Par uten venner. Hvordan fikser vi det ?

[AnonymBruker]

Vi er et par midt i 30 årene som savner å være sosial, savner å bli invitert på 17mai frokost, på nyttårsfeiring, på hyttetur, noen å dra på byn med eller bare henge sammen en lørdagskveld. Altså, vi kan mer enn gjerne stelle i stand noe hjemme hos oss, stor flott hytte har vi også. Men problemet er at vi har ingen å invitere 😞 

Selv hadde jeg mange venner som barn og ungdom, men da jeg valgte en annen videregående enn mine venner mistet jeg kontakten med dem. Fikk nye nære venner på videregående, men så gjorde jeg det samme igjen, jeg startet på et universitet langt unna venna mine og kontakten med dem ble mindre og mindre. 

Jeg flyttet deretter tilbake til hjembyen min, fikk meg kjæreste (i ca5år) og jeg ble en del av kjæresten min sin vennekrets. Så slo vi opp og det ble dermed unaturlig å fortsette å gå på nyttårsfester hos xen min sine venner 

Detter ble jeg sammen men en som jobbet i et internationalt seskap. De ansatte er da jenter og gutter i alderen 20-50. Vi ble alle en skikkelig gjeng og det var vel ikke en eneste helg det ikke skjedde noe. Så ble det slutt med typen min igjen da🙈 Denne vennegjengen kjente jeg veldig godt, var ofte sammen med den uten kjæresten min også, men kontraktene dems i Norge utløp en etter en. 

Så nå sitter jeg her da, alene for alle vennene mine egentlig var xene sine.
 

Samboeren min har hele livet vært dedikert til utdannelse. Så han har stortsett brukt ungdomstiden og fritiden  til å studere medisin. Han har et par venner fra studiet, men de flakser jo rundt fra by til by og har ingen planer om å bosette seg et fast sted. 

Vi trenger rett og slett et nytt sosialt nettverk, men det er jo ikke så enkelt å få til i voksen alder eller ? De aller fleste har jo egne familier og vennegjenger fra før, og de fleste som ikke har det er ofte litt spesielle ? 

Vi har prøvd å ta litt oppigjen kontakt med gamle kjente, men det blir bare null klaff. Vi er litt av typen som liker ferier i sørfrankrike, mens våre tidligere venner elsker å dra på telttur, det ender fort med at vi ikke lenger har noe å snakke om nå man er så ulike 

Så hva gjør vi ? 

Anonymkode: 0eaf3...500

[AnonymBruker]

Begynn med noen hobbyer på fritiden. Bli kjent med nye mennesker. Begge to, slik at dere kan danne nettverk. Frivillig arbeid og slikt. Så kan man prøve seg på en kopp kaffe, en søndagstur osv med nye mennesker, osv. Det er sånn vi får nye venner, egentlig uten at vi prøver. 

Anonymkode: 288e6...f46

[AnonymBruker]

Sjekk hey girl på Facebook, er ulike steder i landet, feks hey girl Tønsberg

Anonymkode: c83e6...a07

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen er også viggo venneløs. Vi har barn, da, så vi har lite tid til å prøve å bygge noe nettverk. Det beste vi kan håpe på er å få henge med foreldrene til de andre ungene i bhg

Men ellers hadde jeg lett etter venner der dere vet det er sjanse for felles interesser. 

Anonymkode: d82ff...7c7

[AnonymBruker]

Mine tanker rundt dette.

Å bli venner med sin manns venner er rett og slett bortkastet tid, det ser du jo nå i ettertid. Selv bruker jeg ikke tid på den slags, kun mine egne venninner. For vi skal jo ha hvert vårt liv utenom samlivet også. Å delta på en middag eller noe er greit det, men på turer vil jeg reise med min mann bare. For da skal vi bestemme, være fri.

Finn deg noen egne venner selv, ikke vær avhengig at dere skal ha vennepar. For dette forholdet du er i når vil også ta slutt, du har jo vært igjennom denne prosessen flere ganger. Du hadde nok hatt godt av å være single endel år for å bygge opp ditt eget liv, få egne venner. Få kontakt med deg selv på en helt annen måte, for mønsteret ditt har jo vært å støtte deg på livet til mannfolkene dine. Bli selvstendig.

Vennepar kan være noe skikkelig herk, fordi forhold tar som regel slutt. Da blir vennepare-relasjonen også endret.

Så igjen, få deg egne venner!  

