Hva tenker dere er mest rettferdig, arv fordelt på barn, eller barnebarn?

[AnonymBruker]

Bestemor begynner å bli gammel, og vil utforme testament - for at det ikke skulle bli noen konflikter etter hennes bortfall, så ønsket hun å snakke med sine barn. Alle barna hennes er godt voksne (type 60-åra), gifte, og har egen eiendom / hytte / osv. Derfor ønsker hun å fordele arven til barnebarna. Blant barnebarna er det mye variasjon, noen er ufør, andre har god karriere og økonomisk sikkerhet. 

Totalt er det snakk om 10 barnebarn, der to av dem er enebarn, mens resterende 8 er fordelt på to søsken. Altså ser det ut som følgende

Sønn har alenebarn 

Datter har alenebarn 

Sønn har fire barn 

Sønn har fire barn 

Totalt fire barn, og ti barnebarn. 

Og her kommer problemet...

Sønn og datter som har barnebarn, mener det er mest rettferdig at arven først splitte i fire - altså at hvert av barna får sin del av arven, som igjen fordeles ned til barnebarna. Det vil si at alenebarna i praksis får 25% av arven hver (50% totalt), mens de åtte resterende barnebarna skal få 6.25% hver (da deres foreldre "får" 25% av arven, som de skal fordele ut over hvert barnebarn). 

På den andre siden argumenterer de andre søsken med at arven burde bli fordelt likt ut over barnebarna. Dvs. at alle 10 barnebarn får 10% arv hver. 

Det kan vel nevnes at alenebarna uten tvil er dem med som også har best økonomi og sikkerhet, samt har foreldre som enda lever og har høy formue - mens de med mange søsken varierer fra uføre til grei økonomi. Én av de opprinnelige barna (til bestemor) har gått bort, og døde uten noen formue.

Er snakk om rundt 10 millioner i arv. 

Anonymkode: dc4bf...739

[AnonymBruker]

Det er vel forskjeller her på hva som synes rettferdig og hva som er rett sånn lovmessig.

 

Da min manns bestemor døde fordelte hun halve arven til sine tre barn, altså de fikk 33% hver av de 50%

Til barnebarna fordelte hun de resterende 50% fordelt likt 

Anonymkode: f74d8...03e

[AnonymBruker]

Sjekk med advokat. Det er mange feller å trampe i. Best å ha jussen på det tørre.

Anonymkode: 528ac...70f

[AnonymBruker]

Sitter vedkommende i skiftet eller uskiftet bo? Etter pliktdelsarven er det jo ikke så særs mye igjen å fordele, det må i så fall gjøres av barn, som lar sin andel gå videre til barnebarnet. 

Anonymkode: eff35...d76

[uglejenta]

Jeg mener alle barnebarn bør få lik sum, hvilken privatøkonomi de har fra før er fullstendig irrelevant. 

Endret 16. november 2022 av uglejenta

[AnonymBruker]

Det rettferdige er at det deles på barna som igjen deler videre til sine barn, selvfølgelig. Da kommer enebarna best ut, men sånn er det. Hvis hun ønsker å skjevdele så må først barna hennes få 1,5 MNOK hver som er pliktdelsarv, og så kan hun fordele resten etter eget forgodtbefinnende. 
 

Min farmor døde nettopp. Hun hadde 3 barn og 7 barnebarn. Det ene barnet som er enebarn fikk hele arven etter farmor fra sin far som gav det direkte videre. Det var på ca 1 mill. Min far beholdt sin del selv (noe som er helt riktig, han er pensjonist med dårligere råd enn oss), men om han skulle gitt sin arv videre så ville vi søskenene «bare» fått 330 000 hver. Sånn er jo arveloven. 

Anonymkode: a7e3d...bb6

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Sønn og datter som har barnebarn, mener det er mest rettferdig at arven først splitte i fire - altså at hvert av barna får sin del av arven, som igjen fordeles ned til barnebarna. Det vil si at alenebarna i praksis får 25% av arven hver (50% totalt), mens de åtte resterende barnebarna skal få 6.25% hver (da deres foreldre "får" 25% av arven, som de skal fordele ut over hvert barnebarn). 

Juridisk sett fungerer det slik. Hvis det skal gjøres på annen måte må det i så fall først avgjøres hva som er den frie andelen i boet, altså utover pliktdelsarv. Dette kan bestemor testamentere til hvem hun vil.

Hva kvinneguiden føler er rettferdig er fullstendig irrelevant.

[AnonymBruker]

Hvis det er slike uenigheter allerede så ville jeg bare fulgt arveloven. Det blir det mest riktige for å bevare familierelasjoner. 

