12-åring som "gjør som hun vil".

[AnonymBruker]

Har en jente på 12, som siden sommerferien har vært ekstremt vanskelig. Hun er hos far annenhver helg. Hun har hatt mye fravær fra skolen etter sommerferien, ca. 1 gang i uken, grunnet alt mulig, men lite sykdom. Hun skylder på kvalme, svimmelhet, føler seg "dårlig", "forkjølet" når hun tydelig ikke er det, forsovet seg med vilje et par ganger.

Jeg drar 1t før henne hver morgen, så hun vekkes når jeg går. Men jeg har null kontroll på hva som skjer den timen jeg ikke er der, og får mld fra lærer eller oppdager at hun ikke har gått på skolen. Jeg har vært åpen med lærer om dette, at jeg ønsker et møte om dette fortsetter, da jeg ikke støtter alt dette fraværet. Har også bestilt legetime til henne, for å finne ut om hun mangler vitaminer el. Hun sier hun har det bra på skolen, har mange venner, så ser ikke problemet der heller.

I tillegg har hun lite impulskontroll og dårlig språkbruk. Lite respekt for meg. Tåler ikke å få et nei. Idag toppet det seg da hun kalte meg "din jævla hore", fordi hun ikke fikk ha med tre venninner hjem etter skolen.. Smeller med dører, skriker. Konsekvensen ble: Fratatt mobil og husarrest til fredag, da hun skal til far. Vet ikke hvor mye jeg tåler lenger.. Alt er en kamp.

På kveldene vil hun ikke sove, og i helgene vil hun ikke til far, men jeg jobber sent, så hun kan ikke være hjemme. Jeg får snart ikke puste. Jeg får ikke ro på kveldene, fordi vi krangler om legging, og jeg er sliten på jobb hver dag, fordi jeg er konstant stresset pga konfliktnivået hjemme. Hva gjør man??

Anonymkode: 6ce0f...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg drar 1t før henne hver morgen, så hun vekkes når jeg går.

Da får hun stå opp sammen med deg og dra avgårde når di gjør det til ting bedrer seg.

Anonymkode: 1a1ba...5df

[AnonymBruker]

Ok. Høres helt likt ut som vi har hatt det i 6 år. Ikke så mye trøst men det går over. 
Ser at du har dialog med skolen, og bestilt legetime. Det er bra.

Husker jeg dro hjem fra jobb når hun gikk på ungdomsskolen, forsøkte å få henne på skolen uten å lykkes. 
Vår fikk diagnose døgnrytmeforstyrrelse, og fikk melantonin. Det hjalp en periode. Ellers hadde hun gjentatte perioder med uforklarlig «sykdom» og skolefravær. Det beste året var første året på videregående, da gjorde fraværsgrensa at hun kom seg på skolen. Så kom korona og ødela. 
Siste skoleåret var hun borte anslagsvis 50% av tida. Da hadde vi ikke kontroll lenger heller, var over 18. Vi var fortvila, skolekamerater fortvila. 
Utrolig nok klarte hun å lande et vitnemål og jobber og studerer nå i en større by. 
 

Greier hun seg faglig og sosialt da? 
Det gjorde vår, greide aldri å finne ut årsaken til problemene, annet en at «hun gjorde som hun ville»

Vet hva du står i , det er jævlig. Bare husk å ta vare på deg selv. Jeg fikk høyt blodtrykk i prosessen. 

Anonymkode: 8af8e...75f

[AnonymBruker]

Hun er tydeligvis ikke moden nok til å ha ansvaret for å komme seg på skolen alene. Så da må du enten ha henne til å stå opp ilag med deg og gjøre seg helt klar da. Eller så må du se om du kan begynne senere på jobb. Med mindre hun har feber så kan du kreve at hun går på skolen. Føler hun seg fortsatt dårlig etter en skoletime eller to så kan hun heller ringe deg og så dra hjem. 

Anonymkode: f17ac...83b

[AnonymBruker]

Hun har jo vært moden nok siden hun gikk i 4.klasse til å stå opp og ordne alt selv. Idag måtte hun stå opp med meg, men i og med at jobb og skole er i 2 ulike retninger, dro hun på skolen selv. Hun kan ikke gå når jeg går, da må hun sitte nesten 1,5t på skolen før de starter.

Må man rådføre seg med lege før man prøver Melatonin på en 12-åring? Kanskje mer søvn vil hjelpe situasjonen..

