Jeg sliter med å akseptere at jeg ikke burde få flere barn

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid som 21-åring, og valgte til slutt å beholde etter mye frem og tilbake.

Jeg er i dag 26, har flere psykiske lidelser og ble nylig uføretrygdet. Hadde jeg turt å beholde da jeg var 21 om jeg visste hvordan min situasjon kom til å bli? Sannsynligvis ikke. 

Men jeg har alltid sett for meg livet med barn. Gjerne 2-3 stykker (men landet fort på at 3 er uaktuelt da jeg fikk sønnen min). Har alltid sett på det å få barn som nærmest meningen med livet og det største man kan oppleve.

Jeg er sammen med barnefar på det tiende året. Vi har det fint sammen, men er nok ikke de mest pedagogiske foreldrene. Bærer nok litt preg av hvordan vi selv ble oppdratt, og personlig føler jeg meg innimellom som ei dårlig mor og føler på en del dårlig samvittighet. Føler meg mislykket i forhold til andre. Er en del usikker i foreldrerollen og sliter litt med dette med følelser. 

Skal sies at jeg jobber stadig med meg selv og prøver å forbedre meg. Men alt ansvaret føler jeg meg til tider fryktelig overveldet av. Og barn er MYE ansvar, så da blir det feil å engang tenke tanken på et barn til. Jeg begynner derfor å innse at det ikke er riktig for meg å få et barn til, men sliter veldig med å akseptere.

Det å ikke få gå gravid på nytt (det kom så brått på sist), å ikke få muligheten til å oppleve alt på nytt med en (forhåpentligvis) mye større ro, og ikke minst det å kunne gi det barnet vi allerede har et søsken og gjøre familien komplett. 

Det føles som en slags sorg og det er vanskelig å godta at livet blir så annerledes enn hva jeg har sett for meg. Jeg sliter virkelig med å omjustere hodet mitt.

Er det noen som har gått gjennom noen lignende eller bare har noen råd?

Synes akkurat dette er ganske sårt og vanskelig 😔

Anonymkode: c8dde...56e

[AnonymBruker]

Kan du fokusere de neste årene på å gå i terapi, jobbe med deg selv og få det såpass bedre at du kan få et barn til?

Anonymkode: 6691d...1d3

[AnonymBruker]

Du er jo bare 26 år mye som kan endre seg for deg før det er for seint å få et barn til. Ta tiden til hjelp og fokuser på deg og det barnet du har nå så tar du det som det kommer.

Anonymkode: cc832...4ab

[Nymerïa]

Hvorfor tenker du at du må ta en endelig avgjørelse på dette nå? Det mest fornuftige høres ut som å anerkjenne at du ikke skal ha barn de nærmeste årene, og at hva som skjer etter det får du se an.

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal lukke den døra ennå. Du er fremdeles ung og mye kan endre seg. Når barnet ditt blir eldre, kan ting bli lettere. Jeg har 10 år mellom mine barn. Glad jeg ikke fikk dem tettere.  

Anonymkode: 36e9f...c62

[AnonymBruker]

du har ihvertfall 14 fruktbare år til. gi det litt tid...

Anonymkode: 1edc6...0e6

[AnonymBruker]

Jeg jobber også med å akseptere at livet ikke alltid blir som man hadde ønsket og tenkt. 

Så også for meg flere barn, men fikk første da jeg var 36, var veldig dårlig i svangerskapet, hyperemesis og babyen var high need som var veldig krevende. Krever fortsatt mye da deter høysensitive. Må kanskje slå meg til ro med at det blir et barn. 

Anonymkode: 8c599...12a

[Blått]

Du har masse av tid. Ikke stress det  

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du fokusere de neste årene på å gå i terapi, jobbe med deg selv og få det såpass bedre at du kan få et barn til?

Anonymkode: 6691d...1d3

Støtter dette.

Jeg har jobbet meg gjennom enorme mengder med baggasje fra barndommen som jeg ikke tidligere var bevisst på. Nå er jeg som et helt nytt menneske! For min del begynte ferden med at jeg scrollet på Tiktok, hvor jeg av og til kom over terapitips og shadow work etc. Litt etter litt begynte ting å plante seg i bakhodet, og jeg begynte å suge til meg informasjon om self development som en svamp. Det er vanvittig hvor mye reprogrammering vi kan få til på egenhånd når vi lærer verktøyene! 