Anonymkode: 92bb0...90e

[solsolsol]

Jeg ville delt pliktdelen som den skal deles (1,5 på hver av barna), også testamentert resten så det deles likt mellom barnebarna. Da vil enebarna ende opp med nesten 2 mill hver mens de siste vil få nesten 800 000. Ellers er det ikke vits å skrive testamente.

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Bestemor begynner å bli gammel, og vil utforme testament - for at det ikke skulle bli noen konflikter etter hennes bortfall, så ønsket hun å snakke med sine barn. Alle barna hennes er godt voksne (type 60-åra), gifte, og har egen eiendom / hytte / osv. Derfor ønsker hun å fordele arven til barnebarna. Blant barnebarna er det mye variasjon, noen er ufør, andre har god karriere og økonomisk sikkerhet. 

Totalt er det snakk om 10 barnebarn, der to av dem er enebarn, mens resterende 8 er fordelt på to søsken. Altså ser det ut som følgende

Sønn har alenebarn 

Datter har alenebarn 

Sønn har fire barn 

Sønn har fire barn 

Totalt fire barn, og ti barnebarn. 

Og her kommer problemet...

Sønn og datter som har barnebarn, mener det er mest rettferdig at arven først splitte i fire - altså at hvert av barna får sin del av arven, som igjen fordeles ned til barnebarna. Det vil si at alenebarna i praksis får 25% av arven hver (50% totalt), mens de åtte resterende barnebarna skal få 6.25% hver (da deres foreldre "får" 25% av arven, som de skal fordele ut over hvert barnebarn). 

På den andre siden argumenterer de andre søsken med at arven burde bli fordelt likt ut over barnebarna. Dvs. at alle 10 barnebarn får 10% arv hver. 

Det kan vel nevnes at alenebarna uten tvil er dem med som også har best økonomi og sikkerhet, samt har foreldre som enda lever og har høy formue - mens de med mange søsken varierer fra uføre til grei økonomi. Én av de opprinnelige barna (til bestemor) har gått bort, og døde uten noen formue.

Er snakk om rundt 10 millioner i arv. 

Anonymkode: dc4bf...739

Dette er ikke enkelt.

Altså, lovlig kan man gjøre mye som blir rikig etter boka, men det virker som om det er det følelsesmessige og moralske som er "problemet".

Å ha dårlig økonomi kan være selvforskyldt eller ikke. Kanskje har noen barnebarn med dårlig økonomi levd over evne og tatt opp kredittlån for å ha det gøy e.l. Man fortjener ikke å kompenseres for noe sånt ved å få mer av arvepengene.

At et barnebarn er ufør betyr ikke nødvendigvis at personen er sykere enn et annet barnebarn med samme diagnose, det kan bety at barnebarnet med ufør gir fortere opp. Samtidig, da har jo dette barnebarnet mindre krefter (arbeidskapasitet) til å stå i sykdommen sin enn det andre barnebarnet og sånn sett er det jo riktig at personen er ufør. Men fortjener den uføre mer enn den som klarer å yte max på jobb og ellers ligger utslått på sofaen? 

I tillegg vet man ikke hva fremtiden bringer. Kanskje de barnebarna med barn selv opplever at deres barn får en sykdom som ikke behandles i Norge så barnet deres må behandles i utlandet og dette må betales fra egen lomme.

Poenget er at bare fordi man har ulik økonomi nå så burde det ikke bety at ting skjevfordeles. Mener jeg.

Hvis bestemor ønsker å gi likt til sine barnebarn så synes jeg det er helt fair. Hvis hun gir sine barn ulik arv slik at alle barnebarna får lik arv så synes jeg det var en veldig fin måte å gjøre det på.

Dere er heldige som har en så fin bestemor!

Endret 16. november 2022 av Blåttvann

[AnonymBruker]

Jeg tenker at arven egentlig skal fordeles på hennes barn. Så får det være opp til dem igjen å fordele videre til sine barn igjen. Sånn er det når man har flere søsken, da må man dele arv. 

At noen har bedre/dårligere økonomi fra før synes jeg er irrelevant.

Det bestemor kan gjøre nå er jo å gi gave til alle barnebarna. Hun står fritt til å gi gaver og hvis en del av arven er penger hun har på bok så kan hun gi dem nå i gave og da gi lik sum til hvert barnebarn. 

Anonymkode: 6095f...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at arven egentlig skal fordeles på hennes barn. Så får det være opp til dem igjen å fordele videre til sine barn igjen. Sånn er det når man har flere søsken, da må man dele arv. 

