Svigerforeldre: Hadde dere blitt skuffet hvis barnet deres fikk seg en ufør kjæreste?

[AnonymBruker]

Hva hadde dere tenkt?

Anonymkode: becb3...b6c

[AnonymBruker]

Ja. Viktigst er selvfølgelig at vedkommende er snill, raus og livlig nok til å kunne dele et helt liv med.

Deretter kommer stabilitet.

For å få best mulig stabilitet så er det en fordel med nok ressurser til en regnværsdag. Ikke bare penger, men personlige ressurser. Uføre bør oftest mindre ressurser  å legge i potten enn friske

Anonymkode: 81772...d6a

[Pås]

I utgangspunktet ønsker vel alle seg friske svigerbarn, men hvis noen av mine voksne barn hadde blitt lykkelig med en person som var ufør hadde jeg ikke blitt skuffet! Alle ønsker seg vel lykkelige barn...?

[AnonymBruker]

Ja, ville definitivt tenkt at det var en person som holdt hn tilbake i livet.

Anonymkode: 46b5a...c1c

[AnonymBruker]

Heller en hyggelig, snill, fornuftig, intelligent, morsom, ufør svigerdatter, enn en funksjonsfrisk hurpekjerring. 

Jeg hadde nok følt en slags "sorg" (det står i hermetegn folkens..) om et av barna mine fikk livsledsager som var så funksjonsnedsatt at det hemmet for "normale" familieting som å være med på hytten (som er uten vei og ikke tilrettelagt rullestolbrukere i det hele tatt), o.l. Så ja, jeg hadde nok følt skuffelse - men det hadde jeg nok fort kommet over. 

Og så er jo "ufør" lite beskrivende. Noen er ufør fordi de ikke klarer arbeidslivet, men de klarer helt fint vanlige familieaktiviteter. 

Anonymkode: 78022...d6c

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok kanskje vært redd for at barnet mitt kom til å dra en uforholdsmessig stor del av lasset når det gjelder å drifte en familie. Samtidig så innser jeg at det virkelig ikke er min sak.

Anonymkode: fddbf...61d

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt skuffet om barnet mitt fikk seg en influencer-kjæreste. 

Anonymkode: 90ff7...24b

[AnonymBruker]

I utgangspunktet kan vi alle ende opp uføre. Min mann var ikke ufør når jeg traff han. Min mor hverken sørger eller er skuffet over at han er svigersønnen hennes, hverken da eller nå...

Anonymkode: cb309...321

[Eva-Lena]

Det er så mye stigma mot uføre. Visste du at selv uføre kan være skikkelig allrighte mennesker også?

Så lenge personen er ordentlig økonomisk, hyggelig og snill så er det helt greit for meg.

[AnonymBruker]

Ikke skuffet nei, for uføre kan da virkelig være flotte folk det også. Men jeg hadde nok snarere vært bekymret hvis uføret til partneren hadde skyldtes en sterk funksjonsnedsettelse for eksempel, som hadde fordret at sønn/datter ville måttet gjøre det meste i parforholdet.  Det kan være tungt over tid å ha en partner som ikke har helse til et hverdagsliv selv, slik at nesten alle oppgaver faller på den ene. 

Anonymkode: af7f9...537

[AnonymBruker]

Det kommer vel helt an på. Men som far så hadde jeg syntes det var litt uheldig hvis en av mine barn ble sammen men en person som ville legge hindringer i veien for hans mulighet for å leve livet sitt. Den sykes behov kommer som regel først.

Har litt erfaring med familiemedlemmer som er gift med personer som lider av alt fra manisk depressiv, angst, muskel og skjelettplager.

Og det legger bånd på hverdagen. Når man ikke kan planlegge , dagsformen bestemmer, økonomien blir lett anstreng. Pårørende må av og til fungere som sykepleier, psykolog og støtte. Ikke kunne reise på langtur pga flyskrekk, tunnelangst og alskens vanskelige ting. Ikke vite hvem man møter når man kommer hjem fra jobb. En mansik personm i en down periode som depper og man gjør alt for å trekke opp. Eller en manisk person som vil ha ny bil, ny hund. DA blir hun lykkelig....og kjører økonomien i grøfta på innfalls shopping eller netthandel for å føle glede,

Så nei.  Helst ikke. Men det er ikke mitt valg.