Anonymkode: 297fc...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ellers hadde jeg lett etter venner der dere vet det er sjanse for felles interesser. 

Anonymkode: d82ff...7c7

Dette er et godt tips, man må ha noe felles. Ellers går det ikke.

Anonymkode: 297fc...905

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Vi er et par midt i 30 årene som savner å være sosial, savner å bli invitert på 17mai frokost, på nyttårsfeiring, på hyttetur, noen å dra på byn med eller bare henge sammen en lørdagskveld. Altså, vi kan mer enn gjerne stelle i stand noe hjemme hos oss, stor flott hytte har vi også. Men problemet er at vi har ingen å invitere 😞 

Selv hadde jeg mange venner som barn og ungdom, men da jeg valgte en annen videregående enn mine venner mistet jeg kontakten med dem. Fikk nye nære venner på videregående, men så gjorde jeg det samme igjen, jeg startet på et universitet langt unna venna mine og kontakten med dem ble mindre og mindre. 

Jeg flyttet deretter tilbake til hjembyen min, fikk meg kjæreste (i ca5år) og jeg ble en del av kjæresten min sin vennekrets. Så slo vi opp og det ble dermed unaturlig å fortsette å gå på nyttårsfester hos xen min sine venner 

Detter ble jeg sammen men en som jobbet i et internationalt seskap. De ansatte er da jenter og gutter i alderen 20-50. Vi ble alle en skikkelig gjeng og det var vel ikke en eneste helg det ikke skjedde noe. Så ble det slutt med typen min igjen da🙈 Denne vennegjengen kjente jeg veldig godt, var ofte sammen med den uten kjæresten min også, men kontraktene dems i Norge utløp en etter en. 

Så nå sitter jeg her da, alene for alle vennene mine egentlig var xene sine.
 

Samboeren min har hele livet vært dedikert til utdannelse. Så han har stortsett brukt ungdomstiden og fritiden  til å studere medisin. Han har et par venner fra studiet, men de flakser jo rundt fra by til by og har ingen planer om å bosette seg et fast sted. 

Vi trenger rett og slett et nytt sosialt nettverk, men det er jo ikke så enkelt å få til i voksen alder eller ? De aller fleste har jo egne familier og vennegjenger fra før, og de fleste som ikke har det er ofte litt spesielle ? 

Vi har prøvd å ta litt oppigjen kontakt med gamle kjente, men det blir bare null klaff. Vi er litt av typen som liker ferier i sørfrankrike, mens våre tidligere venner elsker å dra på telttur, det ender fort med at vi ikke lenger har noe å snakke om nå man er så ulike 

Så hva gjør vi ? 

Anonymkode: 0eaf3...500

Spesielle? i negativ retning da? betyr det at dere også er spesielle? 

Finn venner gjennom deres fritidsinteresser. 

Anonymkode: 2f270...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine tanker rundt dette.

Å bli venner med sin manns venner er rett og slett bortkastet tid, det ser du jo nå i ettertid. Selv bruker jeg ikke tid på den slags, kun mine egne venninner. For vi skal jo ha hvert vårt liv utenom samlivet også. Å delta på en middag eller noe er greit det, men på turer vil jeg reise med min mann bare. For da skal vi bestemme, være fri.

Finn deg noen egne venner selv, ikke vær avhengig at dere skal ha vennepar. For dette forholdet du er i når vil også ta slutt, du har jo vært igjennom denne prosessen flere ganger. Du hadde nok hatt godt av å være single endel år for å bygge opp ditt eget liv, få egne venner. Få kontakt med deg selv på en helt annen måte, for mønsteret ditt har jo vært å støtte deg på livet til mannfolkene dine. Bli selvstendig.

Vennepar kan være noe skikkelig herk, fordi forhold tar som regel slutt. Da blir vennepare-relasjonen også endret.

Så igjen, få deg egne venner!  

Anonymkode: 297fc...905

Der er jeg litt uenig. 

For all del: det er veldig vitkig med egne venner. 

Men jeg synes også det er viktig og hyggelig med par-venner. Det er kjekt å gjøre noe sammen også, ikke bare være sosiale hver for oss. Jeg fant stor glede i å ha parvenner før alle flyttet i alle retninger. Jeg savner det veldig. Jeg er vokst opp med at foreldrene mine hadde masse par-venner, og det å være sammen vår familie med andre familier, var utrolig kjekt da jeg var barn. 

Anonymkode: d82ff...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Der er jeg litt uenig. 

For all del: det er veldig vitkig med egne venner. 

