Når "mobberen" tar på seg offerrollen..

[AnonymBruker]

Vet ikke om overskriften samsvarer, men noe måtte det være. 

Jeg føler meg ikke direkte mobbet, men har bitt i meg utallige og gjentatte "morsomheter" fra en kollega, og i går var det nok. 

Jeg er en godt voksen dame på 40 år, jeg har 2 barn, er i et lykkelig forhold, er god i jobben min, ganske godt likt av de fleste, ser ok ut og er slank, og føler jeg er på rett plass i livet. 

Jeg jobber i et stort firma og i ca 1 år nå har jeg jobbet tett opp mot en 15 år yngre jente. Hun er blitt flink i jobben, og vi har fått et godt vennskap. Hun er en del usikker, sliter med angst, er sjenert, singel, og en del overvektig. Men jeg har alltid fremsnakket henne, støttet henne, og forsøkt å hjelpe henne til bedre selvtillit. 

Men jo tettere vennskap vi har fått - har jeg merket meg en uting med henne. Hun har nemlig ved flere anledninger, mens vi er sammen med andre mennesker- enten i felles luncher, møter, konferanser, e.l, begynt å gjøre "narr" av meg og alderen min! At jeg er så gammel, at jeg er lite teknisk, at jeg skriver en for lang setning eller har komma på feil plass, o.l. Hun har gjort dette i mange sosiale sammenhenger, og jeg har forsøkt å le det bort.. Når vi har vært alene bare vi har hun aldri sagt noe slikt, og det har heller ikke vært naturlig å da ta disse hendelsene opp med henne. 

Men i går gjorde hun det på nytt. Både påpekte at jeg var lite teknisk og gammel- i et "morsomt toneleie" fremfor en ny kollega. Jeg svarte "ja jeg er gammel gammel gammel", og hun bare lo videre og syntes det var sååå morsomt at jeg endelig innrømte det(!) 

Jeg sendte henne en mld senere hvor jeg skrev det igjen, "ja jeg er gammel så nå hadde hun det skriftlig også."

Idag kommer hun på jobb og beklager. Sier det ikke har vært meningen å såre meg. At hun trodde det var slikt "vi gjorde mot hverandre". Jeg svarte da at ja hun bruker gjøre det, men jeg var nå lei av hun skulle ha det morsomt på min bekostning fremfor andre folk. Jeg spurte hva hun mener jeg brukte å gjøre mot henne, med det hadde hun ingen svar på. Jeg var direkte og sa at jeg var lei av å bli "nedsnakket", og påpekte at hun tom hadde oppfordret en annen ung kollega til å mobbe meg for alderen når hun dro på ferie(!) 

Hun begynte da å gråte! Jeg prøvde å si at hun ikke måtte være lei seg, og at vi kunne legge dette bak oss lå å gå videre. Hun sa seg enig. Men var stille frem til lunch, og dro da på hjemmekontor. 

Og nå føler JEG meg som den store stygge ulven! Samtidig som jeg virkelig ikke gidder noe drama! Ja kanskje burde jeg gitt beskjed om dette tidligere, men jeg trodde virkelig hun hadde noen sosial antenner og forsto at dette ikke var så morsomt. I ca de 2 siste mnd har jeg sluttet å le av disse kommentarene hennes, og jeg forventet da at hun skulle kutte ut.

Jeg har aldri sagt eller trodd at jeg er 25 år! Jeg vet jeg er 15 år eldre enn henne, og jeg er stolt av både alderen min og hvor jeg er i livet. Jeg vet jeg er god i jobben min, jeg vet jeg er voksen, og jeg er glad jeg ikke er 25 (elelr 14 år!) lenger. 

Så! Er det jeg som er ulven her? 

Føler mest for å bare gå på jobb og ikke bry meg mer om dette, men samtidig er jeg jo gla i henne som venninne og vil jo ikke at hun skal være lei seg. Men en del av å bli voksen er jo at man innser at handlinger gir konsekvenser, og som jeg skrev i starten er jeg bare lei nå av disse kommentarer fra henne. 