TS

Anonymkode: 6ce0f...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2022 den 21.38):

Har en jente på 12, som siden sommerferien har vært ekstremt vanskelig. Hun er hos far annenhver helg. Hun har hatt mye fravær fra skolen etter sommerferien, ca. 1 gang i uken, grunnet alt mulig, men lite sykdom. Hun skylder på kvalme, svimmelhet, føler seg "dårlig", "forkjølet" når hun tydelig ikke er det, forsovet seg med vilje et par ganger.

Jeg drar 1t før henne hver morgen, så hun vekkes når jeg går. Men jeg har null kontroll på hva som skjer den timen jeg ikke er der, og får mld fra lærer eller oppdager at hun ikke har gått på skolen. Jeg har vært åpen med lærer om dette, at jeg ønsker et møte om dette fortsetter, da jeg ikke støtter alt dette fraværet. Har også bestilt legetime til henne, for å finne ut om hun mangler vitaminer el. Hun sier hun har det bra på skolen, har mange venner, så ser ikke problemet der heller.

I tillegg har hun lite impulskontroll og dårlig språkbruk. Lite respekt for meg. Tåler ikke å få et nei. Idag toppet det seg da hun kalte meg "din jævla hore", fordi hun ikke fikk ha med tre venninner hjem etter skolen.. Smeller med dører, skriker. Konsekvensen ble: Fratatt mobil og husarrest til fredag, da hun skal til far. Vet ikke hvor mye jeg tåler lenger.. Alt er en kamp.

På kveldene vil hun ikke sove, og i helgene vil hun ikke til far, men jeg jobber sent, så hun kan ikke være hjemme. Jeg får snart ikke puste. Jeg får ikke ro på kveldene, fordi vi krangler om legging, og jeg er sliten på jobb hver dag, fordi jeg er konstant stresset pga konfliktnivået hjemme. Hva gjør man??

Anonymkode: 6ce0f...fac

du må bli strengere, hun styrer jo

Anonymkode: a60e1...ed3

[AnonymBruker]

Det første er jo at du bør velge å begynne å være en trygg voksenperson. Du beskriver et hjemmeliv preget av «høyt konfliktnivå» og «konsekvenser». 

Det høye konfliktnivået er det kun en person i husholdningen som er ansvarlig for: deg. 9-åringen er et mindreårig barn, hvis oppdragelse du står for og har stått for. 

Det du kaller «konsekvenser» er vilkårlig maktmisbruk utført av en voksen ovenfor et barn på 9(!) år. Det er ikke konsekvenser - det er straff. Og du er ikke juridisk hendt til å utstede straff. Og om du var det? Straff fordrer rettssak, bevisførsel, den tiltalte skal antas uskyldig til beviselig skyldig. Og - ikke minst - hen må være over 16 år.

Så at barnet protesterer på et liv hjemme som preges av vilkårlig psykisk vold fra mor? Absolutt helt greit. Jeg anbefaler at dere kobler inn ppt/barnevern, og at du oppsøker proff hjelp til å justere adferd retning ok forelder. I mellomtiden bør dere vurdere at barnet bor 100% hos sin far, om han er en oppegående forelder. Eller i det minste mindre uegnet enn deg.

Uansett har barnet min fulle sympati. Dette er ikke et normalt greit oppvekstmiljø. Du har ingen sympati.

Anonymkode: db0cb...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det første er jo at du bør velge å begynne å være en trygg voksenperson. Du beskriver et hjemmeliv preget av «høyt konfliktnivå» og «konsekvenser». 

Det høye konfliktnivået er det kun en person i husholdningen som er ansvarlig for: deg. 9-åringen er et mindreårig barn, hvis oppdragelse du står for og har stått for. 

Det du kaller «konsekvenser» er vilkårlig maktmisbruk utført av en voksen ovenfor et barn på 9(!) år. Det er ikke konsekvenser - det er straff. Og du er ikke juridisk hendt til å utstede straff. Og om du var det? Straff fordrer rettssak, bevisførsel, den tiltalte skal antas uskyldig til beviselig skyldig. Og - ikke minst - hen må være over 16 år.

Så at barnet protesterer på et liv hjemme som preges av vilkårlig psykisk vold fra mor? Absolutt helt greit. Jeg anbefaler at dere kobler inn ppt/barnevern, og at du oppsøker proff hjelp til å justere adferd retning ok forelder. I mellomtiden bør dere vurdere at barnet bor 100% hos sin far, om han er en oppegående forelder. Eller i det minste mindre uegnet enn deg.

