Råd til en tenåringsmamma?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som en elendig mor 😔 

Jeg har tatt sønnen min på 14 i å drikke, røyke og snuse. Vi prater om det. Jeg forklarer farene ved det og noen ganger har han fått "straff" som en uke uten mobil og husarrest. Men ingenting virker og når jeg tror han har sluttet så gjør han det igjen. 

Kanskje jeg ikke er der nok for han? Kanskje han har for frie tøyler? Eller noe annet? 

I tillegg liker han ikke stefaren sin og sier han vil flytte ut. Jeg vurderer nå å flytte fra mannen min frem til sønnen min flytter ut. Men vi har jo også to små barn i tillegg. Far er ute av bilde pga rus. 

Sønnen min oppfører seg bra hjemme. Er høflig, forståelsesfull og snill. Men når han kommer i kompisgjengen går det over stokk og stein. 

Vi bor også på en plass med mange rike foreldre hvor barna går i dyre merkeklær og driver med dyre idretter. Jeg kan ikke gi dette til sønnen min og føler nok mye på det. 

Hvordan er livet deres med tenåringer? Noen råd? Jeg tenkte å ta kontakt med bv for råd og tips. Vil jo gjøre alt jeg kan for at han har det bra, men litt usikker på hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg burde gjøre 😔

Anonymkode: 64ba8...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler meg som en elendig mor 😔 

Jeg har tatt sønnen min på 14 i å drikke, røyke og snuse. Vi prater om det. Jeg forklarer farene ved det og noen ganger har han fått "straff" som en uke uten mobil og husarrest. Men ingenting virker og når jeg tror han har sluttet så gjør han det igjen. 

Kanskje jeg ikke er der nok for han? Kanskje han har for frie tøyler? Eller noe annet? 

I tillegg liker han ikke stefaren sin og sier han vil flytte ut. Jeg vurderer nå å flytte fra mannen min frem til sønnen min flytter ut. Men vi har jo også to små barn i tillegg. Far er ute av bilde pga rus. 

Sønnen min oppfører seg bra hjemme. Er høflig, forståelsesfull og snill. Men når han kommer i kompisgjengen går det over stokk og stein. 

Vi bor også på en plass med mange rike foreldre hvor barna går i dyre merkeklær og driver med dyre idretter. Jeg kan ikke gi dette til sønnen min og føler nok mye på det. 

Hvordan er livet deres med tenåringer? Noen råd? Jeg tenkte å ta kontakt med bv for råd og tips. Vil jo gjøre alt jeg kan for at han har det bra, men litt usikker på hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg burde gjøre 😔

Anonymkode: 64ba8...e50

Dette er fortvilt. Har selv en 14 åring, men han er heldigvis ikke der enda. Dette er det vi alle foreldre frykter. 
Vil tippe han er spenningssøkende? Har feil venner? Har han det bra ellers i livet? 
sier han noe om hvorfor han gjør det? 
For de fleste er det for å teste ut, sprenge grenser og være kul for kompiser. Men siden far er rusmisbruker er det litt skummelt. 
Å straffe tror jeg ikke nytter, bedre med god dialog- ikke skyv han fra deg. 
det går fint an å kontakte barnevernet og få råd, de har erfaring og kan veilede 

Anonymkode: 732c7...95b

[AnonymBruker]

Han høres ut som en vanlig ungdom for meg 

Anonymkode: 641dc...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han høres ut som en vanlig ungdom for meg 

Anonymkode: 641dc...157

14 år er veldig tidlig 

Anonymkode: 732c7...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er fortvilt. Har selv en 14 åring, men han er heldigvis ikke der enda. Dette er det vi alle foreldre frykter. 
Vil tippe han er spenningssøkende? Har feil venner? Har han det bra ellers i livet? 
sier han noe om hvorfor han gjør det? 
For de fleste er det for å teste ut, sprenge grenser og være kul for kompiser. Men siden far er rusmisbruker er det litt skummelt. 
Å straffe tror jeg ikke nytter, bedre med god dialog- ikke skyv han fra deg. 
det går fint an å kontakte barnevernet og få råd, de har erfaring og kan veilede 

Anonymkode: 732c7...95b

Han er veldig spenningsøkende og har adhd, men mild. 

Han er godt likt blandt andre ungdom, men mye fordi han er tullete, morsom og gjør en del rare ting. 

