Mannen min og følelser

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilet, redd og lei meg.

Mannen min og jeg har vært sammen i 20 år. Han har alltid vært god mot meg. Morsom, full av energi og likt av alle. Vi har 2 barn, katt enebolig og biler sammen. Helt fra dag 1 har jeg slitt med at han ikke føler så mye. Han klarer heller ikke å forstå andres følelser så godt. Jeg derimot er full av følelser og følelsene sitter utenpå kroppen. De forskjellige kjærlighetsspråkene våre har skapt en del kluss opp gjennom årene. Han klarer ikke si hva som er bra med meg. Hvilke gode egenskaper jeg har eller hvorfor han er sammen med meg. Det er også vanskelig for han å si at han er glad i meg eller elsker meg.

 

Han liker best å snakke om sine ting. Jobb, motorer, biler osv. De første årene var jeg hodestups forelsket i han og jeg aksepterte derfor hans manglende samtaler om forholdet vårt, følelser osv. Jeg ville bare være sammen med han! Vi ler utrolig mye sammen. Vi har helt samme humor og er veldig hjemmekjære begge to. Han lager kaffe til meg på morgenen og kjøper ofte sjokolade til meg i butikken. Disse tingene har jeg klamret meg til at betyr at han er glad i meg. De siste årene derimot har jeg slitt veldig med sexlyst. Det virket veldig fremmed for meg å være opptatt på hver vår kant, ordne med barn, lage middag, snakke om jobb for så å få spørsmålet: «Skal vi ha sex?» Jeg har prøvd å si at jeg trenger litt mer intimitet i form av samtaler og gode ord. Han har da forstått nada av hva dette innebærer.

Han har derfor villig blitt med på parterapi, og han blir med på «romantiske» turer hvis bare JEG bestiller, ordner barnevakt osv. Jeg har lest meg opp og prøvd å nærme meg han, prøve å forstå oppveksten hans og at det virkelig er vanskelig for han å uttrykke følelser.

Jeg har følt stor skyld når det kommer til manglende sexlyst så jeg har i flere år hatt «pliktsex» i tillegg til å sjekke hormonnivå, ta kosttilskudd osv for at dette skal bli bedre. Men, nå tar jeg meg i det at det er jeg som gjør all jobben i forholdet. Han bryr seg katta. Vi har hatt et alvorlig sykt barn det siste året og jeg har havnet i en slags depresjon pga dette. Jeg har tatt alt av oppfølging med barnet og det har også tæret på. Jeg har kveld etter kveld grått alene i senga uten at han én gang har kommet inn og spurt meg om hvordan det går. Jeg har følt meg så til bry og belastning siden det ikke virker som han bryr seg om hvordan jeg har det engang. Når jeg tar dette opp med han sier han at han ikke kan lukte når jeg trenger støtte eller å prate. Jeg prøver å si at hintet kan jo være når tårene renner og jeg lukker meg inn på rommet? For dette har han sett gang på gang på gang.

I går var jeg så lei meg og sa at jeg ikke visste om det her kom til å gå lenger. Han viser ingen følelser bare nikker rolig og sier «Ja, hvis det er sånn du føler det. Så må du jo gjøre det som er best for deg.» Hvor jeg videre sier «Ja, da må vi dele ting og bli enige om hvem som skal ha barna.» Hvor han svarer «Ja, det må vi da.» Så kikker han på meg og sier «Vil du ha sofaen?» mens han ler litt smånervøst.

Altså jeg blir så lei meg! Jeg forstår ikke reaksjonen hans? Betyr jeg ingenting?

Jeg forventer ikke gråt og full hubaluba. Men, en liten reaksjon? F.eks det å si: «Åh, det her var trist» eller noe i den duren. Så nå må jeg vel bare gå da?

Er den noen som kan hjelpe meg å forstå reaksjonene hans?

Anonymkode: 82fe6...8c0

[Mona123]

For din del burde du nesten bare gå. Blir sliten bare av å lese dette. Dere er ikke kompatible. Høres ikke ut som at han vil gjøre noe med saken heller. Hvorfor skal du bruke med tid og ressurser på å forstå han, når han ikke en gang gidder å legge inn noe innsats for å bli kjent med deg og dine behov? 

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver kan det fremstå som at han har høytfungerende autisme eller Asberger? 

Anonymkode: f85d7...ed7

[AnonymBruker]

Typisk anxious attachment vs Avoidant attachment! Særlig det på slutten, ved brudd. Veldig standard, så prøv å ikke ta det personlig. Jeg vet det er hardt ❤️

Anonymkode: eef73...67b

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke se på alle de fine tingene han gjør for deg enn å higre etter det du selv gir? Dere ler sammen og har det bra ellers sier du. Jeg lover deg du finner aldri en mann som dekker alle dine behov og jeg tror du kommer til å angre om du går fra en så god å flott mann... 

Anonymkode: ccd22...444

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (2 timer siden):

For din del burde du nesten bare gå. Blir sliten bare av å lese dette. Dere er ikke kompatible. Høres ikke ut som at han vil gjøre noe med saken heller. Hvorfor skal du bruke med tid og ressurser på å forstå han, når han ikke en gang gidder å legge inn noe innsats for å bli kjent med deg og dine behov? 

Er dette det svaret du virkelig gir til noen som har vært sammen i over 20-tyve år? 

TS og mannen har det bra sammen, men finner ikke den rette dynamikken når TS har mye følelser som hun har behov for å ventilere. 

Så hva kan være årsaken og løsningen på det? 

Anonymkode: 45422...e8c

[AnonymBruker]

Du gjør hva du kan for å sette deg inn i hans følelser og forstå ham. Han gjør ikke det for deg. Han kjenner deg ikke. Jeg har hatt et slikt forhold. Det er uhyre vondt. Til slutt orket jeg ikke mer. Du må ta beslutningen her, men jeg er sjeleglad for at jeg gikk. Det var uutholdelig.

Anonymkode: 121bf...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ut i fra det du skriver kan det fremstå som at han har høytfungerende autisme eller Asberger? 

Anonymkode: f85d7...ed7

Man skal ikke stille diagnoser over nett akkurat, men tenker at dette er lurt for dem å sjekke ut. 

Anonymkode: 5203c...12b

[PM75]

Jeg synes du beskriver mye som er godt dere imellom. Han gjør deg tjeneste (kaffe,sjokolade) for å vise ag han bryr seg. Dere ler sammen. Dere har bygget et liv over 20 år sammen. 
 

Kan du klare å se alt det gode? Og heller akseptere at han er en mann som ikke uttrykker seg verbalt? 
 

Det praktiske rundt hus og hjem kan dere få ordnet i. Det er ikke det egentlige problemet, slik jeg ser det. Dere står i en veldig krevende situasjon med et sykt barn, og du savner at dere er to om dette sammen. Og du savner anerkjennelse av at du står på og gjør en flott jobb som mamma & som livspartner. Her tenker jeg at en parterapeut kunne hjulpet dere til å få en mer felles forståelse. I alle fall hvis han strekker seg til å uttrykke seg så godt han kan, og du akseptere at han aldri blir ordets mester. 
 

Håper barnet deres raskt blir friskt igjen ❤️

[AnonymBruker]

Kanskje et absurd spørsmål, men, har han hatt militærtjeneste i utlandet i sin fortid? 

Anonymkode: fb9e8...12a

[AnonymBruker]

Enten må du akseptere han som han er, eller så må du bryte, med alt det medfører av deling av hus og hjem, barn osv. 

Jeg står i samme dilemma selv, men her har jeg mistet følelsene. Mannen min er som en bror, og jeg orker ikke sex med han. Jeg liker han godt, vi har det mye bra sammen, men det intime er borte. Det er vanskelig å velge.

Anonymkode: 24c29...b9a

[AnonymBruker]

Jeg tror du må ta mer ansvar for å vise han når du trenger støtte.

I eksempelet ditt gråter du og går på soverommet. Neste gang foreslår jeg at du spør om han kan holde rundt deg isteden.

Gjør dere ting sammen, som å se en tv-serie etter at barna har lagt seg? Han er ikke glad i de dype samtalene, og etter 20 år er mange temaer uansett brukt opp. Men det går an å finne nærhet uten at det er «se hverandre dypt inni øynene over et stearinlys». Og ganske ofte kommer gode samtaler etter man har fått noen nye impulser. Jeg og mannen min hadde en av våre bedre samtaler etter å ha hørt på radio under en biltur. 

Du føler du er den eneste som jobber for forholdet, og det stemmer sikkert. Men når han synes dere har det fint som det er, blir det ikke så lett å legge merke til hva han skulle gjort mer av. Så lenge han blir med deg på alt du ønsker tenker jeg kanskje at du bør være fornøyd med det. Er det noe han interesserer seg for som du kan bli med på? Det beste hadde kanskje vært om dere kunne finne en felles hobby, men med sykt barn har jeg full forståelse for at det blir vanskelig.

Mannen din er ikke så god med ord, men han lager kaffe til deg, og kjøper sjokolade. Det er sånn han viser at han bryr seg. 

Han reagerer ikke så kraftig når du sier at du lurer på om forholdet ikke fungerer mer. Men det hadde nok vært en krise for han likevel, han bare klarer ikke kommunisere det. Og jeg synes det er et veldig godt tegn at han ikke forsøker å manipulere deg til å endre mening med å dra «hva med meg da»-kortet. For det er faktisk opp til deg å velge det du mener er best for deg.

Spør du meg tror jeg dere kanskje kan forsøke litt til, og jobbe med å finne nærhet på en måte som passer dere begge. Samtaler er unaturlig for han, men er det noe annet dere kan gjøre sammen? For eksempel lage middag sammen mens dere hører på god musikk et par ganger i uka? Gå en tur i skogen og ha med kakao på termos?

 

Anonymkode: 44bd7...a6a

[AnonymBruker]

Har du prøvd å si til han nøyaktig hva du trenger? F eks "nå er jeg lei meg å trenger at du holder rundt meg å sier at det kommer til å gå bra." 

"jeg er utslitt å trenger at du følger barnet på neste time på sykehuset". 

Kan han ha aspergers eller høytfungerende autisme som noen over her nevnte? 

Noen er mer praktisk anlagt å ikke så flinke å forholde seg til følsomme personer så forstår godt at det kan skape utfordringer. 

Anonymkode: ff56e...7c1

[AnonymBruker]

Her kan det være flere faktorer og årsaker evt diagnose?!

Hvordan har han vokst opp? Har de vært flinke til å prate om følelser? Er han bare likegyldig eller glad, eller kan han vise andre følelser?

 

Flere ting av det du skriver kan minne litt om min samboer. Hvertfall når det kommer til sex. Men etter litt snakk rundt det kunne han si at han kanskje har litt dårlig selvtillit og er redd for å bli avvist. Noe jeg sjeldent gjør, men han forstår heller ikke at jeg må varmes opp. 
 

Jeg fikk en knekk selv der jeg gråt å sa at jeg ville ut av forholdet fordi jeg gjorde ALT og nevnte alt jeg synes er vanskelig. Han var rolig og behersket, ga meg klem og ville vi skulle jobbe videre.

 

Du må bare gå hvis det er det du vil, men husk alle de positive sidene hans også som du nevner. Kaffe og sjokolade er et kjærlighets språk det også. Han gjør det for å glede deg fordi du setter pris på det.

Anonymkode: 2c317...5bc