Anonymkode: 0d3ee...577

[AnonymBruker]

Tror de foreldrene som ser "uføre" som for dårlig standard for sine barn bør tenke på hvilke verdier de utstyrer barna sine med. Før man vet ordet av det har barna utviklet seg til mennesker med leve empatiske evner som går rundt å klager og syter om "navere", der barna deres igjen blir møtt med en kald skulder og beskjed om å "ta seg sammen" når de har det vanskelig. 

Anonymkode: 12c53...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror de foreldrene som ser "uføre" som for dårlig standard for sine barn bør tenke på hvilke verdier de utstyrer barna sine med. Før man vet ordet av det har barna utviklet seg til mennesker med leve empatiske evner som går rundt å klager og syter om "navere", der barna deres igjen blir møtt med en kald skulder og beskjed om å "ta seg sammen" når de har det vanskelig. 

Anonymkode: 12c53...cb3

Før man veit ordet av det så har du et barn som lever sitt liv for å støtte en psykisk syk person. Utsletter seg selv i prosessen og lever i et usunt avhengighetsforhold.

Anonymkode: 0d3ee...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke skuffet nei, for uføre kan da virkelig være flotte folk det også. Men jeg hadde nok snarere vært bekymret hvis uføret til partneren hadde skyldtes en sterk funksjonsnedsettelse for eksempel, som hadde fordret at sønn/datter ville måttet gjøre det meste i parforholdet.  Det kan være tungt over tid å ha en partner som ikke har helse til et hverdagsliv selv, slik at nesten alle oppgaver faller på den ene. 

Anonymkode: af7f9...537

Men da vet man ihvertfall hva man går til. Hvis sykdom og uførhet oppstår etter at forholdet er etablert, tror jeg belastningen kan bli større. Da har man planer og forhåpninger som ikke blir innfridd.

Er uførheten tilstede helt fra start, da forutsetter ihvertfall jeg at det er andre ting ved personen som gjør at det å dele livet sammen føles rett.

Har selv blitt forlatt pga uførhet som oppsto etter flere års ekteskap. Tenker at det er egoistisk å ikke stå i det, men noen mennesker får ikke med seg "i gode og onde dager". Jeg er i dag en "frisk" ufør, og lever et godt og innholdsrikt liv. 

Anonymkode: 3346e...54e

[AnonymBruker]

Så lenge personen hadde gjort barnet mitt lykkelig, så hadde det gått helt fint.

 

Anonymkode: 6f88c...aa5

[AnonymBruker]

Mannen min bor og er gift med meg..som søker uføre..vi har 2 barn... Jeg er jo en vanlig person...en mamma...men som sliter med kronisk sykdom. Svigers liker meg fordet.

Skulle tro at uføre er pesten selv...og at man blir slem, lat,tykk, dårlige foreldre, dårlig venn etc bare ved p bli uføretrygdet. 

 

Anonymkode: 34a58...2b0

[Gjest Ms Baxter]

Nei, men jeg hadde jo håpet at partner hadde vært friskt nok til å ha et fint samliv. Reise, oppdra barn og finne på ting sammen, bidra noe i hjemmet osv. for begge parters skyld.

Det viktigste er en partner som er snill, raus og at det er ekte kjærlighet mellom de.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hva hadde dere tenkt?

Anonymkode: becb3...b6c

Jeg tror dessverre det instinktive svaret mitt er ja. Fordi jeg ønsker jo at barnet mitt skal bli sammen med noen som er ressurssterk og i stand til å ivareta eksempelvis kommende barnebarn. Men det betyr ikke at jeg hadde vært avvisende eller negativ mot personen. Det er jo avhengig av helheten: er det noen som har mange gode egenskaper og gjør barnet mitt godt, vet jeg at barnet mitt og vår familie er ressusterke i oss selv.

Jeg hadde vært mest opptatt av hva slags mål og mening vedkommende har for livet sitt, hvordan påvirker denne personen barnet mitt? 

[mo1234]

Man må huske det er mange grunner til uførhet. Senskader etter kreft kan være et eksempel. 

[AnonymBruker]

Eva-Lena skrev (30 minutter siden):

Det er så mye stigma mot uføre. Visste du at selv uføre kan være skikkelig allrighte mennesker også?

Så lenge personen er ordentlig økonomisk, hyggelig og snill så er det helt greit for meg.

Selvfølgelig vet jeg det. Jeg spør fordi jeg selv er ufør. 

Anonymkode: becb3...b6c