Nå går jeg i terapi i tillegg, og det hjelper også masse. Det er omtrent ett år siden jeg startet å legge merke til disse videoene på tiktok, og så har jeg brukt det siste halve året på å aktivt bruke verktøy jeg kommer over. Aktivt søken for selv development. 

Så, hvis jeg var deg, ville jeg ha tenkt at de neste seks månedene skal du jobbe aktivt med grums fra fortiden, og dine behavioral patterns, og finne ut hvilke triggere du har og hvordan du kan jobbe gjennom dem. Dette vil gjøre deg mer avslappet i hverdagen, du vil kunne bruke lærdommen i foreldrerollen, og du vil kunne lære bort verktøyene til barnet ditt etterhvert også. Så kan du ta en ny vurdering om barn etter tolv måneder med self work! 

Anonymkode: a8001...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du fokusere de neste årene på å gå i terapi, jobbe med deg selv og få det såpass bedre at du kan få et barn til?

Anonymkode: 6691d...1d3

Jeg har gått i terapi (DPS) i 4 år. Avsluttet nå i vår (fra deres side). Jeg ser liksom ikke helt hvordan det skal hjelpe å fortsette. Jo, det gjør det lettere der og da, fordi jeg har noen å tømme hodet for regelmessig og føler meg lettere av den grunn, men utover det, føler jeg det ikke hjelper.

Jeg sitter og gjentagende forteller om meg og mitt, hva jeg sliter med osv (har gått til flere terapeuter før den siste), men det er liksom det. Føler ikke jeg blir bedre av å sitte og fortelle om barndommen min for ørtende gang. 

Det snakkes om å gå i terapi som noe magisk (satt på spissen). Som at «bare du oppsøker hjelp, blir alt bra.» Men det har jeg enda til gode å oppleve.. for meg har det aldri hjulpet noe bemerkelsesverdig. 

Anonymkode: c8dde...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Støtter dette.

Jeg har jobbet meg gjennom enorme mengder med baggasje fra barndommen som jeg ikke tidligere var bevisst på. Nå er jeg som et helt nytt menneske! For min del begynte ferden med at jeg scrollet på Tiktok, hvor jeg av og til kom over terapitips og shadow work etc. Litt etter litt begynte ting å plante seg i bakhodet, og jeg begynte å suge til meg informasjon om self development som en svamp. Det er vanvittig hvor mye reprogrammering vi kan få til på egenhånd når vi lærer verktøyene! 

Nå går jeg i terapi i tillegg, og det hjelper også masse. Det er omtrent ett år siden jeg startet å legge merke til disse videoene på tiktok, og så har jeg brukt det siste halve året på å aktivt bruke verktøy jeg kommer over. Aktivt søken for selv development. 

Så, hvis jeg var deg, ville jeg ha tenkt at de neste seks månedene skal du jobbe aktivt med grums fra fortiden, og dine behavioral patterns, og finne ut hvilke triggere du har og hvordan du kan jobbe gjennom dem. Dette vil gjøre deg mer avslappet i hverdagen, du vil kunne bruke lærdommen i foreldrerollen, og du vil kunne lære bort verktøyene til barnet ditt etterhvert også. Så kan du ta en ny vurdering om barn etter tolv måneder med self work! 

Anonymkode: a8001...b3f

Men hvordan? Hvordan jobber jeg med disse tingene? Er veldig interessert i å prøve om det kan hjelpe!

Kan legge til at jeg har diagnosene tilbakevenende depresjon og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Sistenevnte lar jeg aldri gå utover barnet i form av at jeg deltar på sosiale aktiviteter selv om det krever litt av meg. 

Anonymkode: c8dde...56e

[AnonymBruker]

Du har to barn, og sliter mentalt. 
Bruk tiden din på barna og deg selv for å bli frisk. 
En trenger ikke ha en flokk med barn. 
 

Anonymkode: d8bf6...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du har to barn, og sliter mentalt. 
Bruk tiden din på barna og deg selv for å bli frisk. 
En trenger ikke ha en flokk med barn. 
 

Anonymkode: d8bf6...028

To barn? Jeg har ett  

Men ja, kan hende det er nok det og. Det jeg prøver å jobbe med og akseptere. 

Anonymkode: c8dde...56e