Dårlig mamma

[AnonymBruker]

Jeg hater å være mamma. Og jeg er i tillegg elendig på det. Har et barn på 3,5 år som stort sett tidligere har hørt etter, men som nå er blitt helt umulig. Og jeg har hatet å være mamma siden dag 1, men nå er det helt krise. Når han nekter å høre etter og i tillegg svarer på alt med slag, spark, kløning og lugging. 

Hva gjør jeg? Jeg er så på felgen. Pappaen vil ikke ha mer enn 35 % av omsorgen og jeg har ikke noe nettverk som har overskudd til å hjelpe. Jeg er overhodet ikke i målgruppen for avlastningshjem. Det er jo ingenting galt med barnet, annet enn at han er et barn som sikkert har det vanskelig akkurat nå. Men jeg takler det ikke. Jeg vet godt hvordan jeg skal reagere, men det klikker for meg. Jeg har ikke behandlet ham noe bra siden han begynte med dette opplegget, og jeg er jo redd jeg ødelegger ham fullstendig. Jeg er glad i ham, men jeg burde aldri blitt mamma. Nå sitter jeg utenfor rommet hans og har bedt ham om å sovne alene, etter at han gikk bananas tidligere i kveld helt ut av det blå. Hver dag ender i katastrofe for tida, og jeg puster bare når han ikke er hjemme. 

Han er helt grei i barnehagen, der fungerer han bra. Jeg tenker noen ganger på at jeg bare bør stikke av og la noen andre ta ham. For hans egen skyld. 

Og ja, jeg har slitt med en depresjon siden før han ble født, og jeg får medisiner og terapi, men det hjelper ikke på dette. 

Råd? Bare dra? 

Anonymkode: 30944...bac

[AnonymBruker]

Snakk med behandleren din om det. Eventuelt vis vedkommende det du skriver her. Vurderer sammen med behandler om dere skal ta kontakt med barneverntjenesten og be om hjelp, eller om andre instanser kan være bedre egnet.

Sånn skal selvsagt ikke verken du eller barnet ha det. Men depresjonen vil gjøre at ting ser mer umulige ut for deg enn de trolig er.

Anonymkode: 52ec1...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hater å være mamma. Og jeg er i tillegg elendig på det. Har et barn på 3,5 år som stort sett tidligere har hørt etter, men som nå er blitt helt umulig. Og jeg har hatet å være mamma siden dag 1, men nå er det helt krise. Når han nekter å høre etter og i tillegg svarer på alt med slag, spark, kløning og lugging. 

Hva gjør jeg? Jeg er så på felgen. Pappaen vil ikke ha mer enn 35 % av omsorgen og jeg har ikke noe nettverk som har overskudd til å hjelpe. Jeg er overhodet ikke i målgruppen for avlastningshjem. Det er jo ingenting galt med barnet, annet enn at han er et barn som sikkert har det vanskelig akkurat nå. Men jeg takler det ikke. Jeg vet godt hvordan jeg skal reagere, men det klikker for meg. Jeg har ikke behandlet ham noe bra siden han begynte med dette opplegget, og jeg er jo redd jeg ødelegger ham fullstendig. Jeg er glad i ham, men jeg burde aldri blitt mamma. Nå sitter jeg utenfor rommet hans og har bedt ham om å sovne alene, etter at han gikk bananas tidligere i kveld helt ut av det blå. Hver dag ender i katastrofe for tida, og jeg puster bare når han ikke er hjemme. 

Han er helt grei i barnehagen, der fungerer han bra. Jeg tenker noen ganger på at jeg bare bør stikke av og la noen andre ta ham. For hans egen skyld. 

Og ja, jeg har slitt med en depresjon siden før han ble født, og jeg får medisiner og terapi, men det hjelper ikke på dette. 

Råd? Bare dra? 

Anonymkode: 30944...bac

Jeg blir helt uvel å lese slikt. Stakkars barn. 

Anonymkode: d7b23...008

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet. Sånn skal det ikke være, og det vil hverken ende godt for deg eller barnet. Barnevernet har mange hjelpetiltak for familier, og kanskje ser man at noe avlastning nå i regi av dem gjør at dere ikke trenger noe mer hjelp om noen år. Barnet må ikke være vanskelig for å ha krav på hjelp, det holder at det er vanskelig i familiesituasjonen ❤️

Anonymkode: b9403...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg blir helt uvel å lese slikt. Stakkars barn. 

Anonymkode: d7b23...008

Hvorfor skrive det der, hvem hjelper du?
 

Om noe så sørger du for at det er mindre sannsynlig at barn i den situasjonen får hjelp, fordi du gjør det vanskeligere for folk som ts å si fra i utgangspunktet.  
 

Og det tror jeg egentlig du vet.

Anonymkode: 56ab7...be3

[mo1234]

Kanskje barnet har en diagnose.

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg blir helt uvel å lese slikt. Stakkars barn. 

