AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #1 Skrevet 17. november 2022 Jeg har en venninne som bor i utlandet, i varmere strøk. Hun har bodd der noen år nå så vi sees aldri men snakker på telefonen. Vi har kjent hverandre i veldig mange år, men forholdet går opp og ned fordi hun er en person jeg trenger mye pause fra. (En gang tok jeg to års pause når jeg fortalte henne jeg var gravid med ene barnet så sa hun "ta abort da") i tillegg er jeg ganske introvert og har behov for mye pause fra folk. Av alle mine venner er hun en som blir sur hvis jeg ikke ringer ofte, og hun har MANGE bekjente men få gode venner tror jeg, så jeg har holdt kontakten også fordi jeg vet hun sliter... Hun har hatt vanskelig barndom, det har jeg også så får sympati fordi jeg forstår litt hvorfor hun er som hun er. Hun er i 40 årene og barnefri, jeg er i 30 årene og har fire barn, de to siste er tvillinger. I tillegg så har jeg det siste året vært fulltidsstudent men er i permisjon nå. Jeg er alene om barna så strever på som bare FAEN og har etter at det ble slutt med exen fått diagnosen utbrent og depresjon da han var en narsissist (som fortsatt terroriserer meg når han kan). Går vanligvis i terapi men når jeg er hjemme med babyene så får jeg ikke tid til det, men det går bra. Det er lang historie her, men jeg har ikke hatt ett enkelt liv, på ingen som helst måte og ikke venninnen min heller, men hun jobber hjemmefra og bor da som sagt i utlandet og klager HELE tiden. Jeg klager faktisk veldig lite til venner enda jeg har null avlastning. Jeg prøver mitt beste. Her om dagen klarte hun å lire av seg at "du er så heldig som bare går hjemme med barn og slipper å jobbe. Du har null ansvar og kan bare gjøre som du vil." Og fortsatte en lang tale i den duren... Jeg pleier stort sett å jatte med fordi hun går rett i krangling hvis man sier noe i mot eller prøver diskutere med henne og det ORKER jeg rett og slett ikke... Men da kjente jeg det fyre opp assa!!! Skjønner at det er vanskelig for folk uten barn å forstå hvor slitsomt det er å gå hjemme med barn, men herlighet liksom... I tillegg til tvillingene så har jeg også 2 åringen hjemme fordi hen er i prosess med å bygge barnehage så han har ikke plass her vi bor🙃og en tenåring som satser på sport og må ha mye oppfølging der. jeg prøvde å si at jeg tross alt ikke har ferie men hun holdt på sitt at jeg sikkert kunne ligge å slappe av hele dagen og hadde ikke noe jeg "måtte " gjøre og at jeg var heldig som hadde alle barna rundt meg og at jeg bare satt å "fikk" penger fra staten 🙄 Hva sier man til sånne? Anonymkode: f2fa8...7c6 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #2 Skrevet 17. november 2022 Også tåler jeg ikke at alt skal være en konkurranse om hvem som har det verst/er mest sliten. Skjønner jo at man ikke eier det å være sliten som forelder, men hva er greia med å sammenligne seg ? Hun gjør det ofte, med nesten alle hun kjenner. Hun har det rett og slett vanskeligst. Jeg kan også si at jeg er sliten og klage, men da ofte på en mer spøkefull måte. Jeg elsker tross alt barna mine og livet mitt med dem og har valgt det selv. Ts Anonymkode: f2fa8...7c6
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #3 Skrevet 17. november 2022 Synes at du er råtøff. Det er lov å klage at man er sliten pga barn uten at noen skal kommentere-ja,men du satt deg selv i den situasjonen,nå må du stå i det. Å være aleneforelder og å være tilstede for alle ungene er krevende. Det siste du trenger er at vennene tapper deg også for energi. Her må du nok sette en strek. Fortelle hva du ønsker ut av det vennskapet og hvis ikke hun er enig da går du videre. Anonymkode: 11dd3...df9 1 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #4 Skrevet 17. november 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Synes at du er råtøff. Det er lov å klage at man er sliten pga barn uten at noen skal kommentere-ja,men du satt deg selv i den situasjonen,nå