Gå til innhold

Krangel med søsken i voksen alder


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg blir så lei meg. Begge mine søsken er "i mot" meg og jeg orker ikke mer av det. Orker ikke prøve å ordne opp mer... Det er veldig trist, men det får bare være sånn da. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt føles bare feil. 

Anonymkode: b88d4...efe

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff, eg har dessverre ikkje noko råd eller trøst. Det er ikkje så lett med vaksne søsken. ❤️ 

Anonymkode: d22a2...1b5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg blir så lei meg. Begge mine søsken er "i mot" meg og jeg orker ikke mer av det. Orker ikke prøve å ordne opp mer... Det er veldig trist, men det får bare være sånn da. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt føles bare feil. 

Anonymkode: b88d4...efe

Hva krangler dere om da? Er det noe ubetydelig? Noe som kan løses? 

  • Liker 3
Skrevet

Om det er noen trøst, så er du ikke alene... to av mine søsken er 'i mot' meg å... Jeg har ikke gjort noe galt, min mor kan ikke se at jeg har gjort noe galt, et annet søsken kan ikke se at jeg har gjort noe... De var bare plutselig i mot meg. Ene søskenet mitt har aldri likt meg, om man kan si det sånn, h*n er veldig dømmende, finneR feil på ALT. I følge h*n er jeg ingen god mor 🤷‍♀️ Det andre søskenet mitt er alltid stygg i munnen til andre, ingen er bra nok, du gjør aldri noe bra nok, du har alltid feil.. det er bare h*n som er perfekt, og kan ting. Disse to har rotta seg sammen mot meg. 

Desverrr for dem, så får de nå ikke ha kontakt med mine barn, de yngste barna mine vet ikke hvem de er. Og.....det plager meg IKKE, faktisk. 

Ingen av dem blir invitert i bursdager lengre, de har enda ikke sett minste barnet. 

Ta et valg, og stå ved det. Ja, det er tungt i begynnelsen, men du verden for en lettelse når tiden går :)

har ikke sett dem/snakka med dem siden jul 😁 Og det er helt fantastisk :)

Anonymkode: d130e...1ce

Skrevet

Føler med deg. Og ivareta deg selv. Det kan være noen underlige mekanismer som slår inn blant voksne søsken og det er ikke alltid lett å forstå hva som egentlig skjer. Noen ganger er det best å trekke seg bort når man opplever at belastningen blir for stor. 

Selv har jeg minst mulig kontakt med min bror.  Han har oppført seg ekstremt ufyselig og det er en lettelse å ikke sees. 

 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om det er noen trøst, så er du ikke alene... to av mine søsken er 'i mot' meg å... Jeg har ikke gjort noe galt, min mor kan ikke se at jeg har gjort noe galt, et annet søsken kan ikke se at jeg har gjort noe... De var bare plutselig i mot meg. Ene søskenet mitt har aldri likt meg, om man kan si det sånn, h*n er veldig dømmende, finneR feil på ALT. I følge h*n er jeg ingen god mor 🤷‍♀️ Det andre søskenet mitt er alltid stygg i munnen til andre, ingen er bra nok, du gjør aldri noe bra nok, du har alltid feil.. det er bare h*n som er perfekt, og kan ting. Disse to har rotta seg sammen mot meg. 

Desverrr for dem, så får de nå ikke ha kontakt med mine barn, de yngste barna mine vet ikke hvem de er. Og.....det plager meg IKKE, faktisk. 

Ingen av dem blir invitert i bursdager lengre, de har enda ikke sett minste barnet. 

Ta et valg, og stå ved det. Ja, det er tungt i begynnelsen, men du verden for en lettelse når tiden går :)

har ikke sett dem/snakka med dem siden jul 😁 Og det er helt fantastisk :)

Anonymkode: d130e...1ce

De søsknene som du ikke har så mye kontakt med mer og som du ikke ber i bursdager mer... har de gitt deg en form for reaksjon på det? 

Anonymkode: 2320a...910

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De søsknene som du ikke har så mye kontakt med mer og som du ikke ber i bursdager mer... har de gitt deg en form for reaksjon på det? 

Anonymkode: 2320a...910

Ikke til meg....men til andre 🤷‍♀️ begge to sitter å prater dritt om meg til andre. Det er kjedelig, men jeg prøver å heve meg over det, og tenker at karma rammer når tiden er inne. 

 

Anonymkode: d130e...1ce

Skrevet

Det er kjedeleg når familie ikkje går overeins. Eg tenkjer alltid at ein ikkje får eit frikort berre fordi ein er familie, ein skal behandle nære bra! Kva seier foreldra dine, ts? Ta vare på deg sjølv! ❤️

Eg har ikkje kontakt med eit familiemedlem av meg. Dei andre i familien har det til ei viss grad, og pratar om vedkomande til meg av og til. Eg svara som regel ikkje på det, eller svara med null interesse. Vedkomande har ikkje kontakt med meg og familien min, og borna mine vil nok aldri høyre om hn frå meg. Eg ser at dette er sårt for fleire i familien, men dette er eit valg eg tok for meg. Og det er det beste eg kunne gjort!

Skrevet

Føler med deg. Har det på samme måte selv. Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: a2e5d...921

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...