Hvordan håndtere når barnet blir så opprørt at det hyler så høyt at det føles umulig å stå i?

[AnonymBruker]

I dag hadde jeg og barnet en situasjon etter barnehagen hvor han ble sint under et brettspill og endte opp med å kaste ting i gulvet osv. Han fikk da en advarsel om at hvis han ikke sluttet, måtte vi da bare pakke sammen og avslutte. Han ga seg ikke og kastet hele spillet i gulvet.

Spillet ble avsluttet og pakket sammen, og han ble selvfølgelig hysterisk. Prøvde å forklare han hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, men med det lydnivået som var i han, skjønte jeg fort at det ikke var noen vits. Jeg fortsatte da med mitt, og sa vi kunne prate når han hadde roet seg.

Han fortsatte hylinga enda mer intenst, mens han hang i fotene mine. Jeg prøvde å trekke meg litt tilbake (gikk en tur på badet), men han fulgte bare etter og fortsatte å hyyyyle for full hals.

Til slutt fikk jeg så nok og sa at han fikk gå på rommet og hyle seg ferdig der om han ikke kunne dempe seg. Han ha seg ikke, jeg tok han i armen og fulgte han inn på rommet sitt. Prøvde å gå ut igjen (uten å lukke døra), men han kom etter. Det samme skjedde enda en gang, før jeg skjønte at dette var feil måte og han etterhvert heldigvis roet seg.

Vet at man ikke skal sende barna på rommet sitt alene med følelsene sine, jeg bare ble så sliten og fikk så nok av den skjærende skrikinga i ørene mine. Reparerte naturligvis etterpå og sa unnskyld. Snakket litt om følelser og sa at det går fint om man blir litt sint noen ganger, det går over. Og påminnet med det samme om at vi kan bli sinte på hverandre, men vi er uansett like glade i hverandre. 

I ettertid har jeg prøvd å reflektere litt over hva jeg kan gjøre neste gang vi står i samme situasjon. For å sende på rommet, VET jeg ikke er løsningen. Det har rett og slett en handling i deperasjon og jeg angret fort etterpå. Og det er her jeg lurer på om dere har noen tips. 

Barnet mitt kan være så fryktelig intens noen ganger, med et lydnivå uten like, og å ignorere til han har roet seg, funker ikke. Da blir han enda mer sint for at jeg ikke svarer «JEG VIL SPILLE MEEEER!!!!» (men går jo ikke an å prate med han heller når han skriker sånn og er så høylytt). Alternativet er å brøle tilbake og det hjelper jo heller akkurat ikke.

Noen tips? Og hvor ille var det av meg å sende på rommet? Han ble (heldigvis) ikke værende der siden han bare kom etter, men er det fryktelig skadelig?

Han er forresten fire år.

Anonymkode: 1d90f...536

[Burugla63]

Har samme problem her hjemme jeg har blitt hylt så hardt i ørene at det har begynt å pipe. Jeg tar på meg hodetelefoner å blir i situasjonen . For da får jeg ikke vondt i ørene samtidig som jeg er tilstede 

[AnonymBruker]

Hvorfor ble han sint mens dere spilte? Jeg tenker umiddelbart at han ble sint fordi han så at han ville tape. Deretter ble han straffet fordi han følte det som han gjorde ved at spillet ble ryddet bort. Om han skal bli bedre til å styre følelsene sine er det ingen vits å straffe og kjefte han ut av dem. Da får han bare følelsen av at han ikke blir tålt. Spør han hvorfor han ble sint, snakk om den følelsen. Så kan du jo fortelle om en gang du følte det sånn og hva du gjorde da. Så kan man snakke om at man kan prøve å vise sinne på andre måter. Han vil trenge mye øvelse og modellering for å mestre følelsene sine. Kanskje mange år. I øyeblikket er han så sint at det ikke er vits å snakke om dette. Da får du ikke kontakt. 

Anonymkode: 46a2c...e1f

[AnonymBruker]

Burugla63 skrev (1 minutt siden):

Har samme problem her hjemme jeg har blitt hylt så hardt i ørene at det har begynt å pipe. Jeg tar på meg hodetelefoner å blir i situasjonen . For da får jeg ikke vondt i ørene samtidig som jeg er tilstede 

Så det er ikke slemt at du tydelig lukker ørene og ikke hører på barnet? Ser for meg min hadde klikka enda mer om jeg tok på meg øretelefoner. Men det er vel bedre enn å sende på rommet..

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

Med mitt barn funker en god klem mot de fleste frustrasjonsutbrudd.. Men nå kjenner ikke jeg ditt barn. Ville nok ikke sendt barnet på rommet nei, men det sier du jo selv at du egentlig heller ikke ønsker å gjøre. 
Jeg tenker at å vise omsorg, samtidig som du er tydelig på at enkelte handlinger ikke er greit er det viktigste. Snakk om følelser og hva man kan gjøre når man er sint (ikke i situasjonen, men når barnet er rolig)

Anonymkode: e18d1...cc2

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst, så er det veldig vanlig! Min fireåring har også hyleperiode nå, og venninner med barn i samme alder sliter med det samme. 