Men jeg synes også det er viktig og hyggelig med par-venner. Det er kjekt å gjøre noe sammen også, ikke bare være sosiale hver for oss. Jeg fant stor glede i å ha parvenner før alle flyttet i alle retninger. Jeg savner det veldig. Jeg er vokst opp med at foreldrene mine hadde masse par-venner, og det å være sammen vår familie med andre familier, var utrolig kjekt da jeg var barn. 

Anonymkode: d82ff...7c7

Kan jo gjøre ting med andre uten at man er så nære venner da. Som du tar med din mann på en middag med venninne og mann.

Anonymkode: 297fc...905

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 og har fått flere nære venner er siste årene. De har kommet vi andre bekjente. Feks ei bekjent som skulle flytte til en annen by. Jeg tilbød meg å hjelpe å style leiligheten. Dit kom også hennes beste venn, som var lei seg fordi hennes venn skulle flytte. Så ble vi to venner 😁 Har fått flere venner på den måten, litt tilfeldig gjennom en og annen bekjent. Er er fortsatt i 20-årene.
 

Jeg var Viggo venneløs til 3-4 år siden. Nå har jeg 6 (!) nære venninner som ringer meg og savner meg og spør om å ta kaffe i hverdagen og også ber oss på 17.mai, Halloween osv. 3-4 av disse er også vennepar for meg og mannen og barna er også venner, tross aldersforskjell/ulike kjønn. 

Anonymkode: 6f044...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er over 40 og har fått flere nære venner er siste årene. De har kommet vi andre bekjente. Feks ei bekjent som skulle flytte til en annen by. Jeg tilbød meg å hjelpe å style leiligheten. Dit kom også hennes beste venn, som var lei seg fordi hennes venn skulle flytte. Så ble vi to venner 😁 Har fått flere venner på den måten, litt tilfeldig gjennom en og annen bekjent. *Ei er fortsatt i 20-årene.
 

Jeg var Viggo venneløs til 3-4 år siden. Nå har jeg 6 (!) nære venninner som ringer meg og savner meg og spør om å ta kaffe i hverdagen og også ber oss på 17.mai, Halloween osv. 3-4 av disse er også vennepar for meg og mannen og barna er også venner, tross aldersforskjell/ulike kjønn. 

Anonymkode: 6f044...ab3

Rettet «Ei»

Anonymkode: 6f044...ab3

[Marshall]

Jeg tror problemet ofte er at man vil bli nære venner for fort uten å ta tiden med å bygge det opp.

begynn med fritidsaktiviteter og få noen bekjente der som du møter på aktivitetene. La vennskapene bygge seg naturlig opp uten forventninger om at det skal ende i Frankrike turer osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Spesielle? i negativ retning da? betyr det at dere også er spesielle? 

Finn venner gjennom deres fritidsinteresser. 

Anonymkode: 2f270...b7f

Ts 

Jeg skrev spesielle fordi de jeg selv kjenner som ikke er i en fast vennegjeng eller folk jeg ser feks på ulike fb grupper som søker venner ofte er folk med rus eller psykiatri utfordringer, eller som tidligere har hatt det. Eller folk med sære personlighetstrekk. 

Vi er nok spesielle på hver vår måte vi også ja. 

Anonymkode: 0eaf3...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi er et par midt i 30 årene som savner å være sosial, savner å bli invitert på 17mai frokost, på nyttårsfeiring, på hyttetur, noen å dra på byn med eller bare henge sammen en lørdagskveld. Altså, vi kan mer enn gjerne stelle i stand noe hjemme hos oss, stor flott hytte har vi også. Men problemet er at vi har ingen å invitere 😞 

Selv hadde jeg mange venner som barn og ungdom, men da jeg valgte en annen videregående enn mine venner mistet jeg kontakten med dem. Fikk nye nære venner på videregående, men så gjorde jeg det samme igjen, jeg startet på et universitet langt unna venna mine og kontakten med dem ble mindre og mindre. 

Jeg flyttet deretter tilbake til hjembyen min, fikk meg kjæreste (i ca5år) og jeg ble en del av kjæresten min sin vennekrets. Så slo vi opp og det ble dermed unaturlig å fortsette å gå på nyttårsfester hos xen min sine venner 

Detter ble jeg sammen men en som jobbet i et internationalt seskap. De ansatte er da jenter og gutter i alderen 20-50. Vi ble alle en skikkelig gjeng og det var vel ikke en eneste helg det ikke skjedde noe. Så ble det slutt med typen min igjen da🙈 Denne vennegjengen kjente jeg veldig godt, var ofte sammen med den uten kjæresten min også, men kontraktene dems i Norge utløp en etter en. 