 

Anonymkode: bf80c...86a

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, mest sannsynlig har hun ikke merket at slike kommentarer er unødvendige og nedlatende, sikkert gjort med et glimt i øyet. Er selv 40, og syns det er så deilig og ha faglig tyngde og erfaring, og er veldig glad jeg ikke er 20. Men setter så pris på både yngre og eldre kollegaer og ville aldri brukt alderen i mot de, vi bidrar med så mye ulikt. 

Du er ikke den store stygge ulven her. Håper det går bedre nå som kollegaen din har reflektert litt. 

 

Anonymkode: e230f...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Skjønner deg godt, mest sannsynlig har hun ikke merket at slike kommentarer er unødvendige og nedlatende, sikkert gjort med et glimt i øyet. Er selv 40, og syns det er så deilig og ha faglig tyngde og erfaring, og er veldig glad jeg ikke er 20. Men setter så pris på både yngre og eldre kollegaer og ville aldri brukt alderen i mot de, vi bidrar med så mye ulikt. 

Du er ikke den store stygge ulven her. Håper det går bedre nå som kollegaen din har reflektert litt. 

 

Anonymkode: e230f...762

Ja jeg er som sagt også glad jeg er voksen og trygg på meg selv nå. Og ja jeg vet at disse kommentarene ikke har vært direkte ondskapsfulle, men ment som en forsøk på å være morsom. Men i går ble det bare nok. Og det har egentlig vært nok siden i sommer! Jeg har sluttet å le med henne på slike kommentarer, men likevel har hun fortsatt. Tatt seg litt i det når hun ikke har fått noe respons, og så fortsatt når forholdet vårt var tilbake til god tone. Så mao når det har vært god tone mellom oss har hun begynt med disse morsomhetene.

Jeg håper også det går deg til nå når hun har fått klar beskjed. Og jeg tror ikke hun blir å kommentere slikt igjen. Det som plager meg nå er at hun ble så lei seg pga jeg sa ifra. Jeg sa ifra på en ontlig måte, men nå føles det som det er jeg som er den "slemme". Den som ikke tar hensyn til hennes såre personlighet og hennes følelser. Og egentlig blir jeg bare mer irritert over at hun begynner å gråte når det er hun som gjentatte ganger har "mobbet" meg fremfor andre... 

Ts

Anonymkode: bf80c...86a

[AnonymBruker]

Det kan hende at det først da virkelig gikk opp for henne hvor mye hun har såret deg, og er fra seg av dårlig samvittighet. Jeg hadde i hvert fall blitt det, og skammet meg sånn at jeg ikke hadde klart å møte blikket ditt på en liten stund.

 

Kan jo hende at hun prøver å få sympati ved å fremstille seg som offeret også, så klart. Nå kjenner du henne best, men jeg tror du godt kan gå på jobb og ta det litt derfra. Ja, handlinger får konsekvenser, og jeg syns ikke du gjorde noe galt. Samtidig tenker jeg at det er jo ikke akkurat hyggelig å få beskjed, selv om det er berettiget. Da kan hun få lov til å være lei seg og angre litt, tenker jeg. Hvis hun tar til seg beskjeden, så endrer hun seg til det bedre og dere forblir gode venner. Unngår hun deg lenge, så ble hun furten over å bli korrigert og enten straffer deg med silent treatment eller fader ut vennskapet. I så fall er det hennes tap.

Anonymkode: 6fbb0...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det kan hende at det først da virkelig gikk opp for henne hvor mye hun har såret deg, og er fra seg av dårlig samvittighet. Jeg hadde i hvert fall blitt det, og skammet meg sånn at jeg ikke hadde klart å møte blikket ditt på en liten stund.

 

Kan jo hende at hun prøver å få sympati ved å fremstille seg som offeret også, så klart. Nå kjenner du henne best, men jeg tror du godt kan gå på jobb og ta det litt derfra. Ja, handlinger får konsekvenser, og jeg syns ikke du gjorde noe galt. Samtidig tenker jeg at det er jo ikke akkurat hyggelig å få beskjed, selv om det er berettiget. Da kan hun få lov til å være lei seg og angre litt, tenker jeg. Hvis hun tar til seg beskjeden, så endrer hun seg til det bedre og dere forblir gode venner. Unngår hun deg lenge, så ble hun furten over å bli korrigert og enten straffer deg med silent treatment eller fader ut vennskapet. I så fall er det hennes tap.

