Hvorfor er folk likegyldige?

[AnonymBruker]

Jeg er av den sjenerte og stille typen, og har bestemt meg for at livet er for kort til at den skal forbigås i stillhet og ensomhet. Derfor har jeg selv begynt å ta initiativ til å være sosial, men jeg opplever at responsen fra folk er dårlig. 

Jeg har for eksempel innledet samtaler med kolleger på jobben og jeg har gitt innspill til samtaler startet av andre. Men jeg føler at de svarer kort og uinteressert. Jeg føler at jeg blir enda mer usikker på meg selv av dette. Det krever mye mot og jeg føler meg avvist og uviktig. Da forblir jeg stille under samtalene. 

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre fremover for å bli bedre til å kommunisere? 

Anonymkode: 1887f...b22

[AnonymBruker]

Det er noe med tid og sted, og emne. 

På jobben kan det være du var uheldig med timingen, og avbrøt folk når de hadde det travelt. Så er det gjerne enkelte emner som folk på jobben synes er for privat (jeg hadde for eksempel en mannlig kollega som spurte veldig private spørsmål om min graviditet og fødsel....)

Anonymkode: 817f3...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er noe med tid og sted, og emne. 

På jobben kan det være du var uheldig med timingen, og avbrøt folk når de hadde det travelt. Så er det gjerne enkelte emner som folk på jobben synes er for privat (jeg hadde for eksempel en mannlig kollega som spurte veldig private spørsmål om min graviditet og fødsel....)

Anonymkode: 817f3...66d

Jeg tenkte på samtaler under lunsjpausene. Da sitter vi ved et langbord og spiser.

Hmm, ved graviditet har jeg kun spurt om formen er bra og gratulerer når de selv har fortalt om nyheten. 

Anonymkode: 1887f...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenkte på samtaler under lunsjpausene. Da sitter vi ved et langbord og spiser.

Hmm, ved graviditet har jeg kun spurt om formen er bra og gratulerer når de selv har fortalt om nyheten. 

Anonymkode: 1887f...b22

Det er ikke alltid folk er åpne for å prate i lunsjen heller. Ofte jeg er sliten og ikke orker være sosial, bare vil spise maten. 

Og så er det det med tema igjen. Jeg hater fotballpreik, vil ikke diskutere tunge politiske ting når jeg prøver kose meg med maten min og slappe av, etc. 

Du må bare prøve deg frem, og også godta at folk er ulike, og at det gjerne bare er sånn at akkurat de folkene du jobber med, ikke har så lyst til å prate i lunsjen. 

Anonymkode: 817f3...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er av den sjenerte og stille typen, og har bestemt meg for at livet er for kort til at den skal forbigås i stillhet og ensomhet. Derfor har jeg selv begynt å ta initiativ til å være sosial, men jeg opplever at responsen fra folk er dårlig. 

Jeg har for eksempel innledet samtaler med kolleger på jobben og jeg har gitt innspill til samtaler startet av andre. Men jeg føler at de svarer kort og uinteressert. Jeg føler at jeg blir enda mer usikker på meg selv av dette. Det krever mye mot og jeg føler meg avvist og uviktig. Da forblir jeg stille under samtalene. 

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre fremover for å bli bedre til å kommunisere? 

Anonymkode: 1887f...b22

Gjør noe som får dem til å le. Ta på rød nese, bleie på hodet eller et eller annet. Du må drite deg ut skjønner du. Neida, bare tuller. Folk takler ikke at du tøyser heller. Da begynner de med prinsesse-oppførsel. 😅 du må forstå at alle mennesker ser på seg selv som superspesielle, og de menneskene som ikke ser på seg selv som spesielle, det er de som faktisk er de spesielle. Vanskelig logikk, men det er slik det er. Det er ikke noe særlig å være med dem som er så jævla deilige og som gjør alt riktig, det foregår kun i deres eget hode. De kan mesterstykket i å unnskylde seg fra det meste. Du må heller være med dem som skjønner at de er én idiot blant 8 milliarder idioter. 

Anonymkode: 7c1b0...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er av den sjenerte og stille typen, og har bestemt meg for at livet er for kort til at den skal forbigås i stillhet og ensomhet. Derfor har jeg selv begynt å ta initiativ til å være sosial, men jeg opplever at responsen fra folk er dårlig. 

Jeg har for eksempel innledet samtaler med kolleger på jobben og jeg har gitt innspill til samtaler startet av andre. Men jeg føler at de svarer kort og uinteressert. Jeg føler at jeg blir enda mer usikker på meg selv av dette. Det krever mye mot og jeg føler meg avvist og uviktig. Da forblir jeg stille under samtalene. 

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre fremover for å bli bedre til å kommunisere? 

Anonymkode: 1887f...b22

For å være ærlig, for meg er jobben ikke en sosial arena. Jeg er der for å gjøre jobben min. Punktum. Jeg håper ikke folk tar det personlig. 

Men ikke er jeg der for å få venner.

Ikke er jeg der for å være sosial.

Ikke er jeg der for smalltalk. 

 

Anonymkode: 2462e...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

For å være ærlig, for meg er jobben ikke en sosial arena. Jeg er der for å gjøre jobben min. Punktum. Jeg håper ikke folk tar det personlig. 

Men ikke er jeg der for å få venner.

Ikke er jeg der for å være sosial.

Ikke er jeg der for smalltalk. 

 

Anonymkode: 2462e...3d8

Sånn føler jeg det på treningssenteret; jeg er der av helt andre grunner enn å sosialisere meg😄Så slitsomt når det tar 30 min ekstra pga mas, jeg blir kald og fryser, må kanskje varme opp på nytt😫Ja jeg har airpods eller hodetelefon, og gjør det jeg kan for å ikke innby til dype samtaler. Skal bytte senter nå i håp om å få være i fred🤪

Anonymkode: 2fba6...a40

[AnonymBruker]

Tror du må søke etter andre sosiale arenaer enn jobben, hvis behovet ditt er å være sosial. Meld deg på hobbyer, kurs etc.

Jeg liker å være sosial, men ikke på jobb.

Anonymkode: 90937...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For å være ærlig, for meg er jobben ikke en sosial arena. Jeg er der for å gjøre jobben min. Punktum. Jeg håper ikke folk tar det personlig. 

Men ikke er jeg der for å få venner.

Ikke er jeg der for å være sosial.

Ikke er jeg der for smalltalk. 

 

Anonymkode: 2462e...3d8

Det sosiale og smalltalk ødelegger jo for personlig utvikling også. Det er uambisiøse og stagnerte mennesker som elsker praten. 

Anonymkode: 7c1b0...d11