Hva kan folk gjøre for å hjelpe de som sliter?

[AnonymBruker]

Ref. Debatten på NRK nylig. Mange sliter med økonomien. Står i matkø. Spiser ikke selv, men gir til barna. Snur på hver krone. I Dagsavisen leste jeg nylig et innlegg der en forelder fikk problemer med å kjøpe en pakke pølser til barnet som skulle på tur med skolen. 

Jeg er ikke "rik", men økonomien min tåler å hjelpe andre med en pakke pølser. Sikkert litt mer også. 

Problemet for min del er at privatøkonomi er så utrolig tabubelagt. Kanskje jeg har folk i omgangskretsen som sliter tungt nå, men jeg aner det ikke. Folk er flinke til å holde fasaden. 

Hvis det er noen her inne som strever økonomi nå. Hvordan kan jeg (og andre) best hjelpe deg? Hva kan jeg gjøre, når jeg ikke aner hvem du er? 

Anonymkode: 55bee...cf9

[Portia Catonis]

Prevensjon.

Altså helt seriøst... Forebygging. Vi må snakke om familieplanlegging, og om sammenhengen med økonomi. Vi må snakke om utdanning, om å klare å stå på egne ben med de ressursene man har (store eller små). Vi må snakke om at NAV stønader skremmende ofte går i arv. Fattigdom kommer ikke av hverken strømpriser, matpriser eller regjeringsskifter. Fattigdom avler mer fattigdom,

Å donere en pakke pølser hjelper kanskje én person i én dag, men det hjelper fint lite i det store bildet, dessverre.

[Vera]

Portia Catonis skrev (1 minutt siden):

Prevensjon.

Altså helt seriøst... Forebygging. Vi må snakke om familieplanlegging, og om sammenhengen med økonomi. Vi må snakke om utdanning, om å klare å stå på egne ben med de ressursene man har (store eller små). Vi må snakke om at NAV stønader skremmende ofte går i arv. Fattigdom kommer ikke av hverken strømpriser, matpriser eller regjeringsskifter. Fattigdom avler mer fattigdom,

Å donere en pakke pølser hjelper kanskje én person i én dag, men det hjelper fint lite i det store bildet, dessverre.

Hvordan tenker du at dette hjelper de familiene som står i en krise akkurat nå? 
 

Forutså du strømprisene, matprisene, rentene, krigen, pandemien osv når du planla dine barn? Forutså du din helse for resten av livet ditt? 
 

Jeg tenker man kan slutte med disse horrible holdningene til de mest sårbare i samfunnet som en start..det blir lettere å be om hjelp om man slipper å skamme seg og få en moralpreken på kjøpet når man tar mot til seg og ber om hjelp. 

[Portia Catonis]

7 minutter siden, Vera said:

Hvordan tenker du at dette hjelper de familiene som står i en krise akkurat nå? 
 

Forutså du strømprisene, matprisene, rentene, krigen, pandemien osv når du planla dine barn? Forutså du din helse for resten av livet ditt? 
 

Jeg tenker man kan slutte med disse horrible holdningene til de mest sårbare i samfunnet som en start..det blir lettere å be om hjelp om man slipper å skamme seg og få en moralpreken på kjøpet når man tar mot til seg og ber om hjelp. 

Kan du henvise til den delen av innlegget mitt som inneholder moralprekener og horrible holdninger?

Alt jeg sier er at vi må snakke om disse problemstillingene istedenfor å bare kaste penger på vanskeligstilte rett rundt juletider og forvente at problemene forsvinner. Å snakke om fattigdommens årsaker utelukker ikke at man kan gi en pakke pølser til en familie dersom man ønsker det, men pølsepakken kurer kun et symptom.  Familien har sannsynligvis mye større problemer enn mangel på pølser.

[Gjest vilkåret]

Kreve politisk endring. Å putte på plaster (gi mat) vil ikke stanse en fattigdomsbølge.

[AnonymBruker]

Hvis noen ønsker å hjelpe folk som sliter, så kan man få problemer med å finne de folkene som faktisk sliter. 

Ikke bare alle de som legger ute gråtende tigge-annonser gjennom Finn.no eller lignende, for å skaffe seg mest mulig kostbare ting som de kan finne på å selge for penger rett etter jul og nyttår. 

Anonymkode: 6bb46...c88

[c_buk]

Vera skrev (23 minutter siden):

Forutså du din helse for resten av livet ditt?

Nei, men jeg har uføreforsikring som sørger for at jeg kan beholde livsstilen min om jeg blir ufør. 

[c_buk]

Det er vel ikke så sjokkerende at fattigdom går i arv. Da tenker jeg ikke på at man ikke arver penger, men snarere vaner, innstilling og evne til å forvalte pengene på en måte som sikrer mot fattigdom. 