Anonymkode: 6fbb0...043

Du har nok rett.. Silent treatment har jeg opplevd før fra henne, og for å være helt ærlig føles det i perioder som å være tilbake på ungdomsskolen! Og det er kanskje derfor jeg ikke har særlig sympati for henne nå.. 

Så ja, jeg blir å gå på jobb, være meg selv, smilende, sosial og gla, og så la være å egentlig bry meg om hennes følelser. 

Så får hun enten ta det til seg og skjerpe seg slik at vi går videre, eller furte videre,  synes synd i seg selv, og baksnakke meg. Slike umodne venninner har jeg faktisk ikke bruk for.. 

Anonymkode: bf80c...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du har nok rett.. Silent treatment har jeg opplevd før fra henne, og for å være helt ærlig føles det i perioder som å være tilbake på ungdomsskolen! Og det er kanskje derfor jeg ikke har særlig sympati for henne nå.. 

Så ja, jeg blir å gå på jobb, være meg selv, smilende, sosial og gla, og så la være å egentlig bry meg om hennes følelser. 

Så får hun enten ta det til seg og skjerpe seg slik at vi går videre, eller furte videre,  synes synd i seg selv, og baksnakke meg. Slike umodne venninner har jeg faktisk ikke bruk for.. 

Anonymkode: bf80c...86a

Vent. Er dere venninner eller kollegaer? 

Anonymkode: 53de5...030

[AnonymBruker]

Det ble vel bare ubehagelig for henne når det gikk opp for henne hva hun drev med. Bare vent til det går over du, oppfør deg normalt  

Anonymkode: 0d939...32c

[AnonymBruker]

Du skal da ikke føle dette som ubehagelig. Alle vet at de under 35 er så skjøre mentalt at de ikke tåler noe så fort de blir satt under litt press. 

Du burde be henne ta seg sammen, og stå til ansvar for sine ord og handlinger i stedet for å bruke tårer som et redskap for å slippe å ta ansvar. 

Anonymkode: f385f...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vent. Er dere venninner eller kollegaer? 

Anonymkode: 53de5...030

Vi er kollegaer. Og har blitt gode venninner. Om vi fortsetter å være det gjenstår å se.. 

Anonymkode: bf80c...86a

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men i går gjorde hun det på nytt. Både påpekte at jeg var lite teknisk og gammel- i et "morsomt toneleie" fremfor en ny kollega. Jeg svarte "ja jeg er gammel gammel gammel", og hun bare lo videre og syntes det var sååå morsomt at jeg endelig innrømte det(!) 

Jeg sendte henne en mld senere hvor jeg skrev det igjen, "ja jeg er gammel så nå hadde hun det skriftlig også."

Idag kommer hun på jobb og beklager. Sier det ikke har vært meningen å såre meg. At hun trodde det var slikt "vi gjorde mot hverandre". Jeg svarte da at ja hun bruker gjøre det, men jeg var nå lei av hun skulle ha det morsomt på min bekostning fremfor andre folk. Jeg spurte hva hun mener jeg brukte å gjøre mot henne, med det hadde hun ingen svar på. Jeg var direkte og sa at jeg var lei av å bli "nedsnakket", og påpekte at hun tom hadde oppfordret en annen ung kollega til å mobbe meg for alderen når hun dro på ferie(!) 

Her et sted ble du ulven... Du hadde sagt fra, hun hadde tatt det til seg og beklaget - og du fortsatte å kjøre på. Hun er ung og usikker og høres ikke ut som om hun faktisk mente å mobbe - du kunne og burde ha stoppet etter å ha fått en unnskyldning. (Og hva i all verden har det med saken å gjøre at du er slank og pen og godt likt?). Vitsing rundt aldersforskjell har jeg opplevd i så mange varianter og i alle retninger, ikke minst i jobbsammenheng hvor spriket er stort, jeg ville aldri tenkt på det som mobbing.