Om han har det bra? 😔 Det føles ut som at han sakte men sikkert driver bort fra meg. Jeg har nok ikke vært flink nok til å høre på han og validere følelsene hans. Det har vært tøft, fordi han alltid har enormt med følelser, tanker og meninger som har blitt overveldende for meg 🤦‍♀️ Jeg føler meg så mislykka og ønsker nå å oppsøke hjelp for å bli bedre, for jeg forstår at jeg har tråkket feil og at ting kanskje ikke er så bra som jeg trodde. 

Han er en uhyre snill gutt som er veldig lett å bli glad i. Men jeg tror det er noe som ulmer i bunn. Men han er også veldig sterk når det kommer til prinsipp, rettferdighet, meninger etc. 

Jeg har ikke hatt en normal oppvekst og aner ikke hva som er normalt eller ikke. Jeg får så vondt av han og føler jeg har feilet. 

Ts

Anonymkode: 64ba8...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han høres ut som en vanlig ungdom for meg 

Anonymkode: 641dc...157

Er du sikker på det? 

Hvis han hadde vært trygg hjemme, ville ikke da slik atferd gjenspeiles hjemme? Vi krangler aldri, han har aldri noen utbrudd hjemme, ikke stygg i kjeften og ikke kranglete kun for å krangle. 

Anonymkode: 64ba8...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du sikker på det? 

Hvis han hadde vært trygg hjemme, ville ikke da slik atferd gjenspeiles hjemme? Vi krangler aldri, han har aldri noen utbrudd hjemme, ikke stygg i kjeften og ikke kranglete kun for å krangle. 

Anonymkode: 64ba8...e50

Ts

Anonymkode: 64ba8...e50

[AnonymBruker]

Liker ikke stefar og biologisk far driver med rus/er ute av bilde, her har du kanskje mye av svaret.

Anonymkode: 59c01...c3a

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I tillegg liker han ikke stefaren sin og sier han vil flytte ut. Jeg vurderer nå å flytte fra mannen min frem til sønnen min flytter ut. Men vi har jo også to små barn i tillegg. Far er ute av bilde pga rus. 

Kan du snakke mer med han om dette? Hva er det han ikke liker med stefar? Og er det kanskje en onkel eller bestefar han kunne ha hengt med innimellom?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Liker ikke stefar og biologisk far driver med rus/er ute av bilde, her har du kanskje mye av svaret.

Anonymkode: 59c01...c3a

Ja, det er godt mulig. Men hva bør jeg gjøre for å bedre dette? Bør vi flytte fra mannen min og de to minste? Prate ut? Psykolog? 

Nymerïa skrev (3 minutter siden):

Kan du snakke mer med han om dette? Hva er det han ikke liker med stefar? Og er det kanskje en onkel eller bestefar han kunne ha hengt med innimellom?

Ja, må nok snakke mer med han. Jeg bare vet ikke helt hvordan. Han liker ikke hvordan stefar snakker til han og føler stefar blir fort sur. Stefar mener jeg ikke setter nok grenser og følger godt nok opp, noe det nok er en sannhet i. 

Han er med både onkel og bestefar, men ikke så mye da de bor et stykke unna.

Ts

Anonymkode: 64ba8...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg føler meg som en elendig mor 😔 

Jeg har tatt sønnen min på 14 i å drikke, røyke og snuse. Vi prater om det. Jeg forklarer farene ved det og noen ganger har han fått "straff" som en uke uten mobil og husarrest. Men ingenting virker og når jeg tror han har sluttet så gjør han det igjen. 

Kanskje jeg ikke er der nok for han? Kanskje han har for frie tøyler? Eller noe annet? 

I tillegg liker han ikke stefaren sin og sier han vil flytte ut. Jeg vurderer nå å flytte fra mannen min frem til sønnen min flytter ut. Men vi har jo også to små barn i tillegg. Far er ute av bilde pga rus. 

Sønnen min oppfører seg bra hjemme. Er høflig, forståelsesfull og snill. Men når han kommer i kompisgjengen går det over stokk og stein. 

Vi bor også på en plass med mange rike foreldre hvor barna går i dyre merkeklær og driver med dyre idretter. Jeg kan ikke gi dette til sønnen min og føler nok mye på det. 

Hvordan er livet deres med tenåringer? Noen råd? Jeg tenkte å ta kontakt med bv for råd og tips. Vil jo gjøre alt jeg kan for at han har det bra, men litt usikker på hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg burde gjøre 😔

Anonymkode: 64ba8...e50

Du skal ikke skille deg fordi et barn ikke liker stefaren sin så lenge stefar oppfører seg. Hva med de to andre barna dine? 