Jeg har aldri sent min vekk, men hun stormer ofte av gårde selv eller hyler at jeg må gå ut av rommet. Jeg vet jeg burde være hos henne, men av og til lar jeg henne være litt, selv om jeg er rett utenfor døren. Er bare rolig, tilstede, snakker rolig og sier ting som "jeg er glad i deg uansett" og "si fra om du vil ha en klem". Selvfølgelig er jeg av og til er jeg sur tilbake, men tar meg fort i det. Tenker det er viktigst. 

Husk at bare det at ungen tørr å vise store følelser foran deg er en kjempetillitserklæring og et tegn på at du gjør alt rett. 

 

Anonymkode: 94131...40b

[AnonymBruker]

Ville også prøvd å nøste litt i hva som gjorde barnet sint før det eksalerte istedenfor å møte det med en advarsel om å pakke bort hele spillet

Anonymkode: e18d1...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ble han sint mens dere spilte? Jeg tenker umiddelbart at han ble sint fordi han så at han ville tape. Deretter ble han straffet fordi han følte det som han gjorde ved at spillet ble ryddet bort. Om han skal bli bedre til å styre følelsene sine er det ingen vits å straffe og kjefte han ut av dem. Da får han bare følelsen av at han ikke blir tålt. Spør han hvorfor han ble sint, snakk om den følelsen. Så kan du jo fortelle om en gang du følte det sånn og hva du gjorde da. Så kan man snakke om at man kan prøve å vise sinne på andre måter. Han vil trenge mye øvelse og modellering for å mestre følelsene sine. Kanskje mange år. I øyeblikket er han så sint at det ikke er vits å snakke om dette. Da får du ikke kontakt. 

Anonymkode: 46a2c...e1f

Nei, han vant faktisk 😜 han ble sint for at han ikke fikk jukse og tulle med brikkene slik at spillet ble ødelagt.

Har skjønt at jeg ikke får kontakt eller at det jeg sier ikke hjelper, men han blir liksom enda sintere om jeg slutte å respondere og henger bokstavelig talt i beina mine.

Takk for tips. Prøver å være flink til å snakke med han om følelser, hva man kan gjøre annerledes neste gang osv, men er ikke bestandig like lett.

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så det er ikke slemt at du tydelig lukker ørene og ikke hører på barnet? Ser for meg min hadde klikka enda mer om jeg tok på meg øretelefoner. Men det er vel bedre enn å sende på rommet..

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

Tenker at du kan snakke om det i fredstid? Si at når mamma tar på øreklokker så er det fordi hun får så vondt i ørene av den høye lyden.

Anonymkode: 04db8...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med mitt barn funker en god klem mot de fleste frustrasjonsutbrudd.. Men nå kjenner ikke jeg ditt barn. Ville nok ikke sendt barnet på rommet nei, men det sier du jo selv at du egentlig heller ikke ønsker å gjøre. 
Jeg tenker at å vise omsorg, samtidig som du er tydelig på at enkelte handlinger ikke er greit er det viktigste. Snakk om følelser og hva man kan gjøre når man er sint (ikke i situasjonen, men når barnet er rolig)

Anonymkode: e18d1...cc2

Er hva jeg kan gjøre mens det står på og han er så hysterisk og høylytt jeg lurer på. Etterpå kan vi gjerne klemme og snakke sammen, men hva jeg kan gjøre før det kommer til det som er utfordringen. 
 

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ville også prøvd å nøste litt i hva som gjorde barnet sint før det eksalerte istedenfor å møte det med en advarsel om å pakke bort hele spillet

Anonymkode: e18d1...cc2

Fireåringer har ikke verktøy til å håndtere følelser enda og vet ikke hva som skjedde - bare at store følelser kom og ting ble vanskelig. Det er vanlig å få følelser når man spiller spill (feil forventninger, taper, misforstår regler, får ikke viljen sin), men de fleste voksne skjønner at det er et spill og ikke viktig. . Man må bare vise forståelse "jeg skjønner at du ble lei deg når ikke spillet gikk som du hadde tenkt". "Mamma blir også irritert når jeg ikke vinner" "det er jo uansett gøy å spille, selv om man ikke vinner hver gang", osv.

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er hva jeg kan gjøre mens det står på og han er så hysterisk og høylytt jeg lurer på. Etterpå kan vi gjerne klemme og snakke sammen, men hva jeg kan gjøre før det kommer til det som er utfordringen. 
 

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

Du trenger ikke gjøre noen ting, bare være der og være rolig til det går over. 