Uansett har barnet min fulle sympati. Dette er ikke et normalt greit oppvekstmiljø. Du har ingen sympati.

Anonymkode: db0cb...f91

Les en gang til, det står 12 år...

Anonymkode: ba7e3...f99

[AnonymBruker]

Bup!

Anonymkode: a36f4...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 10.57):

Hun har jo vært moden nok siden hun gikk i 4.klasse til å stå opp og ordne alt selv. Idag måtte hun stå opp med meg, men i og med at jobb og skole er i 2 ulike retninger, dro hun på skolen selv. Hun kan ikke gå når jeg går, da må hun sitte nesten 1,5t på skolen før de starter.

Må man rådføre seg med lege før man prøver Melatonin på en 12-åring? Kanskje mer søvn vil hjelpe situasjonen..

TS

Anonymkode: 6ce0f...fac

Kanskje var hun pliktoppfyllende da, men nå har hun fått uvanen med å skulke. Og du tillater den oppførselen ved å la den fortsette. Hun vet at hun kan tilbringe hele dagen i sengen hvis hun vil, for eneste konsekvensen er at du bare kjefter litt når du kommer hjem. Ta ansvar for barnet ditt og enten skaffe barnevakt som kan sørge for at hun drar på skolen eller følg henne selv på skolen. 
 

Skummelt at du heller vil medisinere ungen din enn å oppdra henne. Har du vurdert om det beste hadde vært at far har omsorgen på skoledagene slik at en foreldre faktisk sørger for at hun får gått på skolen?

Anonymkode: f17ac...83b

[AnonymBruker]

Min jente var litt sånn som din, i 11 års alderen ble det noe fravær fra skolen pga magevondt, hodepine ol. Raserianfall, angstanfall..en tøff tid. Fastlegen henviste henne til bup og hun fikk etterhvert en adhd diagnose. Hun er 15 år i dag, raserianfallene er der fortsatt og dårlig impulskontroll men hun fungerer greit med venner og det går bra på skolen. Ikke sikkert det er noe sånt nos dere men kanskje hør om hun kan ra en prat med lærer, helsesykepleier eller legen? Synes noen av svarene du har fått var ganske negative, noen liker å trykke andre ned tydeligvis. Sikkert for å føle seg bedre selv. Lykke til, det pleier å ordne seg selv om det er vanskelig i perioder. 

Anonymkode: a5ccd...633

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det første er jo at du bør velge å begynne å være en trygg voksenperson. Du beskriver et hjemmeliv preget av «høyt konfliktnivå» og «konsekvenser». 

Det høye konfliktnivået er det kun en person i husholdningen som er ansvarlig for: deg. 9-åringen er et mindreårig barn, hvis oppdragelse du står for og har stått for. 

Det du kaller «konsekvenser» er vilkårlig maktmisbruk utført av en voksen ovenfor et barn på 9(!) år. Det er ikke konsekvenser - det er straff. Og du er ikke juridisk hendt til å utstede straff. Og om du var det? Straff fordrer rettssak, bevisførsel, den tiltalte skal antas uskyldig til beviselig skyldig. Og - ikke minst - hen må være over 16 år.

Så at barnet protesterer på et liv hjemme som preges av vilkårlig psykisk vold fra mor? Absolutt helt greit. Jeg anbefaler at dere kobler inn ppt/barnevern, og at du oppsøker proff hjelp til å justere adferd retning ok forelder. I mellomtiden bør dere vurdere at barnet bor 100% hos sin far, om han er en oppegående forelder. Eller i det minste mindre uegnet enn deg.

Uansett har barnet min fulle sympati. Dette er ikke et normalt greit oppvekstmiljø. Du har ingen sympati.

Anonymkode: db0cb...f91

Å ta fra skulkende tolvåringer som kaller sin mor 'jævla hore' over å ikke få ha med venner hjem en dag er ikke utilbørlig maktmisbruk eller psykisk vold. Det å gi unger konsekvenser for uakseptabel oppførsel fordrer ikke full rettergang, det fordrer kun ansvar for at ungen utvikler seg til en nogenlunde vettug voksenperson. 

Dette vissvaset om at unger ikke kan få konsekvenser for uakseptabel oppførsel før de er fylt 16 år og kan prøves for retten anbefaler jeg deg på det sterkeste å pakke vekk før du selv får unger - når de er gamle nok til å være juridisk ansvarlige er det nemlig ofte for sent å begynne å lære dem at uakseptable handlinger gir konsekvenser, og du vil ende med å ha oppdratt et menneske med klippekort på soning.