Hvor tidlig begynte du å drikke selv? Jeg var 14-15 selv, røyket også. Det er da "helt normalt" med ungdomsopprør. 

 

Anonymkode: b1854...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du skal ikke skille deg fordi et barn ikke liker stefaren sin så lenge stefar oppfører seg. Hva med de to andre barna dine? 

Hvor tidlig begynte du å drikke selv? Jeg var 14-15 selv, røyket også. Det er da "helt normalt" med ungdomsopprør. 

 

Anonymkode: b1854...fdc

Jeg tenkte ikke å skille meg, men bo hver for oss frem til sønnen min flytter ut. Men ja, så er det de andre barna 😔 

Stefar kan være litt belærende og snakke med en litt ovenfra og ned holdning. Men blitt mye bedre. Men ellers en god stefar, men sikkert litt oppgitt over meg og sønnen. Kan jo umulig være lett for sønnen min dette. 

Jeg drakk ikke før jeg var 19 år. Men vet at det var sent. 

Ja, føler meg så usikker på om dette er normalt eller om det er noe mer til dette. 

Ts 

Anonymkode: 64ba8...e50

[skruf]

Så du vil «ofre» de to minste barna for å føye 14-åringen pga 14-åringen sier han liker ikke stefar pga stefar prøver å grensesette gutten? Velger du dette så gir du ungdommen stor makt over deg

Hva om de to minste utvikler traumer pga mor flyttet fra de i mange år? Hva tenker du om hvilket morsforhold de to minste vil få til deg?  Og hva med mannen din?

Jeg kan skrive under på å være særboere over lengre tid med felles barn ikke er gunstig hverken for forholdet eller mtp forhold til felles barn for den som flytter ut. Mannen min måtte pga spesialisering bo i en annen by langt unna i 2 år da datteren vår var 7 år, var hjemme de helgene han ikke jobbet+vi reiste av og til til han. Jeg har ei datter fra før, og etter et halvt år på dette viset så tenkte vi at vi skulle prøve ut at hun bodde hos far og at jeg og yngste flyttet til mannen min, så møtte vi eldstejenta hver helg og ferie (hun var fra før vant til 50/50), men jeg klarte det rett og slett ikke. Å velge mellom ekteskap+felles barn og utelukke eldste ,som da var 12 år, eller alene med to barn og bare se mannen min av og til i to år…..jeg flyttet hjem igjen etter 4 måneder. For jeg savnet henne noe innmari, og hun savnet oss. Selv om dette ble bare i 4mnd så skadet det mor/datter-relasjonen vår, i tillegg så skadet det forholdet mellom søstrene da hun følte seg nedprioritert og at det ikke var så nøye med henne. Heldigvis var hun såpass gammel at vi fikk med hjelp jobbet oss gjennom det. Men forholdet mellom mannen min og meg fikk en skikkelig knekk, og vi måtte virkelig jobbe med ekteskapet. Jeg var hjemme alene med jobb, ungene og hverdagen, mens han jobbet og hadde fri til å bare slappe av og null forpliktelser etter jobb

Så velger du å flytte og la mannen din sitte igjen med to små så kan jeg love deg et ekteskapet/forholdet får en trøkk. En 14-åring krever ikke like mye som to små i hverdagen, selv om han også trenger oppfølging. Og lar du få den makten at han deler familien i to, med de problemene han allerede har, så er jeg redd for at den makten over deg kan gå han til hodet. Dere er en familie, på godt og vondt

Og det at han ikke liker stefaren pga stefaren setter grenser kan kanskje tyde på at du er for slapp med grensesetting? Har du og mannen din snakket sammen og blitt enige om felles oppdragelse og grensesetting/regler? For selv om mannen din ikke er biologisk far så er det han som er hverdagspappa siden han bor sammen med gutten, er far til guttens søsken og er sammen med deg, ergo har han også rett til å være med på å oppdra gutten. Det bør være felles retningslinjer fra dere begge voksne, også for småsøsken. At det er bare du som skal oppdra eldste pga han er «din» blir helt feil. Hos oss har stefar (og stemor hjemme hos far) alltid hatt like mye å si, så eldstejenta har alltid visst hva hun har å forholde seg til. Skal et forhold med mine og dine fungere så må det være ett oss-felleskap og ikke mine og dine