må du stå i det. Å være aleneforelder og å være tilstede for alle ungene er krevende. Det siste du trenger er at vennene tapper deg også for energi. Her må du nok sette en strek. Fortelle hva du ønsker ut av det vennskapet og hvis ikke hun er enig da går du videre. Anonymkode: 11dd3...df9 Ja, enig! Jeg synes også det men i Norge så er det jo ikke lov å klage når man har barn 😛 det er bare å lese kommentar felt, foreksempel her inne 😂 I dette tilfelle så sa hun det faktisk ut av det blå, ikke sånn som svar på min klaging. Hun gjør ofte det, forteller hvor lett jeg og alle andre har det men at hun har det verst. Jeg står midt oppi rettsak med exen og, men får høre fra henne at jeg er så heldig med alle jeg har vært sammen med osv (enda jeg har noen skikkelig slemme exer 😅) Vet ikke hvorfor hun er sånn... Ts Anonymkode: f2fa8...7c6 1
Maleficenta Skrevet 17. november 2022 #5 Skrevet 17. november 2022 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Jeg har en venninne som bor i utlandet, i varmere strøk. Hun har bodd der noen år nå så vi sees aldri men snakker på telefonen. Vi har kjent hverandre i veldig mange år, men forholdet går opp og ned fordi hun er en person jeg trenger mye pause fra. (En gang tok jeg to års pause når jeg fortalte henne jeg var gravid med ene barnet så sa hun "ta abort da") i tillegg er jeg ganske introvert og har behov for mye pause fra folk. Av alle mine venner er hun en som blir sur hvis jeg ikke ringer ofte, og hun har MANGE bekjente men få gode venner tror jeg, så jeg har holdt kontakten også fordi jeg vet hun sliter... Hun har hatt vanskelig barndom, det har jeg også så får sympati fordi jeg forstår litt hvorfor hun er som hun er. Hun er i 40 årene og barnefri, jeg er i 30 årene og har fire barn, de to siste er tvillinger. I tillegg så har jeg det siste året vært fulltidsstudent men er i permisjon nå. Jeg er alene om barna så strever på som bare FAEN og har etter at det ble slutt med exen fått diagnosen utbrent og depresjon da han var en narsissist (som fortsatt terroriserer meg når han kan). Går vanligvis i terapi men når jeg er hjemme med babyene så får jeg ikke tid til det, men det går bra. Det er lang historie her, men jeg har ikke hatt ett enkelt liv, på ingen som helst måte og ikke venninnen min heller, men hun jobber hjemmefra og bor da som sagt i utlandet og klager HELE tiden. Jeg klager faktisk veldig lite til venner enda jeg har null avlastning. Jeg prøver mitt beste. Her om dagen klarte hun å lire av seg at "du er så heldig som bare går hjemme med barn og slipper å jobbe. Du har null ansvar og kan bare gjøre som du vil." Og fortsatte en lang tale i den duren... Jeg pleier stort sett å jatte med fordi hun går rett i krangling hvis man sier noe i mot eller prøver diskutere med henne og det ORKER jeg rett og slett ikke... Men da kjente jeg det fyre opp assa!!! Skjønner at det er vanskelig for folk uten barn å forstå hvor slitsomt det er å gå hjemme med barn, men herlighet liksom... I tillegg til tvillingene så har jeg også 2 åringen hjemme fordi hen er i prosess med å bygge barnehage så han har ikke plass her vi bor🙃og en tenåring som satser på sport og må ha mye oppfølging der. jeg prøvde å si at jeg tross alt ikke har ferie men hun holdt på sitt at jeg sikkert kunne ligge å slappe av hele dagen og hadde ikke noe jeg "måtte " gjøre og at jeg var heldig som hadde alle barna rundt meg og at jeg bare satt å "fikk" penger fra staten 🙄 Hva sier man til sånne? Anonymkode: f2fa8...7c6 man bare slutter å ringe. 2
Maleficenta Skrevet 17. november 2022 #6 Skrevet 17. november 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ja, enig! Jeg synes også det men i Norge så er det jo ikke lov å klage når man har barn 😛 det er bare å lese kommentar felt, foreksempel her inne 😂 I dette tilfelle så sa hun det faktisk ut av det blå, ikke sånn som svar på min klaging. Hun gjør ofte det, forteller hvor lett jeg og alle andre har det men at hun har det verst. Jeg står midt oppi rettsak med exen og, men får høre fra henne at jeg er så heldig med alle jeg har vært sammen med osv (enda jeg har noen skikkelig slemme exer 😅) Vet ikke hvorfor hun er sånn... Ts Anonymkode: f2fa8...7c6 misunnelig er hun