[AnonymBruker]

Folk som hele tiden kommer med stikk, må bare godta og forvente at en motreaksjon vil komme før eller senere...

Anonymkode: df461...75d

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Her et sted ble du ulven... Du hadde sagt fra, hun hadde tatt det til seg og beklaget - og du fortsatte å kjøre på. Hun er ung og usikker og høres ikke ut som om hun faktisk mente å mobbe - du kunne og burde ha stoppet etter å ha fått en unnskyldning. (Og hva i all verden har det med saken å gjøre at du er slank og pen og godt likt?). Vitsing rundt aldersforskjell har jeg opplevd i så mange varianter og i alle retninger, ikke minst i jobbsammenheng hvor spriket er stort, jeg ville aldri tenkt på det som mobbing.

Ja mulig jeg burde bare tatt til meg undskyldningen der og da. Men når jeg endelig klarte å si ifra, og hun ikke forsto min reaksjon følte jeg det var nødvendig å påpeke flere konkrete hendelser hvor hun har vært morsom på min bekostning. Jeg var helt rolig og saklig når jeg formulerte dette, så har verken vært hissig, sint, eller usaklig. Sier heller ikke at oppførselen hennes er direkte mobbing, men det har likevel ikke føltes greit. Og selv har jeg både yngre og eldre venner og kollegaer, og aldri før har jeg verken opplevd at andre "mobber" meg for alderen, eller selv "mobbet" andre for alderen.. 

Å det faktum at jeg er godt likt, sosial, og slank har sikkert lite med saken å gjøre, men noen ganger har jeg tenkt at dette gjør henne mer usikker mtp hennes egen skjøre personlighet og overvekt, og kanskje det er derfor hun har følt seg bedre ved å påpeke at hun er yngre enn meg..?

Jeg vet virkelig ikke hva motivet hennes er for å ha holdt på slikt, så derfor har jeg prøvd å ha forståelse for henne og atferden hennes på alle mulige måter, men nå var det slutt på forståelsen.. 

Anonymkode: bf80c...86a

[Gjest Anonymus Notarius]

Daria skrev (8 minutter siden):

Her et sted ble du ulven... Du hadde sagt fra, hun hadde tatt det til seg og beklaget - og du fortsatte å kjøre på. Hun er ung og usikker og høres ikke ut som om hun faktisk mente å mobbe - du kunne og burde ha stoppet etter å ha fått en unnskyldning. (Og hva i all verden har det med saken å gjøre at du er slank og pen og godt likt?). Vitsing rundt aldersforskjell har jeg opplevd i så mange varianter og i alle retninger, ikke minst i jobbsammenheng hvor spriket er stort, jeg ville aldri tenkt på det som mobbing.

Enig i dette. Når hun beklaget, kunne du bare sagt greit og ferdig med det, siden kommentarene åpenbart ikke har vært vondt ment fra hennes side. Det at hun kom og beklaget, tyder jo på at hun hadde skjønt at du ikke likt det. Du hadde ikke trengt å kjøre på med beskydninger.

Jeg synes også dette høres mer ut som vitsing og tull, og ville aldri kalt det mobbing. Mobbing er å være slem, kollegaen din var i verste fall ubetenksom/litt dårlige sosiale antenner. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke om overskriften samsvarer, men noe måtte det være. 

Jeg føler meg ikke direkte mobbet, men har bitt i meg utallige og gjentatte "morsomheter" fra en kollega, og i går var det nok. 

Jeg er en godt voksen dame på 40 år, jeg har 2 barn, er i et lykkelig forhold, er god i jobben min, ganske godt likt av de fleste, ser ok ut og er slank, og føler jeg er på rett plass i livet. 

Jeg jobber i et stort firma og i ca 1 år nå har jeg jobbet tett opp mot en 15 år yngre jente. Hun er blitt flink i jobben, og vi har fått et godt vennskap. Hun er en del usikker, sliter med angst, er sjenert, singel, og en del overvektig. Men jeg har alltid fremsnakket henne, støttet henne, og forsøkt å hjelpe henne til bedre selvtillit. 