Anonymkode: d7b23...008

Skikkelig konstruktivt. Dette hjelper virkelig barnet.

TS, hvordan vet du at du er uaktuell for avlastningshjem? Hvis du i ramme alvor vurderer å dra. så må det være mye bedre at du får avlastningshjem.

Kan det være en mulighet å ta det opp med fastlegen, så kan han videreformidle til barnevernet at du sliter og må ha hjelp og støtte?

[AnonymBruker]

Jeg er enig med AnonymBruker over her; ta kontakt med barnevernet og forklar situasjonen. Be om hjelp. 

Anonymkode: 3924a...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg blir helt uvel å lese slikt. Stakkars barn. 

Anonymkode: d7b23...008

Hva er det du sliter med, da? Du må vel ha det vanskelig med deg selv når du må skrive slikt for å føle deg bedre. Kanskje du skal søke litt hjelp?

Anonymkode: 2e097...299

[AnonymBruker]

Signere det de andre sier. Be om hjelp. 🙏

Anonymkode: fd71d...749

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (3 minutter siden):

Kanskje barnet har en diagnose.

Jeezez! Barnet er garantert et helt normalt barn! 

Hvorfor skal folk sykeliggjøre normale barn som enten er i selvstendighetsfasen eller som sliter med å håndtere temperament og følelser?

 

Men til deg mamma; be om hjelp fra noen! Du må si det du skriver her til behandleren din. Du er ikke noen dårlig mamma, du trenger råd,veiledning og støtte! Det ER ikke enkelt å håndtere ett barn som trasser og ønsker å bestemme. 

Anonymkode: 0fc9c...e48

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (6 minutter siden):

Kanskje barnet har en diagnose.

Kanskje barnet har symptomer på en mamma som ikke virker

Anonymkode: 89a81...e5b

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsestasjon. Det der er helt normalt men det er vanskelig å stå i som aleneforelder(alene der og da). Det går over ellers

Anonymkode: 8ec2e...1ba

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeezez! Barnet er garantert et helt normalt barn! 

Hvorfor skal folk sykeliggjøre normale barn som enten er i selvstendighetsfasen eller som sliter med å håndtere temperament og følelser?

 

Men til deg mamma; be om hjelp fra noen! Du må si det du skriver her til behandleren din. Du er ikke noen dårlig mamma, du trenger råd,veiledning og støtte! Det ER ikke enkelt å håndtere ett barn som trasser og ønsker å bestemme. 

Anonymkode: 0fc9c...e48

"garantert"?

Så du er lege du da?

Anonymkode: e6781...b57

[AnonymBruker]

Stakkars deg ❤️ Det er noe dritt å være syk og noe dritt å føle på at man ikke mestrer. 

Jeg ble syk med fysisk sykdom nylig og får ikke til noen ting med barna pga det, hadde sikkert hatt de samme tankene selv hadde jeg vært alene med barna. Det er sikkert verre for noen som sliter med psykisk sykdom. 

Håper du får hjelp! Snakk med helsestasjonen!

Anonymkode: 48be6...a8b

[Frøkenfryd30]

Jeg tror ikke du er en dårlig mamma ❤ Men en sliten mamma, og slikt er det normalt å føle på når man har små barn, det at du er alene med ham store deler av tiden er kanskje ikke så heldig for verken liten eller stor ❤ Jeg ville tatt en prat med helsesøster,  og evt barnevern. Kanskje du kan få et avlastningshjem som han kan være i x antall dager per mnd, slik at du får hentet deg inn igjen og får litt alenetid. Det trenger overhodet ikke å ligge en diagnose i bunn for at dere kan få en slik ressurs. Lykke til ❤

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke annet enn å oppfordre deg til å søke hjelp, f. eks. en pedagogisk utdannet person i barnehagen du har en god relasjon til. Dersom det ikke er et alternativ ville jeg vurdert å kontakte barnevernet (selvfølgelig i dialog med barnets far).
Kanskje du kan få hjelp via fastlege?
Forstår at det ikke er god følelse, men ønsker deg alt godt og håper livet og hverdagen blir som du ønsker. 

Anonymkode: 55127...73e

[AnonymBruker]

Jeg syns det er både tøft og bra av deg å dele og si det  høyt.  Jeg ser på det som at du ikke ønsker å ha det sånn, og føle og tenke sånn, men ha hjelp til å få det bedre ? 

Anonymkode: d8ad4...5ce

[mo1234]

Tror ikke bv kan hjelpe når mor er ressurssterk og oppegående. Hadde det vært snakk om omsorgssvikt, og at moren ikke klarer ivareta barnets behov… ville det vært noe annet tenker jeg. 

Endret 16. november 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, jeg, ts. Jeg har hatt det litt sånn i det siste. Hvis du er bunn ærlig overfor helsesøster kan hun hjelpe deg å kontakte bv slik at du kan få avlastingshjem. Du ta tak før barnet får med seg antipatien din.

Anonymkode: 0799e...31f