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #7 Skrevet 17. november 2022 Maleficenta skrev (Akkurat nå): man bare slutter å ringe. Jeg ringer veldig, veldig sjeldent. Men når jeg først gjør det sånn som nå så klaget hun over at ingen ringer, hun kunne bli liggende død uten at noen ville vite det osv. Enda hun etterpå fortalte at en venn hadde vært der i mange dager på rad og at hun var lei ham 😂 Jeg føler samtidig for henne og vet at ingen orker henne, og innerst inne, langt langt langt inne så er hun også grei 😅 hun kan være det. Men lurer på om de fine tingene hun sier er noe hun har lært seg at hun må si hvor å ikke miste absolutt alt av bekjentskap. Hun er også veldig generøs på å låne bort penger til alle hun kjenner og ikke kjenner, men bruker det ofte som grunn for at hun er så grei og sammenligner det med andre at HUN iallefall låner bort penger, det gjør ikke andre venner av xyz... 🤦🏼♀️ Slitsomt Anonymkode: f2fa8...7c6
Maleficenta Skrevet 17. november 2022 #8 Skrevet 17. november 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg ringer veldig, veldig sjeldent. Men når jeg først gjør det sånn som nå så klaget hun over at ingen ringer, hun kunne bli liggende død uten at noen ville vite det osv. Enda hun etterpå fortalte at en venn hadde vært der i mange dager på rad og at hun var lei ham 😂 Jeg føler samtidig for henne og vet at ingen orker henne, og innerst inne, langt langt langt inne så er hun også grei 😅 hun kan være det. Men lurer på om de fine tingene hun sier er noe hun har lært seg at hun må si hvor å ikke miste absolutt alt av bekjentskap. Hun er også veldig generøs på å låne bort penger til alle hun kjenner og ikke kjenner, men bruker det ofte som grunn for at hun er så grei og sammenligner det med andre at HUN iallefall låner bort penger, det gjør ikke andre venner av xyz... 🤦🏼♀️ Slitsomt Anonymkode: f2fa8...7c6 bare slutt å ring helt så får hun bare bli sur. Du kan gjerne ringe en siste gang eller hvis hun ringer ta opp helt ærlig hva du mener om oppførselen hennes og si at dette orker du ikke mer. At du dropper kontakten 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #9 Skrevet 17. november 2022 Utrolig mange som ikke forstår at sykdom = ikke det samme som å gå hjemme og kose seg. Syns hun fortjente å høre det. Anonymkode: e1e8f...a87
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #10 Skrevet 17. november 2022 Hadde ikke orka, men så er jeg en person som sliter med sykdom selv. Hadde kuttet henne tvert. Vil også legge til at jeg er frivillig barnløs av den grunn at jeg tenker at det er ALT for mye arbeid og en ALT for stor forpliktelse for meg. Så at du er sliten skjønner jeg veldig godt! Håper du gir deg selv en stor klapp på skulderen som står på slik du gjør! Det burde du virkelig være stolt av! ❤️ Og at noen ikke skjønner hvor mye arbeid det er med barn monner bare på egen trangsynthet evt. for DET er absolutt noe alle oppegående mennesker vet. Heldig som bare er hjemme med barn du liksom? Er vel mange i en sånn situasjon som din som hadde syntes det er deilig å komme på jobb for et lite pusterom 😂 Anonymkode: bd28a...3c0 1 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2022 #11 Skrevet 17. november 2022 Maleficenta skrev (3 timer siden): misunnelig er hun Hva er det egentlig å være misunnelig på om jeg får spørre? Anonymkode: 8f3c2...aca 1
Maleficenta Skrevet 17. november 2022 #12 Skrevet 17. november 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hva er det egentlig å være misunnelig på om jeg får spørre? Anonymkode: 8f3c2...aca ikke godt å si. Fordi du har vært i forhold og ikke hun? Tror hun ikke bryr seg om om det var bra forhold eller ei.