Men jo tettere vennskap vi har fått - har jeg merket meg en uting med henne. Hun har nemlig ved flere anledninger, mens vi er sammen med andre mennesker- enten i felles luncher, møter, konferanser, e.l, begynt å gjøre "narr" av meg og alderen min! At jeg er så gammel, at jeg er lite teknisk, at jeg skriver en for lang setning eller har komma på feil plass, o.l. Hun har gjort dette i mange sosiale sammenhenger, og jeg har forsøkt å le det bort.. Når vi har vært alene bare vi har hun aldri sagt noe slikt, og det har heller ikke vært naturlig å da ta disse hendelsene opp med henne. 

Men i går gjorde hun det på nytt. Både påpekte at jeg var lite teknisk og gammel- i et "morsomt toneleie" fremfor en ny kollega. Jeg svarte "ja jeg er gammel gammel gammel", og hun bare lo videre og syntes det var sååå morsomt at jeg endelig innrømte det(!) 

Jeg sendte henne en mld senere hvor jeg skrev det igjen, "ja jeg er gammel så nå hadde hun det skriftlig også."

Idag kommer hun på jobb og beklager. Sier det ikke har vært meningen å såre meg. At hun trodde det var slikt "vi gjorde mot hverandre". Jeg svarte da at ja hun bruker gjøre det, men jeg var nå lei av hun skulle ha det morsomt på min bekostning fremfor andre folk. Jeg spurte hva hun mener jeg brukte å gjøre mot henne, med det hadde hun ingen svar på. Jeg var direkte og sa at jeg var lei av å bli "nedsnakket", og påpekte at hun tom hadde oppfordret en annen ung kollega til å mobbe meg for alderen når hun dro på ferie(!) 

Hun begynte da å gråte! Jeg prøvde å si at hun ikke måtte være lei seg, og at vi kunne legge dette bak oss lå å gå videre. Hun sa seg enig. Men var stille frem til lunch, og dro da på hjemmekontor. 

Og nå føler JEG meg som den store stygge ulven! Samtidig som jeg virkelig ikke gidder noe drama! Ja kanskje burde jeg gitt beskjed om dette tidligere, men jeg trodde virkelig hun hadde noen sosial antenner og forsto at dette ikke var så morsomt. I ca de 2 siste mnd har jeg sluttet å le av disse kommentarene hennes, og jeg forventet da at hun skulle kutte ut.

Jeg har aldri sagt eller trodd at jeg er 25 år! Jeg vet jeg er 15 år eldre enn henne, og jeg er stolt av både alderen min og hvor jeg er i livet. Jeg vet jeg er god i jobben min, jeg vet jeg er voksen, og jeg er glad jeg ikke er 25 (elelr 14 år!) lenger. 

Så! Er det jeg som er ulven her? 

Føler mest for å bare gå på jobb og ikke bry meg mer om dette, men samtidig er jeg jo gla i henne som venninne og vil jo ikke at hun skal være lei seg. Men en del av å bli voksen er jo at man innser at handlinger gir konsekvenser, og som jeg skrev i starten er jeg bare lei nå av disse kommentarer fra henne. 

 

 

 

 

Anonymkode: bf80c...86a

Hun høres veldig ung og usikker ut. Folk som har god selvtillit har intet behov for å snakke andre ned , gjøre narr . Hadde ikke brydd meg om at hun ble fornærmet over at du satte ned foten . Grensa var nådd for deg . Forhåpentligvis lærer hun noe av d 

[AnonymBruker]

Jeg er 26, og er helt enig med deg! 😊 

1. Dette er ikke noe jeg kunne ha gjort.

2. Hvis jeg hadde gjort det, ville jeg ha sett ann responsen på motparten - for å se om den som utsettes for det synes det er ok eller ikke. Hadde selvsagt sluttet tvert, om jeg så hvordan den andre taklet det. 

Synes også det er rart at hun ikke har spurt deg, eller klart å tolke dine reaksjoner?

Og til slutt; du er ikke den store stygge ulven. Sett skapet der det skal være, og la hun få kjenne på konsekvenser for sin oppførsel. 

Anonymkode: d158e...339