Anonymkode: 1b7eb...61e

[AnonymBruker]

Når jenten din er 12 år så kan hun selv velge om hun vil dra til faren.  Det valget bør hun få ta, og ikke bli tvunget.

Jeg sluttet sporenstreks å dra til min far annenhver helg og i ferier når jeg kunne ta det valget selv, det hjalp veldig på min tilværelse.

Anonymkode: 6a2c0...f93

[AnonymBruker]

«Hun skylder på kvalme, svimmelhet» osv….

Men det kan jo hende hun faktisk ER kvalm og svimmel?

Jeg hadde begynt hos fastlege, og sjekket ut svimmelheten (som for eksempel om hun har krystallsyke, jernmangel, B12/Dvitaminmangel osv). 
 

Og snakket med henne - skjer det noe på skolen som er vanskelig å fortelle om? 

 

Anonymkode: d0d23...1da

[AnonymBruker]

Kan du avtale med henne at du ringer henne når det er på tide å gå, og at dere snakker sammen mens hun begynner å gå så hun er på vei til skolen? Mulig det hjelper. Er det noen venninner som bor i nærheten hun kunne dratt til når du drar på jobb så hun slipper å få seg selv til skolen? Tydelig at hun har kommet inn i en uvane. 
 

 

Anonymkode: 2aa7d...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Min jente var litt sånn som din, i 11 års alderen ble det noe fravær fra skolen pga magevondt, hodepine ol. Raserianfall, angstanfall..en tøff tid. Fastlegen henviste henne til bup og hun fikk etterhvert en adhd diagnose. Hun er 15 år i dag, raserianfallene er der fortsatt og dårlig impulskontroll men hun fungerer greit med venner og det går bra på skolen. Ikke sikkert det er noe sånt nos dere men kanskje hør om hun kan ra en prat med lærer, helsesykepleier eller legen? Synes noen av svarene du har fått var ganske negative, noen liker å trykke andre ned tydeligvis. Sikkert for å føle seg bedre selv. Lykke til, det pleier å ordne seg selv om det er vanskelig i perioder. 

Anonymkode: a5ccd...633

Dette her! Meg med datter med døgnrytmeforstyrrelse og greier over. 
Jeg er overbevist om at min nå store datter også har en lignende diagnose, men hun nektet og nekter utredning.

Anonymkode: 8af8e...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2022 den 14.52):

Det første er jo at du bør velge å begynne å være en trygg voksenperson. Du beskriver et hjemmeliv preget av «høyt konfliktnivå» og «konsekvenser». 

Det høye konfliktnivået er det kun en person i husholdningen som er ansvarlig for: deg. 9-åringen er et mindreårig barn, hvis oppdragelse du står for og har stått for. 

Det du kaller «konsekvenser» er vilkårlig maktmisbruk utført av en voksen ovenfor et barn på 9(!) år. Det er ikke konsekvenser - det er straff. Og du er ikke juridisk hendt til å utstede straff. Og om du var det? Straff fordrer rettssak, bevisførsel, den tiltalte skal antas uskyldig til beviselig skyldig. Og - ikke minst - hen må være over 16 år.

Så at barnet protesterer på et liv hjemme som preges av vilkårlig psykisk vold fra mor? Absolutt helt greit. Jeg anbefaler at dere kobler inn ppt/barnevern, og at du oppsøker proff hjelp til å justere adferd retning ok forelder. I mellomtiden bør dere vurdere at barnet bor 100% hos sin far, om han er en oppegående forelder. Eller i det minste mindre uegnet enn deg.

Uansett har barnet min fulle sympati. Dette er ikke et normalt greit oppvekstmiljø. Du har ingen sympati.

Anonymkode: db0cb...f91

Dette er jo bare surr.

Anonymkode: 3a25f...28f

[origin]

On 11/18/2022 at 2:52 PM, AnonymBruker said:

Det første er jo at du bør velge å begynne å være en trygg voksenperson. Du beskriver et hjemmeliv preget av «høyt konfliktnivå» og «konsekvenser». 

Det høye konfliktnivået er det kun en person i husholdningen som er ansvarlig for: deg. 9-åringen er et mindreårig barn, hvis oppdragelse du står for og har stått for. 