Vil man hjelpe, så synes jeg du stiller et godt spørsmål ts. Jeg vet ikke.

[AnonymBruker]

Det viktigste man kan gjøre er å føre en fornuftig økonomisk politikk, slik at ikke boligprisene blir kjempehøye. Rentepolitikken har vært katastrofal med altfor lave renter. Man burde også ha lover som hindret enkeltpersoner å eie tusenvis av leiligheter. Utrolig at det er lovlig.

Anonymkode: 013c2...1f6

[AnonymBruker]

For egen del må det være at folk fortsetter å handle i den vesle uavhengige butikken jeg jobber i, slik at eier har råd til å ha meg ansatt og og for å sikre at butikken ikke går under i disse dager...  Dette er varer som ikke er strengt tatt nødvendige og vi merker en stor nedgang.

På andre siden av gaten ligger en kafeteria som har stått der i alle år, de sliter også:( Folk mister levebrødet når befolkningen kun har råd til det aller viktigste. Og jeg sløser jo ikke selv, så jeg ser jo godt hvorfor.

Det er bare så trist å tenke på at jeg mest sannsynlig er arbeidsløs dersom det fortsetter sånn. 

 

Anonymkode: 063b1...d38

[Vera]

Portia Catonis skrev (13 minutter siden):

Kan du henvise til den delen av innlegget mitt som inneholder moralprekener og horrible holdninger?

Alt jeg sier er at vi må snakke om disse problemstillingene istedenfor å bare kaste penger på vanskeligstilte rett rundt juletider og forvente at problemene forsvinner. Å snakke om fattigdommens årsaker utelukker ikke at man kan gi en pakke pølser til en familie dersom man ønsker det, men pølsepakken kurer kun et symptom.  Familien har sannsynligvis mye større problemer enn mangel på pølser.

Kan du henvise til hvor i hovedinnlegget Ts spør om det du skriver i ditt innlegg? 
Ts spør simpelthen om hvordan man kan hjelpe de som sliter NÅ. Ikke hvordan disse burde ha unngått å få barn. 
 

 

 

[Gjest vilkåret]

7 minutter siden, c_buk said:

Det er vel ikke så sjokkerende at fattigdom går i arv. Da tenker jeg ikke på at man ikke arver penger, men snarere vaner, innstilling og evne til å forvalte pengene på en måte som sikrer mot fattigdom. 

Vil man hjelpe, så synes jeg du stiller et godt spørsmål ts. Jeg vet ikke.

Fattigdom gir stress og ofte psykiske plager. Psykisk syke foreldre er mindre ressurssterke.

Men uavhengig av det, så er det andre forskjeller som kommer frem når foreldre har lite penger. Det er mindre mulighet til å ha barna med på aktiviteter der de kan utvikle talent, være sosiale, oppleve mestring.

Det er mindre penger til hjelp om barnet sliter psykisk eller fysisk. Har man penger kan man skaffe privat psykolog til barnet på dagen. Er man fattig kan man risikere vente 1 år på psykolog der plagene allerede vil ha eskalert drastisk og barnet vil ikke enkelt bli friskt igjen. Samme med fysisk helsehjelp. Man kan hoppe over månedsvis lang kø. Kø der barnet kan falle utenom skolearbeid, falle utenom sosialt.

Det vil også være mindre penger til bursdagsgaver i barnebursdager, kjøre/ transportere barn til aktiviteter. Barnet kan falle utenfor sosialt. Å falle utenfor sosialt betyr at det er større sjanse for å falle utenfor samfunnet.

Mange flere slike ting bygger på seg. Om man er psykisk syk som 18-åring og ikke har økonomisk hjelp hjemmefra, så er sjansene mindre for å klare seg bra, enn for noen som har hatt god oppfølging og kunne utvikle seg gjennom en rekke aktiviteter og hobbyer i løpet av livet, som alltid fikk hjelp på dagen når noe var galt.

Det er behagelig å tenke at å arve fattigdom bare handlinger om vaner og innstillinger, at vi lever i en rettferdig verden der alt ordner seg for alle med riktige vaner. Men verden er nok mye mer brutal og urettferdig enn det. Vaner og innstillinger kan ikke rette opp i psykisk skade man fikk gjennom hele barne- og ungdomstiden. Det kan ta flere år å rette opp i det. År der folk flest kan bygge opp formue og jobbe, mens de som sliter kan bruke år på sosiale ordninger der de ikke har råd til å spare, der de forsøker fikse det som ble ødelagt i oppveksten. Samtidig som å leve på minimal sosial støtte gir tungt stress som igjen vil øke sjansen for å holde dem deprimerte

[Vera]

c_buk skrev (12 minutter siden):

Nei, men jeg har uføreforsikring som sørger for at jeg kan beholde livsstilen min om jeg blir ufør. 