Både barn og tenåringer (særlig tenåringer) trenger grenser. Grenser gir stabilitet, trygghet og ikke minst følelsen av å være med i ett felleskap. Opplever man ikke det felleskapet hjemme så vil ungdom søke ut etter et felleskap

Du skriver at gutten har ADHD, er han medisinert? Får han oppfølging på Bup i form av samtaleterapi? Har dere tett kontakt og samarbeid med skolen? Og ikke minst; har du og mannen din hatt foreldreveiledning på Bup ift diagnosen? Hvis gutten er medisinert; er det lenge siden doseøkning? Han vokser jo til, og det kan være han er på feil dose

Du og mannen din bør i allefall bestille time på familievernkontoret for å få hjelp. Gutten kan også være med på timer der, også småsøsken

Ja; ungdommer vil ofte prøve ut både alkohol, røyk og snus. Hasj blir dessverre også mere og mere vanlig. Og de blir yngre og yngre. Vi bor i en liten by, og her deales det allerede på ungdomskolen

En annen ting som er viktig å ha bak øret som gjør at du bør ta tak i dette så fort som mulig er at guttens biologiske far har ett rusproblem, og rus er en arvelig komponent. Så sammen med den arvelige biten (det ligger i genene, selv om gutten ikke har vokst opp med sin far) så har han også en adhd-diagnose. De to faktorene samtidig som at han allerede i en alder av 14 år har begynt å utforske alkohol og røyk (mulig hasj også) gjør at du bør handle raskt og ikke ligge bakpå og se det an og tro at det hjelper å bare snakke med han

Og ikke ta med eldste og flytt fra mann og to små. Det vil aldri gå bra. Dette må du og mannen din stå sammen om, i samlet front sammen med 14-åringen. Start med en telefon til Bup, og kanskje også en telefon til familievernkontoret. Snakk med mannen din og legg ei plan, og etter det så setter dere dere ned sammen med gutten og snakker med han. Unngå kjeft og konfrontasjon, husk å lytte til han. Men det er dere voksne som setter reglene. Vær konsekvente. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg tenkte ikke å skille meg, men bo hver for oss frem til sønnen min flytter ut. Men ja, så er det de andre barna 😔 

Stefar kan være litt belærende og snakke med en litt ovenfra og ned holdning. Men blitt mye bedre. Men ellers en god stefar, men sikkert litt oppgitt over meg og sønnen. Kan jo umulig være lett for sønnen min dette. 

Jeg drakk ikke før jeg var 19 år. Men vet at det var sent. 

Ja, føler meg så usikker på om dette er normalt eller om det er noe mer til dette. 

Ts 

Anonymkode: 64ba8...e50

Er i ca samme situasjon selv, men mitt barn er 10, men stefar er veldig tålmodig, er mest jeg som kjenner på dette opprøret og mest redd for at mannen min skal få nok. Tror ikke det skjer, men man vet jo aldri. Men ville aldri gått fra han og flyttet fra våre to små barn for at den eldste skulle fått "makten". 

19 år ja, da var du fornuftig. Bare husker selv hvor altoppslukende det er når man har lyst å begynne med alkohol, og festing. blir gøy, man har lyst å prøve å ta en røyk eller snus osv. Jeg er 40 nå, drikker svært sjeldent og røyker/snuer ikke. Har god utdannelse og blitt en skikkelig dame. Mannen min prøvde røyke på barneskolen og er også en flott oppegående kar. Har dere noen foreldregruppe på f.b? Der kan man jo ta det opp. Det gjøres det her, min er yngre, men det var observert ufine ting som er sagt, utestengelse, de har kjøpt energidrikk på butikken. (han ene er veldig stor for alderen) foreldrene tar veldig tak i dette når det skrives i gruppene. Evnt ta opp på foreldremøte. 

Anonymkode: b1854...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg føler meg som en elendig mor 😔 

Jeg har tatt sønnen min på 14 i å drikke, røyke og snuse. Vi prater om det. Jeg forklarer farene ved det og noen ganger har han fått "straff" som en uke uten mobil og husarrest. Men ingenting virker og når jeg tror han har sluttet så gjør han det igjen. 

Kanskje jeg ikke er der nok for han? Kanskje han har for frie tøyler? Eller noe annet? 