At noen har bedre/dårligere økonomi fra før synes jeg er irrelevant.

Det bestemor kan gjøre nå er jo å gi gave til alle barnebarna. Hun står fritt til å gi gaver og hvis en del av arven er penger hun har på bok så kan hun gi dem nå i gave og da gi lik sum til hvert barnebarn. 

Anonymkode: 6095f...b82

Hvis hun sitter i skiftet bo, så kan hun gjøre det ja. Så blir det et spørsmål om hva som er best, skattemessig. 

Anonymkode: eff35...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis hun sitter i skiftet bo, så kan hun gjøre det ja. Så blir det et spørsmål om hva som er best, skattemessig. 

Anonymkode: eff35...d76

Det er ikke skatt på verken arv eller gaver per nå. Skatt er irrelevant. 

Anonymkode: a7e3d...bb6

[AnonymBruker]

Følg arveloven. Alt annet er jo et bevisst valg om omfordeling, og vil bidra til flere konflikter. Det er håpløst å begynne på denne typen diskusjoner i utgangspunktet

Anonymkode: eb7d9...f53

[Biloba]

Hun sitter gjerne i uskiftet bo som enke?

Det er barna som er arvinger, og arven skal fordeles likt på dem. Pliktdelsarv til hver er nå ca 1.6 millioner, fra hver av foreldrene om hun har uskiftet bo.

Det er da ikke penger til overs.

Barnebarna har i neste ledd mulighet til å arve det deres forelder har arvet, men ikke krav på å arve det onkel/tante har krav på i arv.

Bestemors barn kan velge om de vil la arven gå videre til neste generasjon, men da rår hvert barn kun over sin del av arven.

 

[AnonymBruker]

Det er bare 1 rettferdig måte å gjøre på: Like andeler til hvert barn, som fordeler videre til barnebarn. Dette er også i henhold til det juriidiske arvebegrepet. Om noen barnebarn har dårligere økonomi enn andre, bør være irrelevant i en arvesammenheng. Det er foreldrene som har valgt å få mange barn.

Anonymkode: 74ae7...24c

[AnonymBruker]

Min bestemor har gitt lik gave til barn og barnebarn mens hun enda lever. Det snakket hun med sine barn om, og de var positive til det.

Hun ønsker også, i likhet med sine barn, at en stor del av arven etter henne skal gå til barnebarna. Likevel blir det sånn at arven deles mellom hennes barn, som igjen fordeler til sine barn.

Min tante har fire barn, og min far har tre, så det blir selvsagt forskjell. Likevel går det helt fint. 

Anonymkode: 68f02...e6a

[Veggdyret]

Hvis det er lovlig (hun ikke sitter i uskiftet bo etc) så ville jeg foreslått at hun gir bort en større sum i gave til hvert barnebarn nå, og så får barna få selve arven og eventuelt videreføre den til barnebarna når den tid kommer.

Med 10 millioner kan hun gi 500.000 til hvert barnebarn og fremdeles etterlate seg en bra arv på 5 millioner til barna. 

 

[AnonymBruker]

Min oldemor ga barn, barnebarn, oldebarn og sitt «fosterbarn» lik sum i gave før sin død. Det eneste som sto igjen på konto var 50.000 som skulle gå til begravelse, og evt utgifter etter hennes død. Barna var begge godt oppi 70 åra og barna vel etablert. Barnebarna i ulik alder og hadde ulik størrelse på søskenflokkene. «Fosterbarnet» (som hadde vokst opp hos min oldemor som hennes barn, men det var aldri offisielt på papiret) hadde som enearving arvet sine biologiske foreldre. Det eldste oldebarnet fylte 18 bare seks mndr etter og fikk da tilgang på pengene da. Innen det nest siste fikk tilgang på pengene, hadde de vokst på høyrentekonto i 17 år. Det yngste oldebarnet ble lagd og født etter hennes død, og fikk ingenting. 
Mange som syns mye kunne vært urettferdig her, men til syvende og sist var det oldemor som bestemte og det måtte alle bare godta. Hun sa hun elsket oss alle like mye, og derfor skulle beløpet også bli det samme.

Anonymkode: 939f1...788

[AnonymBruker]

Det riktigste er jo å fordele likt på barna, men om hun ønsker å gi en gave til barnebarna, kan hun jo det. Dette kan ofte bli vanskelig eller sårt om noen etterhvert får flere barn, og om det skulle bli skjevfordelt ut fra økonomi, er det i alle fall mye som kan bli sårt i fremtiden.

Anonymkode: 2a027...fcc