Dere som kom fra en liten og ressurssvak familie?

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med deres barn og familie? 
 

Jeg kom fra et hjem med lavtstående foreldre som drakk og hadde merkelige holdninger. De prøvde så godt de kunne, men vi var veldig ensomme i oppveksten. De hadde lite nettverk og familie rundt seg og de bar preg av lav utdanning, lite kunnskap og lite pedagogiske tilnærminger. Det ble faktisk folk ut av meg, selv om det kanskje egentlig skulle ha blitt en alkoholiker ut av meg.. 

I dag har jeg samboer, utdaning, stort og fint hus. Men vi har lite familie da foreldrene mine er ute av bilde! Er redd dette vil prege oppveksten til barna mine negativt, da de eneste familien de har er bror og søster til samboer som bor i Oslo og et søskenbarn av meg besøker meg en gang i blant. Svigermor er på besøk en sjelden gang men vi har ingen nært forhold til henne. 
 

Vi er veldig opptatt av at barna skal ha det bra og de mangler ingenting, og venner har de i barnehagen da de er ganske små enda. Men er så redd de vil kjede seg med så lite folk i høytidene og spesielt i jula. Eller tenker ikke barn slikt? 
 

Får besøk av svigermor en liten tur på julaften og ellers ingenting annet i jula. Så får vi heldigvis besøk av søsteren og broren til samboer tredje juledag og det gleder vi oss veldig masse til❤️ Ellers blir det å gå turer å være bare oss. 

Anonymkode: cf2c0...253

[AnonymBruker]

Det viktigste for barn, er foreldrene. I tillegg har dere jo familie, selv om det er få.

 

Dette går helt fint og barna dine kommer til å tenke tilbake på en fin barndom ❤️

Anonymkode: 353b0...ea0

[AnonymBruker]

Jeg er fra en liten ressurssvake familie. Endte opp ressurssvak selv. Har fått 2 barn med.en fyr fra ressurssterk familie, men de er absolutt ikke varme og nære av seg, så vi er aldri med de. Vi har funnet en annen familie i lignende situasjon som oss og bestemt oss for å være hverandres familie. Barna er sosiale og utadvendte, så jeg tror de kommer til å klare deg godt.

Anonymkode: c065d...1bf

[AnonymBruker]

En familie, ts, er ikke folk en er i slekt med. En familie er folk en trives med. Så om du og samboer sammen har gjort dere den vurderingen at sikkerhetsnettet deres akkurat nå er for lite? Da er den en gyldig vurdering som dere skal ta på alvor. Det betyr verken at dere skal ta opp igjen kontakten med folk dere har valgt bort eller at dere skal resignere og tenke «vi har lite nettverk». Det betyr at dere sammen skal legge en realistisk plan for å finne flere folk dere kan omgåes. En plan med konkrete, målbare delmål. Og så gjennomfører dere, rett og slett.

Anonymkode: d80bf...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er fra en liten ressurssvake familie. Endte opp ressurssvak selv. Har fått 2 barn med.en fyr fra ressurssterk familie, men de er absolutt ikke varme og nære av seg, så vi er aldri med de. Vi har funnet en annen familie i lignende situasjon som oss og bestemt oss for å være hverandres familie. Barna er sosiale og utadvendte, så jeg tror de kommer til å klare deg godt.

Anonymkode: c065d...1bf

Forstår hva du mener med savnet av varme og nære familier. 
 

Vi har ordnet vår «egen familie» så får resten klare seg selv. 

Anonymkode: cf2c0...253

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er fra en liten ressurssvake familie. Endte opp ressurssvak selv. Har fått 2 barn med.en fyr fra ressurssterk familie, men de er absolutt ikke varme og nære av seg, så vi er aldri med de. Vi har funnet en annen familie i lignende situasjon som oss og bestemt oss for å være hverandres familie. Barna er sosiale og utadvendte, så jeg tror de kommer til å klare deg godt.

Anonymkode: c065d...1bf

Hvorfor definerer du deg som ressurssvak? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En familie, ts, er ikke folk en er i slekt med. En familie er folk en trives med. Så om du og samboer sammen har gjort dere den vurderingen at sikkerhetsnettet deres akkurat nå er for lite? Da er den en gyldig vurdering som dere skal ta på alvor. Det betyr verken at dere skal ta opp igjen kontakten med folk dere har valgt bort eller at dere skal resignere og tenke «vi har lite nettverk». Det betyr at dere sammen skal legge en realistisk plan for å finne flere folk dere kan omgåes. En plan med konkrete, målbare delmål. Og så gjennomfører dere, rett og slett.

Anonymkode: d80bf...4a7

Vi har prøvd men det er ikke så enkelt. Min erfaring er at folk flest er opptatt av sist, og de vi har prøvd å skape en «familie» med har nok med siden egen «familie» og ofte blir det bare med den ene eller andre gangen vi finner på noe. 
 

Det er derfor litt spesielt og være i situasjonen vi er i fordi det er ikke gjort på 1,2,3.. 

Vi hadde en nabo som vi gjorde mye med, men etter vi flyttet mistet vi naturlig litt kontakt med han. Møter han en gang i ny og ned, men det er veldig sjeldent. 
 

Nå har vi blitt kjent med et nytt vennepar som faktisk ikke bor så langt unna oss, og vi liker de veldig godt og omvendt. Men etter å ha prøvd å inviterte de ut, samt følge opp flere ganger uten gjengjeld i ettertid men bare brutte avtaler sier vi oss litt fornøyd der også. Andre venner og bekjente blir vi til å møte litt nå og da, men å skape seg et nettverk er vanskelig spesielt når barna er så små.. 