Så nå sitter jeg her da, alene for alle vennene mine egentlig var xene sine.
 

Samboeren min har hele livet vært dedikert til utdannelse. Så han har stortsett brukt ungdomstiden og fritiden  til å studere medisin. Han har et par venner fra studiet, men de flakser jo rundt fra by til by og har ingen planer om å bosette seg et fast sted. 

Vi trenger rett og slett et nytt sosialt nettverk, men det er jo ikke så enkelt å få til i voksen alder eller ? De aller fleste har jo egne familier og vennegjenger fra før, og de fleste som ikke har det er ofte litt spesielle ? 

Vi har prøvd å ta litt oppigjen kontakt med gamle kjente, men det blir bare null klaff. Vi er litt av typen som liker ferier i sørfrankrike, mens våre tidligere venner elsker å dra på telttur, det ender fort med at vi ikke lenger har noe å snakke om nå man er så ulike 

Så hva gjør vi ? 

Anonymkode: 0eaf3...500

Få barn.

Anonymkode: c2eb6...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Få barn.

Anonymkode: c2eb6...399

Jeg fikk barn tidlig, så i settinger som har med barn å gjøre er vi alltid mye yngre enn de andre, ikke at det MÅ være et hinder men det er ofte det. 

Barnet/ungdomen driver ikke med noe organisert sport/aktivitet så vi treffer ikke andre foreldre annet enn i foreldremøter på skolen. 

Vi bor også i et område hvor folk er 10-20år eldre enn oss. Vil tro det har litt med priser å gjøre, da det gjerne er vanlig med litt rimeligere boliger for folk i vår alder. 

Anonymkode: 0eaf3...500

[PM75]

Har dere en interesse dere kan dyrke sammen? Eks få hund, engasjere dere i en hundeklubb, bli med på utstillinger osv? 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (På 19.11.2022 den 16.57):

Har dere en interesse dere kan dyrke sammen? Eks få hund, engasjere dere i en hundeklubb, bli med på utstillinger osv? 

Vi har hund og jeg drev med utstilling før han kom inn i bildet, men jeg sliter med div søvnproblemer så måtte legge det på hyllen fordi jeg blir helt ødelagt av å stå såpass tidlig opp også i helgene  

Savner det skikkelig. Samboeren hadde nok likt det også. 

Anonymkode: 0eaf3...500

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Føler det ofte er slik at det skal mye til at man innlemmes i invitasjoner etc selv om man er venner med folk. Man kan treffes av og til, men når de inviterer til spesielle anledninger så inviteres vi ikke. Det er bare den harde kjernen som slipper til da. Vi forsøker å invitere alle vi kjenner når vi har fest, men opplever ofte at vi ikke inviteres. Syns det er merkelig oppførsel og skjønner ikke hvorfor...

Anonymkode: 0e2b6...164

[AnonymBruker]

Legg opp til å kjent med naboer. At flere av de er noe eldre enn dere trenger ikke ha noe betydning, spesielt om de også er i samme livsfase med barn osv. 

Få dere fritidsaktiviteter, gjerne noe hver for dere også. Kanskje er det noen der dere får god kontakt med som over tid kan være naturlig å invitere hjem på middag? 

Anonymkode: 0c128...ce4

[c_buk]

Å aktivt skulle lete etter parvenner er jo i utgangspunktet en vanskelig øvelse. Det er vanskelig nok å treffe én venn, og at det klaffer. Skal man attpåtil begge klaffe med begge de to andre så er det jo en utfordring.

Våre parvenner er alle relasjon en av oss har bygget til den ene parten over tid. De har fått en partner, så har de blitt naturlige parvenner. Dette er også de vennene vi ferierer med, feirer 17. mai osv med. I mange tilfeller så kommet vi alle godt overens. Jeg liker jo mine venner basert på verdier og interesser, og da har jeg som regel likt dem de er sammen med. Noen unntak er det jo, og spesielt når det gjelder min kjærestes venners kjærester, så merker jeg det blir svært vanskelig. Hadde det ikke vært for at det allerede forelå en relasjon der, hadde jeg holdt meg unna.

Skulle jeg etablert nye vennepar nå, tror jeg min inngang ville vært å egentlig aktivt gå inn for å få meg venner. På sikt kan det bli parvenner ut av slikt.