Ok. 

Du skjønner selvsagt at ikke alle har din forutsetning til å kunne opparbeide seg en uføreforsikring?

[AnonymBruker]

Styrte regjeringen, det hadde hjulpet. 

 

Anonymkode: 323dd...474

[AnonymBruker]

Det går vel an å vippse matsentraler og lignende? Og det er i tillegg mange som samler inn julegaver til barn som sliter. Noe sånt da? Det er i hvert fall det jeg gjør. 

Anonymkode: 3b2b8...cbb

[c_buk]

vilkåret skrev (52 minutter siden):

Fattigdom gir stress og ofte psykiske plager. Psykisk syke foreldre er mindre ressurssterke.

Men uavhengig av det, så er det andre forskjeller som kommer frem når foreldre har lite penger. Det er mindre mulighet til å ha barna med på aktiviteter der de kan utvikle talent, være sosiale, oppleve mestring.

Det er mindre penger til hjelp om barnet sliter psykisk eller fysisk. Har man penger kan man skaffe privat psykolog til barnet på dagen. Er man fattig kan man risikere vente 1 år på psykolog der plagene allerede vil ha eskalert drastisk og barnet vil ikke enkelt bli friskt igjen. Samme med fysisk helsehjelp. Man kan hoppe over månedsvis lang kø. Kø der barnet kan falle utenom skolearbeid, falle utenom sosialt.

Det vil også være mindre penger til bursdagsgaver i barnebursdager, kjøre/ transportere barn til aktiviteter. Barnet kan falle utenfor sosialt. Å falle utenfor sosialt betyr at det er større sjanse for å falle utenfor samfunnet.

Mange flere slike ting bygger på seg. Om man er psykisk syk som 18-åring og ikke har økonomisk hjelp hjemmefra, så er sjansene mindre for å klare seg bra, enn for noen som har hatt god oppfølging og kunne utvikle seg gjennom en rekke aktiviteter og hobbyer i løpet av livet, som alltid fikk hjelp på dagen når noe var galt.

Det er behagelig å tenke at å arve fattigdom bare handlinger om vaner og innstillinger, at vi lever i en rettferdig verden der alt ordner seg for alle med riktige vaner. Men verden er nok mye mer brutal og urettferdig enn det. Vaner og innstillinger kan ikke rette opp i psykisk skade man fikk gjennom hele barne- og ungdomstiden. Det kan ta flere år å rette opp i det. År der folk flest kan bygge opp formue og jobbe, mens de som sliter kan bruke år på sosiale ordninger der de ikke har råd til å spare, der de forsøker fikse det som ble ødelagt i oppveksten. Samtidig som å leve på minimal sosial støtte gir tungt stress som igjen vil øke sjansen for å holde dem deprimerte

Jeg gikk aldri inn på grunnene til at fattigdom går i arv. Er egentlig ikke så uenig i det du skriver. Men bare fordi det ligger en dypere forklaring bak, så betyr ikke det at man ikke kan abstrahere det. 

Jeg kan også snu argumentasjonen din til å si at det blir for enkelt å peke på mangel på økonomi som grunnlag for dårlig helseoppfølging av barna. Har selv noen i familien som betaler i dyre dommer for helsebehandling som fastlegen også tilbyr. Uten å ha datagrunnlag for det, så føler jeg meg rimelig sikker på at troen på alternativ medisin er større blant de med mindre penger. 

Det er sikkert en grunn til at fattigdom fører til visse holdninger, vaner, innstilling osv. Og kanskje til og med en god og forståelig grunn. Men i sum så faller vi tilbake på at fattigdom går i arv, og det blir altfor lett å bare si at det skyldes at man ikke har penger til å kjøpe barna ting. Jeg tror man kan komme seg ut av fattigdom i Norge, selv om man er oppvokst i fattigdom. Veien er egentlig ikke så komplisert. Men den veien starter i sitt eget sinn, og den innebærer blant annet å ta gode, ansvarlig økonomiske valg basert på fornuft og risiko. 

Felles for mange jeg kjenner som sliter økonomisk er at de er uføre og at de aldri har tenkt på å tegne forsikringer. Det er for meg uforståelig å ikke tegne en uføreforsikring fra tidlig alder av. Og ja, jeg er klar ocæver at det finnes mennesker med en sykdomshistorikk som gjør at de ikke får den forsikringen. Da må man virkelig tenke på fremtiden med å tilrettelegge for at man kanskje blir ufør i fremtiden. 

Jeg synes unnskyldningen blant folk som sitter i en vanskelig situasjon alltid er at "man kan jo ikke forutse at x skulle skje". Jo, det er faktisk det man kan og bør. 