For oss er det dog viktig å være aktiv å finne på ting, og heller være med mange «bekjente» som arrangementer gjennom jobb og gjennom nabolag. Vi drar ofte på barnehager i område og kommer i kontakt med andre, men der igjen blir det bare med slike tilfeldige møter da de gjerne har sin gjeng og familie og være med. 
 

Men dog har jeg jobbet veldig hardt for å opprettholde kontakten med broren ig søsteren til samboer som kommer å besøker oss i jula, og vi gleder oss alltid til å se de. De er helt fantastiske men de bor dessverre i Oslo så vi sees ikke ofte. 
 

Ts 

Anonymkode: cf2c0...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan gikk det med deres barn og familie? 
 

Jeg kom fra et hjem med lavtstående foreldre som drakk og hadde merkelige holdninger. De prøvde så godt de kunne, men vi var veldig ensomme i oppveksten. De hadde lite nettverk og familie rundt seg og de bar preg av lav utdanning, lite kunnskap og lite pedagogiske tilnærminger. Det ble faktisk folk ut av meg, selv om det kanskje egentlig skulle ha blitt en alkoholiker ut av meg.. 

I dag har jeg samboer, utdaning, stort og fint hus. Men vi har lite familie da foreldrene mine er ute av bilde! Er redd dette vil prege oppveksten til barna mine negativt, da de eneste familien de har er bror og søster til samboer som bor i Oslo og et søskenbarn av meg besøker meg en gang i blant. Svigermor er på besøk en sjelden gang men vi har ingen nært forhold til henne. 
 

Vi er veldig opptatt av at barna skal ha det bra og de mangler ingenting, og venner har de i barnehagen da de er ganske små enda. Men er så redd de vil kjede seg med så lite folk i høytidene og spesielt i jula. Eller tenker ikke barn slikt? 
 

Får besøk av svigermor en liten tur på julaften og ellers ingenting annet i jula. Så får vi heldigvis besøk av søsteren og broren til samboer tredje juledag og det gleder vi oss veldig masse til❤️ Ellers blir det å gå turer å være bare oss. 

Anonymkode: cf2c0...253

Barn er ikke så glad i besøk som du tror.

Anonymkode: 25260...090

[Helene]

Du kan velge familie. Vokst opp med far, alkoholiker, men i full jobb. Eier egen bedrift. Mor, gjorde sitt beste, men skyldte på oss barna. Vi var jo så vanskelig, derfor drikker far. I dag som voksen, tar helt avstand fra dette. Dermed har jeg også valgt å ha avstand til familie. Det meste tlf kontakt. Samtidig, jeg har bygget opp egen familie. Ja, jeg er ufør, men ikke dum. Familien min består av 5 nære venner, trenger ikke flere. Dette er personer i min nære omkrets gjennom 30 år. Mennesker jeg stoler på. Man må ta sine valg. 

[AnonymBruker]

“ Alle lykkelige familier ligner på hverandre. Men hver ulykkelige familie er ulykkelige på deres egen måte!"

-  Leo Tolstoy.

Anonymkode: abfc1...66e

[AnonymBruker]

Jeg kommer også fra en ressurssvak familie. Skilte foreldre hvor far hadde alkoholproblem og barnevernet var inne i bildet. Mor uten utdannelse, dårlig råd, trakk seg unna all hjelp og var bitter på alt og alle. Psykisk ustabil og husker ikke barndommen som veldig god.

Jeg kom meg inn på sykepleierutdanningen og der ble jeg kjent med et par jenter som tok meg inn i varmen og de inkluderte meg i alt. Foreldrene deres motiverte meg, hjalp meg og de så meg. De tok meg så inni varmen og behandlet meg bedre enn noen andre noen sinne hadde gjort. Dette gjorde at jeg faktisk klarte fullføre utdannelsen (hadde lett gitt opp hvis det ikke var for dem). De hjalp meg også med jobbsøknad og "slapp ikke taket" før jeg hadde 100% fast stilling da jeg var ferdig utdannet.

Jeg fikk jobb på verdens beste sted, hvor jeg fra første dag ble inkludert. Plutselig fikk jeg tro på meg selv, jeg fikk flust av venner og livet ble plutselig godt å leve. 

Videre møtte jeg en lege på "huset" som jeg etterhvert ble sammen med. Han kom fra en veldig ressurssterk familie som raskt tok meg inn i varmen. De motiverte meg og hjalp meg etterhvert økonomisk så jeg fikk mulighet til videreutdannelse. De har også stått støtt for meg, og vært der når jeg har hatt det tøft. 

Idag har vi to barn, fint hus, god økonomi og lever et godt liv. Jeg har nå ekstremt gode folk rundt meg, som både hjelper og veileder. 

Jeg tør nesten ikke tenke på hva det ville vært av meg, hvis det ikke var for de venninnene jeg møtte på studiet. Alle folkene jeg har møtt i eldre alder har tatt tak og hjulpet meg opp og frem! Jeg er så takknemlig, for nå har jeg det godt.

Og jeg tror oppriktig at barna våre har en mye bedre barndom enn meg. Og det unner jeg dem, den tryggheta og kjærlighet som de fortjener. Og en familie (far sin side) som er tilstede og bidrar til positive minner. 

Anonymkode: 749e2...304