Hactar Skrevet 17. november 2022 #13 Skrevet 17. november 2022 (endret) Gir det deg noe å ha kontakt med henne? Det høres egentlig ut som du ringer henne mest fordi du føler ansvar for at hun skal ha noen å snakke med. Jeg vil utfordre deg til å tenke på deg selv. Om hun ikke er en støttende, morsom eller interessant samtalepartner, har du lov å ikke ringe. Ja, hun synes kanskje det er dumt, og væremåten hennes er kanskje et resultat av en vanskelig oppvekst, men om det er slik at hun bryter deg ned og energimessig er et rent tapsprosjekt, synes jeg du skal bruke kreftene på annet. Kanskje vil hun aldri forstå hvordan man er en god venn, men det er ikke ditt ansvar å sørge for at hun har noen å rakke ned på. Du har evig nok med ditt, og har lov å fokusere på de nærmeste. Endret 17. november 2022 av Hactar 1
Blåttvann Skrevet 17. november 2022 #14 Skrevet 17. november 2022 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg har en venninne som bor i utlandet, i varmere strøk. Hun har bodd der noen år nå så vi sees aldri men snakker på telefonen. Vi har kjent hverandre i veldig mange år, men forholdet går opp og ned fordi hun er en person jeg trenger mye pause fra. (En gang tok jeg to års pause når jeg fortalte henne jeg var gravid med ene barnet så sa hun "ta abort da") i tillegg er jeg ganske introvert og har behov for mye pause fra folk. Av alle mine venner er hun en som blir sur hvis jeg ikke ringer ofte, og hun har MANGE bekjente men få gode venner tror jeg, så jeg har holdt kontakten også fordi jeg vet hun sliter... Hun har hatt vanskelig barndom, det har jeg også så får sympati fordi jeg forstår litt hvorfor hun er som hun er. Hun er i 40 årene og barnefri, jeg er i 30 årene og har fire barn, de to siste er tvillinger. I tillegg så har jeg det siste året vært fulltidsstudent men er i permisjon nå. Jeg er alene om barna så strever på som bare FAEN og har etter at det ble slutt med exen fått diagnosen utbrent og depresjon da han var en narsissist (som fortsatt terroriserer meg når han kan). Går vanligvis i terapi men når jeg er hjemme med babyene så får jeg ikke tid til det, men det går bra. Det er lang historie her, men jeg har ikke hatt ett enkelt liv, på ingen som helst måte og ikke venninnen min heller, men hun jobber hjemmefra og bor da som sagt i utlandet og klager HELE tiden. Jeg klager faktisk veldig lite til venner enda jeg har null avlastning. Jeg prøver mitt beste. Her om dagen klarte hun å lire av seg at "du er så heldig som bare går hjemme med barn og slipper å jobbe. Du har null ansvar og kan bare gjøre som du vil." Og fortsatte en lang tale i den duren... Jeg pleier stort sett å jatte med fordi hun går rett i krangling hvis man sier noe i mot eller prøver diskutere med henne og det ORKER jeg rett og slett ikke... Men da kjente jeg det fyre opp assa!!! Skjønner at det er vanskelig for folk uten barn å forstå hvor slitsomt det er å gå hjemme med barn, men herlighet liksom... I tillegg til tvillingene så har jeg også 2 åringen hjemme fordi hen er i prosess med å bygge barnehage så han har ikke plass her vi bor🙃og en tenåring som satser på sport og må ha mye oppfølging der. jeg prøvde å si at jeg tross alt ikke har ferie men hun holdt på sitt at jeg sikkert kunne ligge å slappe av hele dagen og hadde ikke noe jeg "måtte " gjøre og at jeg var heldig som hadde alle barna rundt meg og at jeg bare satt å "fikk" penger fra staten 🙄 Hva sier man til sånne? Anonymkode: f2fa8...7c6 Jeg hadde lagt på røret. Og blokkert henne overalt. Dette er ikke en venn! 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå