Hvor vanlig er det for kreftpasienter å gå til psykolog?

[AnonymBruker]

Hvor vanlig er det å oppsøke psykolog/psykiatrisk sykepleier når man har kreft, istedenfor å slite ut sin nærmeste som sjelesørger?

Anonymkode: 5f6d6...4db

[Blåjojo]

Ut fra egen erfaring tror jeg det er ganske vanlig. I alle fall håper jeg det. 
Er mange ting man ønsker å snakke om som pårørende og venner ikke har kompetanse til å reflektere over.

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog. Men det er klart jeg prater mye med mine nærmeste også. Jeg forventer at de klarer å sette en grense hvis det blir for mye 🙂

Anonymkode: b6361...f64

[AnonymBruker]

Utfra mine erfaringer er det ganske sjeldent. Det gis ingen tilbud om det av seg selv, køene i det psykiske helsevesenet er lange og behovet må være skrikende for at man skal få time. Vanligvis er jo ventetidene på psykolog så lange at man har kommet rimelig langt i kreftbehandlingen før man kommer inn til psykologen. 

Jeg er selv kreftpasient med uhelbredelig diagnose, og gikk til samtaler hos psykolog (privatpraktiserende med offentlig avtale) av andre årsaker da jeg fikk kreftdiagnosen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, og jeg ble dermed blant de heldige som har fått dekket et reelt behov hos meg og samtidig kunnet spare mine pårørende for en del ting. 

Anonymkode: 79e20...d59

[AnonymBruker]

Ts her.

Min kone har kreft men hun ønsker ikke å snakke med noen i helsevesenet, så hun bruker meg som psykolog.

Hun snakker ofte døgnet rundt pga oppkvikkende medisiner, og går etter meg når jeg beveger meg rundt i huset, og hun kan være alt fra veldig lei seg og gråter til aggressiv og kverulerende, og uansett hvordan jeg svarer er alt feil.

Hun feiloppfatter og filosoferer på et nivå som jeg ikke klarer å forstå.

Har laget regler for at vi noen timer pr dag ikke skal nevne sykdommen, men det varer kanskje bare noen minutter.

Jeg har behov for å gjøre mine ting uten at hun henger over meg og snakker hele tiden, men det går ikke for hun ønsker vi alltid skal være sammen.

Jeg kommer til å kollapse hvis dette fortsetter.

Hver gang jeg nevner psykolog blir hun rasende og ber meg omtrent dra til helvete.

Vi er pensjonister så kan ikke være borte fra hjemmet 8 t daglig heller.

 

Anonymkode: 5f6d6...4db

[Tough cookie]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Utfra mine erfaringer er det ganske sjeldent. Det gis ingen tilbud om det av seg selv, køene i det psykiske helsevesenet er lange og behovet må være skrikende for at man skal få time. Vanligvis er jo ventetidene på psykolog så lange at man har kommet rimelig langt i kreftbehandlingen før man kommer inn til psykologen. 

Jeg er selv kreftpasient med uhelbredelig diagnose, og gikk til samtaler hos psykolog (privatpraktiserende med offentlig avtale) av andre årsaker da jeg fikk kreftdiagnosen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, og jeg ble dermed blant de heldige som har fått dekket et reelt behov hos meg og samtidig kunnet spare mine pårørende for en del ting. 

Anonymkode: 79e20...d59

Hvor finner man privat psykolog med offentlig driftsavtale?

Endret 15. november 2022 av Tough cookie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her.

Min kone har kreft men hun ønsker ikke å snakke med noen i helsevesenet, så hun bruker meg som psykolog.

Hun snakker ofte døgnet rundt pga oppkvikkende medisiner, og går etter meg når jeg beveger meg rundt i huset, og hun kan være alt fra veldig lei seg og gråter til aggressiv og kverulerende, og uansett hvordan jeg svarer er alt feil.

Hun feiloppfatter og filosoferer på et nivå som jeg ikke klarer å forstå.

Har laget regler for at vi noen timer pr dag ikke skal nevne sykdommen, men det varer kanskje bare noen minutter.

Jeg har behov for å gjøre mine ting uten at hun henger over meg og snakker hele tiden, men det går ikke for hun ønsker vi alltid skal være sammen.

Jeg kommer til å kollapse hvis dette fortsetter.

Hver gang jeg nevner psykolog blir hun rasende og ber meg omtrent dra til helvete.

Vi er pensjonister så kan ikke være borte fra hjemmet 8 t daglig heller.

 

Anonymkode: 5f6d6...4db

Huff det kan umulig være enkelt.. verken for deg eller henne. Jeg kan bare tenke meg hvor redd og frustrert hun må være, jeg vet at jeg selv er en "panisk" type, kan ikke forestille meg hvordan jeg hadde taklet å vite at jeg har kreft. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til annet enn å gå en tur eller forsøke meditasjon sammen..

Søk opp kropps-skanning på youtube og så setter dere dere sammen i hver sin stol, lukker øyene og hør på videoen sammen. Dere blir geleidet i gjennom en rundt 30 min lang seanse sammen og begge kan etter en stund flytte fokuset innover hos dere selv.

Jeg er lei meg på dere begge sine vegne, det må være fryktelig tungt.

Sender dere begge en varm klem❤

Anonymkode: 867bb...346

[AnonymBruker]

Da syntes jeg at du skal prøve å være med henne dit de første gangene. Kanskje hun vil da. Du kan kanskje snakke med psykologen først og avtale med hen. Eller fastlege. 
Dette høres ikke greit ut for deg men jeg forstår at hun har behov for det hun gjør.

Hatt kreft selv men ikke vært som hun, men skjønner at det kan være nødvendig å reagere som hun gjør.

Håper det ordner seg for dere. 
Ta godt vare på deg selv

 

 

Anonymkode: 05c43...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Huff det kan umulig være enkelt.. verken for deg eller henne. Jeg kan bare tenke meg hvor redd og frustrert hun må være, jeg vet at jeg selv er en "panisk" type, kan ikke forestille meg hvordan jeg hadde taklet å vite at jeg har kreft. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til annet enn å gå en tur eller forsøke meditasjon sammen..

Søk opp kropps-skanning på youtube og så setter dere dere sammen i hver sin stol, lukker øyene og hør på videoen sammen. Dere blir geleidet i gjennom en rundt 30 min lang seanse sammen og begge kan etter en stund flytte fokuset innover hos dere selv.

Jeg er lei meg på dere begge sine vegne, det må være fryktelig tungt.

Sender dere begge en varm klem❤

Anonymkode: 867bb...346

Takk for tipset og fine ord.🧡

Ts

Anonymkode: 5f6d6...4db

[Jytte]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvor vanlig er det å oppsøke psykolog/psykiatrisk sykepleier når man har kreft, istedenfor å slite ut sin nærmeste som sjelesørger?

Anonymkode: 5f6d6...4db

Tror ikke jeg ville oppsøkt noen, knapt fortalt om jeg hadde fått kreft hvis det ikke ble direkte synlig. Og når alle visste det, hadde jeg håpet at de kjenner meg såpass og veit at jeg hater å prate om sykdom. 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ts her.

Min kone har kreft men hun ønsker ikke å snakke med noen i helsevesenet, så hun bruker meg som psykolog.

Hun snakker ofte døgnet rundt pga oppkvikkende medisiner, og går etter meg når jeg beveger meg rundt i huset, og hun kan være alt fra veldig lei seg og gråter til aggressiv og kverulerende, og uansett hvordan jeg svarer er alt feil.

Hun feiloppfatter og filosoferer på et nivå som jeg ikke klarer å forstå.

Har laget regler for at vi noen timer pr dag ikke skal nevne sykdommen, men det varer kanskje bare noen minutter.

Jeg har behov for å gjøre mine ting uten at hun henger over meg og snakker hele tiden, men det går ikke for hun ønsker vi alltid skal være sammen.

Jeg kommer til å kollapse hvis dette fortsetter.

Hver gang jeg nevner psykolog blir hun rasende og ber meg omtrent dra til helvete.

Vi er pensjonister så kan ikke være borte fra hjemmet 8 t daglig heller.

 

Anonymkode: 5f6d6...4db

Sett foten ned. Nå er det nok med sutring og klaging. Vi er begge berørte av at du er alvorlig syk, men det stresset du driver med gjør at du aldri vil bli frisk... det er i alle fall fare for det. 

Ts - du burde hatt noen å snakke med. Space-klem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Min kone har kreft men hun ønsker ikke å snakke med noen i helsevesenet, så hun bruker meg som psykolog.

Hun snakker ofte døgnet rundt pga oppkvikkende medisiner, og går etter meg når jeg beveger meg rundt i huset, og hun kan være alt fra veldig lei seg og gråter til aggressiv og kverulerende, og uansett hvordan jeg svarer er alt feil.

Hun feiloppfatter og filosoferer på et nivå som jeg ikke klarer å forstå.

Har laget regler for at vi noen timer pr dag ikke skal nevne sykdommen, men det varer kanskje bare noen minutter.

Jeg har behov for å gjøre mine ting uten at hun henger over meg og snakker hele tiden, men det går ikke for hun ønsker vi alltid skal være sammen.

Jeg kommer til å kollapse hvis dette fortsetter.

Hver gang jeg nevner psykolog blir hun rasende og ber meg omtrent dra til helvete.

Vi er pensjonister så kan ikke være borte fra hjemmet 8 t daglig heller.

 

Anonymkode: 5f6d6...4db

Meld deg som frivillig, eller få en hobby som gjør at du må ut av heimen. Prøv å snakke med andre i familien for å se om du kan få litt avlastning. Klem!

Anonymkode: 4ed26...3a9

[AnonymBruker]

Min mann gikk ikke til psykolog, men var hos kreftsykepleier hver 14. dag. Der fikk han prate. Pluss ofte hos fastlege, og hver 3. uke på sykehus. Pratet selvfølgelig om sykdom hjemme også, men ikke hele tiden. Kreftsykepleier kan også pårørende prate med. De har mye kunnskap, og gode råd. Kanskje du kan få henne med deg på en samtale der? Tror alle kommuner skal ha det tilbudet. Lykke til!

Anonymkode: 049f6...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Meld deg som frivillig, eller få en hobby som gjør at du må ut av heimen. Prøv å snakke med andre i familien for å se om du kan få litt avlastning. Klem!

Anonymkode: 4ed26...3a9

 Har nettopp kjøpt meg abonnement på Sats, og da ble hun helt knust over at jeg hadde tenkt å trene uten henne.

Prøvde å forklare at det er godt for oss å ha litt alenetid, men det ønsker hun ikke.

Dagen etter kjøpte hun seg abonnement også for å prøve å trene litt, og det er jo helt topp mtp hennes helse, men hun vil trene sammen med meg.

I går trente vi sammen og da gikk hun og maste på meg hele tiden.

Jeg blir irritert og kort og det fører til krangel.

Ts

Anonymkode: 5f6d6...4db

[AnonymBruker]

Kanskje du kan finne noen tips her https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/til-parorende-og-etterlatte/

Du kan også snakke med fastlegen din og be om råd og hjelp derfra!

sender deg en stor klem!❤️

Anonymkode: d501b...f3c

[AnonymBruker]

Tough cookie skrev (1 time siden):

Hvor finner man privat psykolog med offentlig driftsavtale?

Her kan du finne dem: https://www.helfo.no/pa-vegne-av-pasienten/psykologer-og-legespesialister-med-driftstilskudd

Følg lenke til ditt geografiske område. 

Fastlegen henviser. 

Anonymkode: 79e20...d59

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her.

Min kone har kreft men hun ønsker ikke å snakke med noen i helsevesenet, så hun bruker meg som psykolog.

Hun snakker ofte døgnet rundt pga oppkvikkende medisiner, og går etter meg når jeg beveger meg rundt i huset, og hun kan være alt fra veldig lei seg og gråter til aggressiv og kverulerende, og uansett hvordan jeg svarer er alt feil.

Hun feiloppfatter og filosoferer på et nivå som jeg ikke klarer å forstå.

Har laget regler for at vi noen timer pr dag ikke skal nevne sykdommen, men det varer kanskje bare noen minutter.

Jeg har behov for å gjøre mine ting uten at hun henger over meg og snakker hele tiden, men det går ikke for hun ønsker vi alltid skal være sammen.

Jeg kommer til å kollapse hvis dette fortsetter.

Hver gang jeg nevner psykolog blir hun rasende og ber meg omtrent dra til helvete.

Vi er pensjonister så kan ikke være borte fra hjemmet 8 t daglig heller.

 

Anonymkode: 5f6d6...4db

Skjønner at dette ikke er noe som fungerer i lengden. Hvor lenge har det vært sånn?

Og kan vet være en ide at du også går til psykolog? Du kan også ha behov for å ha noen å snakke med. 

Anonymkode: 7ec7f...91a

[AnonymBruker]

Har du sagt til henne at du kommer til å kollapse hvis det fortsetter slik?

Anonymkode: fc923...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her.

Min kone har kreft men hun ønsker ikke å snakke med noen i helsevesenet, så hun bruker meg som psykolog.

Hun snakker ofte døgnet rundt pga oppkvikkende medisiner, og går etter meg når jeg beveger meg rundt i huset, og hun kan være alt fra veldig lei seg og gråter til aggressiv og kverulerende, og uansett hvordan jeg svarer er alt feil.

Hun feiloppfatter og filosoferer på et nivå som jeg ikke klarer å forstå.

Har laget regler for at vi noen timer pr dag ikke skal nevne sykdommen, men det varer kanskje bare noen minutter.

Jeg har behov for å gjøre mine ting uten at hun henger over meg og snakker hele tiden, men det går ikke for hun ønsker vi alltid skal være sammen.

Jeg kommer til å kollapse hvis dette fortsetter.

Hver gang jeg nevner psykolog blir hun rasende og ber meg omtrent dra til helvete.

Vi er pensjonister så kan ikke være borte fra hjemmet 8 t daglig heller.

 

Anonymkode: 5f6d6...4db

Du må ta en prat med fastlegen din før du blir gal av kona di.

Anonymkode: a8df8...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du sagt til henne at du kommer til å kollapse hvis det fortsetter slik?

Anonymkode: fc923...4c4

Ja og da ble hun sint, fordi det var hun som hadde kreft og ikke jeg.

Ts

Anonymkode: 5f6d6...4db

[AnonymBruker]

Har hun vært sånn før hun påvist kreftsykdommen…? Synes det er rart at hun skal forandre seg såpass ved påvist kreftsykdom, men mulig folk reagerer forskjellig. Høres mer ut som personlighetsforstyrrelse problematikk, der hun setter seg selv i offerrollen - og spiller på alt som kan spilles på for at du skal få dårlig samvittighet.. 

Jeg synes det er egoistisk av henne å ikke dra til psykolog, for det går utover DEG. Det er trist at hun er syk, men du skal IKKE tolerere at hun oppfører seg slik mot deg.

Skjerm deg selv, så godt det lar seg gjøre. 

Anonymkode: bae19...a9e