I tillegg liker han ikke stefaren sin og sier han vil flytte ut. Jeg vurderer nå å flytte fra mannen min frem til sønnen min flytter ut. Men vi har jo også to små barn i tillegg. Far er ute av bilde pga rus. 

Sønnen min oppfører seg bra hjemme. Er høflig, forståelsesfull og snill. Men når han kommer i kompisgjengen går det over stokk og stein. 

Vi bor også på en plass med mange rike foreldre hvor barna går i dyre merkeklær og driver med dyre idretter. Jeg kan ikke gi dette til sønnen min og føler nok mye på det. 

Hvordan er livet deres med tenåringer? Noen råd? Jeg tenkte å ta kontakt med bv for råd og tips. Vil jo gjøre alt jeg kan for at han har det bra, men litt usikker på hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg burde gjøre 😔

Anonymkode: 64ba8...e50

Ville flyttet familien til en plass med mindre merkepress som lety kan føre til sånne ting når du faller utfor for å prøve å kompensere! 

Og til de som sier det høres ut som en normal 14åring , det er IKKE ok å drikke når du er 14 år..

 

Anonymkode: 50250...671

[AnonymBruker]

Både jeg og de aller fleste venninnene mine begynte å drikke da vi var 14. Røykte for første gang etter konfirmasjonsundervisning det året jeg ble 15 husker jeg. Hadde da dratt på fest osv i et år allerede.

 

Alle endte opp som normale ungdommer og voksne med gode jobber og partnere og barn. Ingenting tull annet enn litt festing.

 

Skjønner godt du er bekymret og at det føles helt feil, hadde virkelig kjent på det selv, men om det hjelper så gikk det fint med alle sammen 💕

Anonymkode: 48f83...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Og til de som sier det høres ut som en normal 14åring , det er IKKE ok å drikke når du er 14 år..

 

Anonymkode: 50250...671

Det er så absolutt ikke unormalt å ha lyst til dette heller. 

Anonymkode: b1854...fdc

[AnonymBruker]

Du er ikke en elendig mor!

Jeg kan jo ikke svare for om disse faktorene med far og stefar spiller noen rolle for hva sønnen din prøver, men kan svare hvordan jeg var.

Da jeg var 14-15 (Er nå 28) så var det ikke uvanlig å prøve både røyk, snus og alkohol. Snus tror jeg kanskje jeg brukte ganske regelmessig fra 15-16 års alder.

Jeg hadde ingen problemer hjemme, fantastiske foreldre og gjorde det godt sosialt og på skole. Denne fasen med utprøving, og senere litt mer fest og moro, har altså ikke slått ut negativt i livet senere. Det stammet heller ikke fra noe ugreit i ungdomsårene. Det eskalerte aldri til hasj eller andre narkotiske stoffer heller.

Da jeg var 14 reagerte nok foreldrene mine som deg, med rette. Da jeg ble litt eldre, og vi endte mer opp på fester osv, så tror jeg de skjønte at dette er noe man ikke nødvendigvis kan stoppe.

Flere venninner hadde foreldre som slo hardt ned, men det hadde motsatt virkning, og andre venninner hadde foreldre som enten ikke så det eller brydde seg. Felles for de alle var at de ikke var der, og hadde ingen anelse om hva som foregikk.

Mine foreldre var der, tok praten med meg om farene ved alkohol, at man ikke må bli for full, at man kan bli utnyttet, aldri gå fra en venninne som har sovnet på en fest osv. De krevde også at de alltid skulle kjøre og hente meg hvis det var alkohol involvert, og de ville vite hva jeg drakk. Da ville jeg jo ikke bryte tilliten og drikke noe annet enn det jeg hadde sagt, og jeg gikk ikke gatelangs alene midt på natten. Hvis noe skjedde, og jeg ble redd for en venninne f.eks, å var det jo også trygt å vite at mamma og pappa kunne hente oss.

14 år er jo tidlig, og jeg forstår at det ikke er noe gøy. Jeg kan heller ikke si at det er normalt, eller at det går bra, for det vet jeg jo ikke. Likevel tror jeg at en åpen dialog er bedre enn kjeft og straff, i tilfelle du havner helt på utsiden.

Ellers ser jeg jo det i nabolaget vårt. Svært unge ungdommer som er ute, drikker og røyker. Føler det eksploderte litt under pandemien da alt stengte ned, men jeg vet jo ikke, mine barn er ikke så store enda.

Håper dere finner ut av det❤️

Anonymkode: 4cc9b...c77