Det du kaller «konsekvenser» er vilkårlig maktmisbruk utført av en voksen ovenfor et barn på 9(!) år. Det er ikke konsekvenser - det er straff. Og du er ikke juridisk hendt til å utstede straff. Og om du var det? Straff fordrer rettssak, bevisførsel, den tiltalte skal antas uskyldig til beviselig skyldig. Og - ikke minst - hen må være over 16 år.

Så at barnet protesterer på et liv hjemme som preges av vilkårlig psykisk vold fra mor? Absolutt helt greit. Jeg anbefaler at dere kobler inn ppt/barnevern, og at du oppsøker proff hjelp til å justere adferd retning ok forelder. I mellomtiden bør dere vurdere at barnet bor 100% hos sin far, om han er en oppegående forelder. Eller i det minste mindre uegnet enn deg.

Uansett har barnet min fulle sympati. Dette er ikke et normalt greit oppvekstmiljø. Du har ingen sympati.

Anonymkode: db0cb...f91

...hun er 12, ikke 9. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2022 den 21.38):

Har en jente på 12, som siden sommerferien har vært ekstremt vanskelig. Hun er hos far annenhver helg. Hun har hatt mye fravær fra skolen etter sommerferien, ca. 1 gang i uken, grunnet alt mulig, men lite sykdom. Hun skylder på kvalme, svimmelhet, føler seg "dårlig", "forkjølet" når hun tydelig ikke er det, forsovet seg med vilje et par ganger.

Jeg drar 1t før henne hver morgen, så hun vekkes når jeg går. Men jeg har null kontroll på hva som skjer den timen jeg ikke er der, og får mld fra lærer eller oppdager at hun ikke har gått på skolen. Jeg har vært åpen med lærer om dette, at jeg ønsker et møte om dette fortsetter, da jeg ikke støtter alt dette fraværet. Har også bestilt legetime til henne, for å finne ut om hun mangler vitaminer el. Hun sier hun har det bra på skolen, har mange venner, så ser ikke problemet der heller.

I tillegg har hun lite impulskontroll og dårlig språkbruk. Lite respekt for meg. Tåler ikke å få et nei. Idag toppet det seg da hun kalte meg "din jævla hore", fordi hun ikke fikk ha med tre venninner hjem etter skolen.. Smeller med dører, skriker. Konsekvensen ble: Fratatt mobil og husarrest til fredag, da hun skal til far. Vet ikke hvor mye jeg tåler lenger.. Alt er en kamp.

På kveldene vil hun ikke sove, og i helgene vil hun ikke til far, men jeg jobber sent, så hun kan ikke være hjemme. Jeg får snart ikke puste. Jeg får ikke ro på kveldene, fordi vi krangler om legging, og jeg er sliten på jobb hver dag, fordi jeg er konstant stresset pga konfliktnivået hjemme. Hva gjør man??

Anonymkode: 6ce0f...fac

Hun er vel kommet i løsrivelsesfasen, som ofte toppes med hormoner og en kropp i endring. 
Jeg tenker det høres ut som ei jente som har behov for mer kvalitetstid med moren sin, ikke straff, kjefting og konflikter. 
Hva gjør dere av hyggelige ting sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2022 den 1.09):

Å ta fra skulkende tolvåringer som kaller sin mor 'jævla hore' over å ikke få ha med venner hjem en dag er ikke utilbørlig maktmisbruk eller psykisk vold. Det å gi unger konsekvenser for uakseptabel oppførsel fordrer ikke full rettergang, det fordrer kun ansvar for at ungen utvikler seg til en nogenlunde vettug voksenperson. 

Dette vissvaset om at unger ikke kan få konsekvenser for uakseptabel oppførsel før de er fylt 16 år og kan prøves for retten anbefaler jeg deg på det sterkeste å pakke vekk før du selv får unger - når de er gamle nok til å være juridisk ansvarlige er det nemlig ofte for sent å begynne å lære dem at uakseptable handlinger gir konsekvenser, og du vil ende med å ha oppdratt et menneske med klippekort på soning.

Anonymkode: 1b7eb...61e

Og det er skikkelig svik mot ungene. Det øyeblikket du fyller 18 og ikke kan dra barnekortet, blir du faktisk sett på som en halvkrimininell person helt uten adekvate voksrnferdigheter.

Straffen/konsekvensen for å ikke gå på jobben eller studiene? Du mister dem, og ingen er interessert i hvorfor. Det lærer ikke ungdommer i trøste-og-bære-regimer noe om.

Anonymkode: 05f21...a26