Flytte fra byggefelt til gård

[AnonymBruker]

Har en gård som treng 100% oppussing, evt nytt hus som familien nå vil selge meg. Vi skal betale 75% av takst. Vi må legge ned minst 4 mill, og selge huset vi har i dag som ligger veldig sentralt til og som hele tiden stiger i pris. Gården vil nok aldri bli verdt det vi legger ut på den. 

Bor nå i byggefelt 17 minutt fra byen. 
Gården ligger 40 minutt frå byen, og 7 minutt fra nærmeste sentrum/skole/butikk/aktiviteter. 

De to barna vi har ønsker å flytte dit og er 5 og 10 år. 

Vi er på en veldig god økonomisk plass i livet så dette vil egentlig sette oss litt tilbake økonomisk, men likevel noe vi har lyst til. 
Veldig redd noen i familien blir syke eller vi vil angre. Vi blir jo også eldre og eldre. Er redd for å havne i en dårlig økonomisk situasjon om livssituasjon endrer seg. 

Hoppe i det eller bare roe ned og vere der vi er? Per nå er det ikke dyr på gården, men vi vil kanskje ha hest, geiter og høns. 
what to do? 

Anonymkode: e242a...c9c

[AnonymBruker]

hadde jeg aldri gjort. ikke når du har barn. Tror ikke de har lyst,men noe de sier eller blir påvirket av dere

Anonymkode: ee448...3aa

[AnonymBruker]

ALDRI, synes det er ille nok at vårt område med en god del hus ikke har barn i akkurat mine barns alder. De har gåavstand til skolen i 13 år.  Ja det er hyggelig å gå langt i gokk om man har nok med seg selv, men for oss hadde det vært så tungvint. Vi har matbutikk i gåavstand.    

Har flere jeg kjenner som valgte å selge gård og flytte nærmere skole/sentrum fordi barna ble så ensomme.

Anonymkode: c10d2...4d5

[AnonymBruker]

Hvis dere er innstilt på gårdslivet, trives med å ha mange praktiske prosjekter å holde på med på fritiden og ikke blir stresset av å ha mye å gjøre, så kan det bli bra. Tenk gjennom alt det praktiske, men kjenn også godt etter på magefølelsen.

Anonymkode: ebb7f...f20

[Maestro]

Ikke ideelt og bor et stykke unna med barn, der det ikke bor andre barn. Og bo sånn i tillegg er en livsstil. Jeg bodde på et småbruk med eks samboer, der han er vokst opp. Er 4 km til butikk liksom. 

Hans nevø var mye alene etter barnehagen, hjemme. Er ikke bare for han og løpe bort til en nabounge når de bor flere km unna. Fordel med min eks og lille broren (er 4 år mellomrom på de) er at de hadde gutter på samme alder som også bodde der de bodde. Så både dem og  søskene til hverandre, hang sammen. Moren til eksen min sa at det var en redning. 

Og det er kjempe travelt med gård. Ting må vedlikeholdes, mark skal klippes, ting skal pusses opp osv. Har man dyr i tillegg, så er det en jobb det og. Søsteren min bor med sin forlovede, på småbruk med dyr. Nå trives de godt med det og han er jo vokst opp der og overtok. Men, blir jo ikke mindre og gjøre av den grunn. 

Gård og småbruk er idyllisk, men veldig veldig mye og holde på med - hele tiden. 

[AnonymBruker]

Nei. Økonomisk ugunstig, isolerte barn og tidkrevende transport og logistikk hver eneste dag.

Anonymkode: c92d3...d1b

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres utrolig slitsomt ut med gård som trenger så mye oppussing. Kan lett få et fint småbruk uten oppussingsbehov til fire millioner. 

Men om det er et skikkelig gårdsbruk dere skal drive er det noe annet. 

Vi bor 15 min fra bykjernen. Ungene tar buss til og fra skolen og kjøres til aktiviteter. Det blir mye kjøring! Men det tar ikke egentlig så mye mer tid, hadde vi bodd i byen ville vi gått der vi kjører i dag og det hadde tatt ca like mye tid. Jeg drar ofte på kaffebesøk til venner mens ungene trener, og om de skal være med noen blir de ofte med hjem fra skolen, så henter vi når det passer (eller så går de til morfar som fremdeles bor i byen). Mine var 4,6,9, 2*13 og 15 da vi flyttet og alle er glade for det i dag  Og helt ærlig har det vært utrolig deilig når de andre ungdommene begynte å vase rundt i byen på kveldene. For jenta mi som aldri helt har passet helt inn synes hun det var en lettelse å komme ut hit, hun slipper å se at "alle" de andre er ute sammen uten at hun ble spurt, og hun føler det er en veldig "gyldig" grunn til å være alene at hun bor her ute med dyrene sine  De som var sosiale før er akkurat like sosiale fremdeles. 

Anonymkode: 7945a...e03

[AnonymBruker]

Vi flyttet på landet, ikke gård. Bodde i et lite boligfelt med noen barn, men ikke så mange, barna måtte ta skolebuss og kunne ikke dra noen plass uten at vi kjørte. Tok 3,5 år før vi solgte og flyttet tilbake. Vi så hvor mye det største barnet på 11 ble hemmet etterhvert som han ble eldre. Kunne aldri sykle til en venn og kjøpe en softis eller dra på trening selv eller stikke og se på at jentelaget trente slik han gjør nå. Kunne heller ikke bli med noen hjem uten at det ble planlagt at vi kunne hente. 

 

Minste som da var 3 år kunne ikke bare slippes ut på en lekeplass med andre barn. Det var kun 2 barn i gata på ish samme alder men ingen felles samlingspunkt. Nå når vi bor i byen så bare slipper vi henne ut på felles lekeplass utenfor også finner hun ofte noen å leke med.

 

Sosiallivet til barna trumfet den landlige idyllen, det er så utrolig verdifullt at de kan prøve seg, aktivisere seg selv og ha et nettverk.

Anonymkode: 574dd...839

[AprilLudgate]

Hadde jeg absolutt aldri gjort.

Det høres ut som økonomisk og sosialt tap, samt veldig mye dårligere trivsel i parforhold og særlig for ungene.

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gjort det. Vi bor nå landlig til, i enebolig. Er mye jobb med hus og hage, og vi er ikke interessert i å holde på med det. Er ingen gangvei til hverken venner eller skole så barna må kjøres hit og dit. Er møkk lei av å ha det sånn, så vi skal flytte mer sentralt. Det sitter langt inne å selge mitt barndsomshjem og jeg vet jeg skuffer øvrig familie, men det får bare være.

Jeg tror mange har en idyllisk tanke om gårdsliv og barn, men jeg kunne aldri tenke meg det. Dersom man er to voksne uten barn og veldig dedikert til gård og dyr, så kanskje. Men da er det en livsstil man er innstilt på 24/7.

Anonymkode: 3114a...f1c