Er vennene dine de nærmeste for deg?

[AnonymBruker]

For meg er det mann, barn og foreldre som er nærmest for meg. Det er de jeg regner med og får støtte hos om noe skjer. Jeg har venner, men ingen som er så nære som disse er. Er det uvanlig?

Anonymkode: 95f8f...ba2

[AnonymBruker]

Nei det er helt normalt når man er voksen og etablert med mann og barn. 

De som ikke har det har vel ikke så mye annet valg enn å lene seg på vennene sine. Eller foreldre også da.

Anonymkode: f8847...515

[AnonymBruker]

Hos meg er det mann, barn, venner og svigermor som er mine nærmeste. Jeg vil anse din situasjon som den normale, men jeg kan dessverre ikke regne med støtte fra mine foreldre dersom noe skulle skje. Muligens økonomisk da, om det skulle være nødvendig (lite trolig, da jeg er godt etablert), men moralsk/emosjonelt/praktisk er det ingen støtte å hente der. Større sjanse for kritikk enn støtte, det vet jeg av erfaring. Til og med da jeg ble alvorlig syk var det ingen støtte der, men alt annet enn forståelse for situasjonen. Det var synd på dem når jeg ikke kunne stille opp som tidligere. Da var jeg urimelig. 🙄

Jeg regner din situasjon som normal, og min som unormal. Mine venner står meg nærmere enn mine foreldre kun fordi jeg har foreldre som ikke evner å se forbi seg selv. De fleste foreldre har forhåpentligvis evne til det. 

Anonymkode: 5b3aa...34c

[Tomas77]

Skjer vel ofte en dreining her ettersom vennegjengen etablerer seg. Kone og barn helt klart nærmest etterfulgt av annen familie og svigerfamilie og så vennegjengen selv om vi har kjent hverandre i over 30 år.