[c_buk]

Vera skrev (1 time siden):

Ok. 

Du skjønner selvsagt at ikke alle har din forutsetning til å kunne opparbeide seg en uføreforsikring?

Fullstendig klar over det. Du skjønner selvsagt at uføreforsikring ikke er den eneste måten å ha en risikobasert tilnærming til egen fremtid? (Beklager at jeg arver din passiv-aggressive utspørringsretorikk) 

[Vera]

c_buk skrev (Akkurat nå):

Fullstendig klar over det. Du skjønner selvsagt at uføreforsikring ikke er den eneste måten å ha en risikobasert tilnærming til egen fremtid? (Beklager at jeg arver din passiv-aggressive utspørringsretorikk) 

Ok, så hvordan vil du si at ditt innlegg hjelper de som trenger hjelp NÅ. Etterpåklokskap er den beste klokskap..men det hjelper så lite liksom. De blir ikke mette i magen av at du var så heldig at du fikk tegne uføreforsikring.

Så er det også de som ikke har mulighet til å opparbeide seg en solid buffer til krisetider..

Hvordan tenker du disse menneskene skal klare seg, og hvordan kan vi hjelpe dem? Som jo er temaet for tråden. Ikke din uføreforsikring.

[c_buk]

Vera skrev (7 minutter siden):

Ok, så hvordan vil du si at ditt innlegg hjelper de som trenger hjelp NÅ. Etterpåklokskap er den beste klokskap..men det hjelper så lite liksom. De blir ikke mette i magen av at du var så heldig at du fikk tegne uføreforsikring.

Så er det også de som ikke har mulighet til å opparbeide seg en solid buffer til krisetider..

Hvordan tenker du disse menneskene skal klare seg, og hvordan kan vi hjelpe dem? Som jo er temaet for tråden. Ikke din uføreforsikring.

Jeg svarte ut en spesifikk kommentar om at man ikke kunne forutse vanskeligere tider. Da er tiltak som f.eks uføreforsikring et av de mest effektive tiltakene. 

Jeg svarte også ut i innlegg at jeg synes ts hadde et godt spørsmål, og at jeg ikke visste svaret. 

Så ja, jeg sporet av. Men forsøkte å avslutte med å runde tilbake til ts. 

For å komme tilbake til trådens tema så kan jeg godt kommentere hvorfor jeg synes det er et vanskelig spørsmål. Man kan godt gi litt mat, eller noen ekstra kroner på konto til de som sliter nå. Men vil det hjelpe? Hva skjer neste måned? Eller måneden etter? Dette er en utfordring som krever en mer avansert løsning enn å bare utsette behovet for en permanent løsning. 

Jeg tror ikke svaret er så enkelt som at det er politikerne som er ondskapsfulle, at verden er konspiratorisk eller noe slikt. Problemet er sammensatt, og er langt mer sammensatt enn det vi klarer å nøste opp her i et forum. 

Det er en sammensatt gruppe av mennesker i situasjonene. Jeg mener mange mennesker selv har stor skyld i at de er i en vanskelig situasjon, men jeg mener fortsatt at vi som samfunn har en plikt til å hjelpe dem. Så mitt forslag til hvordan en slik utfordring bør løses er å hjelpe før problemet inntreffer, men også å ha et sikkerhetsnett som fanger opp de som av en eller annen grunn falt gjennom. 

En ting er sikkert for min del. Jeg tror ikke at vi får folk ut av fattigdom av å gi dem en pose med dagligvarer og så føle oss gavmilde. Det er for enkelt. 

Og for å runde tilbake igjen til temaet om hvordan man når de som virkelig trenger hjelp. Jeg tror det også er noe vi må ta tak i på samfunnsnivå. Hvordan forklarer vi at to familier som får utbetalt akkurat det samme, ikke klarer seg like godt. Løses det ved at vi gir ennå mer til de som ikke klarer å forvalte pengene sine på en måte som brødfør sin familie, mens andre får akkurat regnestykke til å gå opp? Samfunnsøkonomisk går jo ikke det.

Er det mest effektivt at vi enkeltmennesker snuser frem de vi mener virkelig trenger hjelp, eller bør vi overlate det til frivilligheten og heller donere til dem? Er vi faktisk i stand til å finne dem som virkelig trenger hjelp som privatpersoner? 

[Portia Catonis]

1 hour ago, Vera said:

Kan du henvise til hvor i hovedinnlegget Ts spør om det du skriver i ditt innlegg? 
Ts spør simpelthen om hvordan man kan hjelpe de som sliter NÅ. Ikke hvordan disse burde ha unngått å få barn. 
 

 

 

Du har ikke skjønt bæret av hva jeg har skrevet. Heldigvis ser det ut til at andre skjønner det.