo aldri forventet det, de tror jo at jeg har en helt vanlig familie, så hva skal de si liksom?

Anonymkode: 14493...320

Klein stemning? Hvis de er, kjipe så sier det mye mer om dem enn deg. Ok.Hev deg over. 

Anonymkode: 94a57...4a3

[Hannah80]

Syns jeg har svart på nøyaktig samme problemstilling for noen uker siden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Klein stemning? Hvis de er, kjipe så sier det mye mer om dem enn deg. Ok.Hev deg over. 

Anonymkode: 94a57...4a3

hmm

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klein stemning? Hvis de er, kjipe så sier det mye mer om dem enn deg. Ok.Hev deg over. 

Anonymkode: 94a57...4a3

Hvorfor er du så opptatte av hva andre tenker? De fleste BRYR SEG IKKE:)

Anonymkode: 94a57...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er du så opptatte av hva andre tenker? De fleste BRYR SEG IKKE:)

Anonymkode: 94a57...4a3

❤️

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

De fleste jeg kjenner som ikke var tett på da det skjedde (i voksen alder) vet det ikke. Dukker det naturlig opp i samtalen, som da jeg sier at pappa skal til oss i jula, så nevner jeg det. Men det er et tema mange synes det er ubehagelig å snakke om, og jeg har heller ikke det store behovet for at folk vet. Jeg har jo mine nærmeste som er gode samtalepartnere om jeg ønsker det. 

Anonymkode: acf81...d3e

[AnonymBruker]

Hva er så rart med å ha en stemor og stebror? Det er en helt vanlig familie…

Anonymkode: a20f3...a75

[Eva-Lena]

 Når de ikke vet at hun er stemor og du ikke har sagt noe tidligere, så er jo hun din mor i deres øyne.

Jeg har selv en stefar og han er pappa for meg. Sjelden jeg opplyser folk om at han er en stefar. Min egen biologiske far lever, men jeg har ingen kontakt med han. Vil aldri få det heller da jeg ikke bryr meg om han.

Anser du din stemor for å være en morsfigur for deg? Isåfall behøver du ikke opplyse noen om at moren din er død.

[AnonymBruker]

Som jeg skreiv i den andre tråden din: Det blir ingen dårlig stemning med mindre du legger opp til det. Hvis du sier det på en måte som er rett fram, som en nøytral faktaopplysning, så går det helt fint. Hvis du derimot viser med hele kroppen at det er pinlig for deg, og du blir stille og awkward etter å ha sagt det, så vil stemningen også fort bli pinlig.

Anonymkode: b9ce1...f9b

[AnonymBruker]

Selv om du var to år da hun døde så har du selvfølgelig en sorg over dette i deg. 
Og sorg er ikke lineær. 
forklar dem at du har begynt å tenke på dette nå- noe som er helt naturlig med tanke på at du nå begynner å bli voksen og får et annet perspektiv på livet enn et barn. 
at det har vært vanskelig å ta opp tidligere og at du bare har ønsket å være «normal» med en «normal» familie. 
Men at du nå har begynt å tenke mye på din biologiske mor og har et behov for å dele dette med dem nå. 
De aller fleste mennesker har forståelse for at  sorg kan blusse opp i perioder og at man da kan få et større behov for å snakke. 
i andre perioder har man ikke like stort behov for å snakke om det. 
Din mor er en del av deg uansett når hun døde. 
Inviter henne inn i ditt liv ved å snakke om henne med vennene dine. 
Og bruk det som en anledning til å føre dere venner enda tettere sammen. 

Har du gått i sorggruppe? 
Hat du fått bearbeidet det traumet det faktisk er for en 2 åring å miste sin mor? 
Det er faktisk aldri for sent å gjøre det! 
Og man vet at til og med babyer sørger ved dødsfall så ikke undervurder hva dette har gjort med deg som barn. 
 

Dine venner er ikke noe å samle på hvis de ikke forstår dette! 
og det tror jeg de gjør ❤️

Anonymkode: d4236...40c

[AnonymBruker]

Eva-Lena skrev (4 timer siden):

 Når de ikke vet at hun er stemor og du ikke har sagt noe tidligere, så er jo hun din mor i deres øyne.

Jeg har selv en stefar og han er pappa for meg. Sjelden jeg opplyser folk om at han er en stefar. Min egen biologiske far lever, men jeg har ingen kontakt med han. Vil aldri få det heller da jeg ikke bryr meg om han.

Anser du din stemor for å være en morsfigur for deg? Isåfall behøver du ikke opplyse noen om at moren din er død.

ja, men jeg kaller henne aldri for moren min, så må jo si stemoren min til vennene mine…

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

Det er ikke noe krav at man må fortelle andre om dette. Det er jo ikke naturlig å si det med mindre man kommer inn på det heller. Så skjønner ikke problemet her.

Anonymkode: 2a839...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke noe krav at man må fortelle andre om dette. Det er jo ikke naturlig å si det med mindre man kommer inn på det heller. Så skjønner ikke problemet her.

Anonymkode: 2a839...9df

men etter fem år har jeg aldri nevnt at jeg har en stemor..?

Anonymkode: 14493...320

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sagt det rett ut om jeg "må". Kommer stadig vekk i situasjoner ting høres mektigere ut om ikke jeg bare sier det, jeg har ikke noe mors-erstatter heller som jeg kan late som at er moren min. Kan være kleint ja, fordi de da viser så mye omsorg og jeg må nesten trøste dem fordi de blir så lei seg av det, det syns jeg er kleint fordi for meg er det alltid vært sånn og er en normalsituasjon. Men bare drit I hva folk tenker om det, jeg orker ikke bry meg om det lenger. For meg er det mye enklere i mange situasjoner å bare si det, enn å snakke rundt alt mulig, orker ikke drive å juge hele tiden for å skåne andre. 

Anonymkode: 1ebf6...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

men etter fem år har jeg aldri nevnt at jeg har en stemor..?

Anonymkode: 14493...320

Da snakker dere jo ikke så mye om familiene deres? Det er jo vanlig å spørre hvor man skal være i jula og slikt, for eksempel. I disse dager er det da det oftest kommer opp blant de som ikke kjenner meg så godt, når jeg sier at "pappa kommer til oss". Enten fortsetter jeg med "vi mistet jo mor for to år siden, så det er fortsatt krevende", eller spørsmålet "alene?" kommer gjerne fra den andre parten. Eller det blir ikke nevnt, og samtalen fortsetter. 

Anonymkode: acf81...d3e