Anonymkode: 94131...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ville også prøvd å nøste litt i hva som gjorde barnet sint før det eksalerte istedenfor å møte det med en advarsel om å pakke bort hele spillet

Anonymkode: e18d1...cc2

Tror han rett og slett bare var sliten etter barnehagen.. hadde like før det en episode hvor han ble sint for at han ikke fikk sitte i sofaen uten truse, så tror han bare hadde en litt dårlig dag.

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er hva jeg kan gjøre mens det står på og han er så hysterisk og høylytt jeg lurer på. Etterpå kan vi gjerne klemme og snakke sammen, men hva jeg kan gjøre før det kommer til det som er utfordringen. 
 

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

Jeg mente under hylingen. Men som sagt, jeg kjenner ikke ditt barn. Jeg åpner ofte armene og inviterer til en kos midt i all hylinga. Frøkna mi kan da bli enda sintere akkurat når jeg gjør det, men etter noen sekunder hun kommer hun og da pleier situasjonen å roe seg

Anonymkode: e18d1...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenker at du kan snakke om det i fredstid? Si at når mamma tar på øreklokker så er det fordi hun får så vondt i ørene av den høye lyden.

Anonymkode: 04db8...190

Det kan jeg gjøre. 

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

Burugla63 skrev (17 minutter siden):

Har samme problem her hjemme jeg har blitt hylt så hardt i ørene at det har begynt å pipe. Jeg tar på meg hodetelefoner å blir i situasjonen . For da får jeg ikke vondt i ørene samtidig som jeg er tilstede 

Veldig greit tips.

Og forklare i en rolig situasjon at «du vet når du blir frustrert og bruker stemmen? Jeg hører hva du sier - men fordi jeg får så vondt i øre og hodet så bruker jeg disse. Det er ikke fordi jeg ikke vil snakke med deg, men bare fordi lyden er så skarp i ørene». 

Anonymkode: 8f2c9...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fireåringer har ikke verktøy til å håndtere følelser enda og vet ikke hva som skjedde - bare at store følelser kom og ting ble vanskelig. Det er vanlig å få følelser når man spiller spill (feil forventninger, taper, misforstår regler, får ikke viljen sin), men de fleste voksne skjønner at det er et spill og ikke viktig. . Man må bare vise forståelse "jeg skjønner at du ble lei deg når ikke spillet gikk som du hadde tenkt". "Mamma blir også irritert når jeg ikke vinner" "det er jo uansett gøy å spille, selv om man ikke vinner hver gang", osv.

Du trenger ikke gjøre noen ting, bare være der og være rolig til det går over. 

Anonymkode: 94131...40b

Det gjorde jeg etter han hadde roet seg. Da pratet vi om at man blir sint innimellom, særlig om man er litt sliten osv.

Jeg vet, jeg bare synes det er så mentalt utfordrende når han skriker og hyler sånn mens han står rett oppi meg. Takler den høye lyden litt dårlig.

Men skal prøve øretelefoner neste gang.

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig greit tips.

Og forklare i en rolig situasjon at «du vet når du blir frustrert og bruker stemmen? Jeg hører hva du sier - men fordi jeg får så vondt i øre og hodet så bruker jeg disse. Det er ikke fordi jeg ikke vil snakke med deg, men bare fordi lyden er så skarp i ørene». 

Anonymkode: 8f2c9...8cd

Ja, skal prøve på det neste gang. Sa forøvrig at det var derfor jeg sendte han på rommet, fordi jeg fikk så vondt av den høye hylinga, men at det var feil av meg. Og unnskyld etterpå.

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

Når barnet er langt utenfor toleransevinduet sitt hjelper det ofte sjelden med prat og forklaringer. Da gjelder det å finne ut hvordan man får barnet inn i vinduet igjen. Trenger barnet en klem, er barnet sulten eller sliten, tørst el? 
Bruk litt tid på å utforske, gjerne sammen med barnet hva som skjer slik at du neste gang kanskje klarer å hente barnet inn på en ok måte 
 

Anonymkode: dd623...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg mente under hylingen. Men som sagt, jeg kjenner ikke ditt barn. Jeg åpner ofte armene og inviterer til en kos midt i all hylinga. Frøkna mi kan da bli enda sintere akkurat når jeg gjør det, men etter noen sekunder hun kommer hun og da pleier situasjonen å roe seg

Anonymkode: e18d1...cc2

Har hatt dårlig erfaring med det mens det står på tidligere. Han er en sånn som bare må skrike seg ferdig, tror jeg. Men kan jo være verdt å prøve igjen ☺️ 
 

Ts

Anonymkode: 1d90f...536

[AnonymBruker]

Hvis det er lyden som er stressende for deg er det bare å kjøre på med ørepropper, holde deg for ørene, hodetelefoner osv. Det er viktig å beskytte seg for høye lyder. At man får vondt i ørene av høye lyder skjønner også små barn, det er det helt sikkert mye prat om i barnehagen også

Jeg har ødelagt min hørsel såpass mye at jeg ikke plages av høy skriking lenger 🙈 Ikke helt bra det! 

Anonymkode: 94131...40b