Julegaver til egne barn

[AnonymBruker]

Våre får paraply av oss i år. Er 2 og 3 år. 3-åringen snakker ikke om annet enn paraplyer og at han ønsker seg det. 2-åringen vil ha alt storebror har. 
 

Når andre spør hva de ønsker seg så sier vi både ting de ønsker seg og ting de trenger. 

Anonymkode: 40a29...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2022 den 16.49):

Ønsker ungen seg klær og vinterdress selv? Isåfall gir man ikke det i gave! Julegaver skal være noe barna ønsker seg, ikke klær foreldrene uansett skal stå for. Makan. 

Anonymkode: a4129...658

Så da kan ikke barn under 3 år, multifunksjonshemmede eller demente få gaver?

 

Jeg har med største selvfølge gitt ungen klær i gave i alle år. Ikke som eneste gave, men vi har veldig liten familie så litt ekstra under treet er bare stas. I fjor (hun er 11) fikk hun et lass med stilige klær sirlig lagt oppå en ny telefon i en gavepose. Øvrig familie gir også gjerne noe kult tøy om det er noe hun har bruk for.

Resultatet er en unge som har lært å forstå verdien av omtanken som ligger bak det å utveksle gaver. At bestemor har brukt tid på å strikke den genseren, at onkel har gått i butikker og prøvd å finne noe akkurat hun kan bli glad for. At hun har familie som ser og respekterer hennes smak, hennes ønsker, hennes behov og hennes personlighet. 

Ikke én gang har hun vist misnøye over 'myke gaver'. Fordi det hele tiden har vært en god balanse mellom ønsker og behov i gavene, og fordi hun forstår at gavene er gitt med omtanke. 

Anonymkode: 8b937...38a

[AnonymBruker]

Når de er så små så får de som regel rikelig med klær og leker fra andre. Så å sette penger i Fond eller sparekonto er mye lurere. 

Anonymkode: a638e...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så da kan ikke barn under 3 år, multifunksjonshemmede eller demente få gaver?

 

Jeg har med største selvfølge gitt ungen klær i gave i alle år. Ikke som eneste gave, men vi har veldig liten familie så litt ekstra under treet er bare stas. I fjor (hun er 11) fikk hun et lass med stilige klær sirlig lagt oppå en ny telefon i en gavepose. Øvrig familie gir også gjerne noe kult tøy om det er noe hun har bruk for.

Resultatet er en unge som har lært å forstå verdien av omtanken som ligger bak det å utveksle gaver. At bestemor har brukt tid på å strikke den genseren, at onkel har gått i butikker og prøvd å finne noe akkurat hun kan bli glad for. At hun har familie som ser og respekterer hennes smak, hennes ønsker, hennes behov og hennes personlighet. 

Ikke én gang har hun vist misnøye over 'myke gaver'. Fordi det hele tiden har vært en god balanse mellom ønsker og behov i gavene, og fordi hun forstår at gavene er gitt med omtanke. 

Anonymkode: 8b937...38a

Er du seriøs? Selvfølgelig skal de få gaver, dette blir for dumt. Foreldrene til syke barn kjenner barna sine og vet hva de liker. 

Det er stor forskjell på 3-åring og 11-åring. Det er nok også forskjell på jenter og gutter. En jente på 11 blir nok glad for kule klær, så da er jo det greit. En 3-åring bryr seg som oftest ikke. Klær var det kjipeste jeg fikk som barn. Jeg sa det aldri, og takket høflig og veloppdragent. Men syns det var skikkelig nedtur. Satte ikke pris på hjemmestrikkede sokker heller, nei. Men hey, det gjør jeg i dag som voksen like fullt. Julaften er ikke dagen for å drive oppdragelse. 

Anonymkode: a4129...658