Han er snill men..

[AnonymBruker]

Hei! Fare for at dette blir litt langt men.. 

Jeg og samboer har bodd sammen i snart 4 år. 
Jeg har to barn fra tidligere, som han er super god med og dem er virkelig glad i han. 
 

Det er dette som gjør ting så innmari vanskelig. 
 

Men problemet er, han kjøpte hus under datingperioden. Vi flyttet inn i dette sammen da han tok over, med planer om å pusse opp og gjøre dette til vårt hjem. 
 

Vi har hatt det veldig fint sammen, opp og nedturer såklart. 
 

Han har/sliter litt psykisk, som gjør at han er deprimert i perioder. Jeg har hjulpet han, fått han til behandling osv. 

Men dette går utover meg, for han prater ikke. Vi har null med dype samtaler. 
 

Han rydder ikke, vasker ikke og synes det er greit at huset er på halvtolv til enhver tid. 
 

Han har en vanlig jobb og fri hver helg. 
Jeg jobber til alle døgnets tider, ofte 12 timersvakter, når barna er hos far jobber jeg ekstra. 
 

Jeg har tenkt en stund på forholdet, og føler jeg mister mer og mer følelser. Jeg har tenkt over ting.. Han gir meg aldri komplimenter, han har faktisk aldri sagt jeg er pen, ser bra ut eller kommet noe slikt. 
 

Skal han gi meg oppmerksomhet så klyper han meg på puppen og forventer at jeg skal bli kåt av det.. Jeg vet ikke med dere men dette er ikke måten å få meg med på noe. Heller motsatt. 
 

Han tar aldri initiativet til absolutt noe, ferie må jeg planlegge, om jeg har fri en helg og vi har barnefri og jeg da prøver å få han med på noe er eneste forslaget hans at vi kan gå tur i skogen og avslutte med fisking. 
 

Nå har det gått så langt at jeg heller vil være på jobb enn hjemme, bare tanken på å dra hjem gjør meg sur. 
 

Jeg er heletiden stresset, får ikke sove mer. For det er så mye som må gjøres. I skrivende stund våknet jeg kl 3 og har nå begynt med oppvaskmaskin, klesvask, matpakker osv. 

Jeg har en konstant uro i kroppen og har prøvd å fortelle han. Men han mener på at han gjør like mye som meg hjemme og viser ingen forståelse. 
 

Hver gang jeg tar opp forholdet våres så blir han sur og går. Han mener jeg bare klager og kjefter på han. 
 

Huset som vi skulle pusse opp har enda ikke blitt pusset opp. Jeg vet dette er ting som tar tid mtp økonomi osv, men han startet på prosjekter og fullfører ingen av dem.. Så nå står vi med uferdige rom i hele huset. Jeg har sagt vi heller får la være å starte med noe om det ikke kan gjøres ferdig, da blir han også sur og mener jeg klager.. 

Ja, jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette.. Men må lufte frustrasjon. Jeg føler jeg er i ferd med å møte veggen med et kjempesmell.. 

Anonymkode: b63e7...985

[AnonymBruker]

Slå opp før du går under og mister deg selv 

Anonymkode: f3bc6...aad

[AnonymBruker]

Kjære deg; det er på høy tid å avslutte det forholdet. Du er på vei ned en farlig vei. Pass på deg selv, før du går på en skikkelig smell!

Anonymkode: 8abc9...17d

[AnonymBruker]

På hvilken måte og når er han snill? Du skriver:

...... for han prater ikke. Vi har null med dype samtaler. 

Han rydder ikke, vasker ikke og synes det er greit at huset er på halvtolv til enhver tid. 
........ Han gir meg aldri komplimenter, han har faktisk aldri sagt jeg er pen, ser bra ut eller kommet noe slikt. ....
Skal han gi meg oppmerksomhet så klyper han meg på puppen og forventer at jeg skal bli kåt av det.. ..
Han tar aldri initiativet til absolutt noe, ferie må jeg planlegge,
....Jeg er heletiden stresset, får ikke sove mer. For det er så mye som må gjøres. I skrivende stund våknet jeg kl 3 og har nå begynt med oppvaskmaskin, klesvask, matpakker osv. ...... han mener på at han gjør like mye som meg hjemme og viser ingen forståelse. 

Hver gang jeg tar opp forholdet våres så blir han sur og går. Han mener jeg bare klager og kjefter på han. 

......, men han startet på prosjekter og fullfører ingen av dem.. Så nå står vi med uferdige rom i hele huset. Jeg har sagt vi heller får la være å starte med noe om det ikke kan gjøres ferdig, da blir han også sur og mener jeg klager.. 

Anonymkode: 28e14...c61

[AnonymBruker]

Hvor er sinnasnekkern når vi trenger han..

Anonymkode: 31e11...f36

[AnonymBruker]

For en gnom av en nisse!

Du bør finne deg et eget sted å bo, og gå ifra han der. Du risikerer faktisk å havne på psykiatrien slik han er mot deg. 

Kontakt krisesenteret og be om en samtale, så hjelper de deg videre. (ja, de tar imot slike som deg også)

Anonymkode: 0e01f...9ca

[AnonymBruker]

Akkurat som drittgubben min bare uten barn og sex. 
Det vil aldri bli bedre. Det har jeg skjønt. 
Mannen min er også “snill“, med det menes at han aldri er: sur, sint, voldelig, utro eller kjip på noen annen måte. Men det betyr jo ikke at ting er bra. 
 

Som over; store utfordringer og frustrasjoner å leve med en sånn mann. 
 

Hadde jeg kunnet, hadde jeg vært borte fra han for lengst. 
Bli sterk og bryt ut.
Det kommer til å gå utover alle.

Det blir ikke bedre. Du får lage din egen verden i alt kaoset og prøve å ta et valg. Å holde på det. 

Håper du klarer det. 
Klem💜

Anonymkode: c9115...894

[AnonymBruker]

Det eneste stedet du nevner han er snill er mot barna, det er bra. Men hva med deg? Hvorfor bor du sammen med denne fyren? Han er da ikke snill mot deg?

Anonymkode: f1454...40a

[Carrot]

Han kan gjerne være så snill som dagen men han er ikke en god partner, det er der du må sette deg ned å tenke over hva du trenger i en god partner for din del. Og når du skal formidle dette si ting som "jeg ønsker" eller "jeg trenger" ikke "du gjør ikke" for det handler ikke om han, det handler om dine behov og så må han finne ut om han kan møte dem eller ikke. 
Alternativet er rett og slett at du sier at dette forholdet er over for din del og ikke jobber noe mer med dette fordi det føles riktig for deg - men det handler uansett om deg og dine behov, ikke han, hans depresjon eller hans manglende innsats osv.. 

[Fremmed fugl]

Snill er som andre skriver, ikke det samme som fravær av å være direkte ond eller slem. Snill er å med handlinger vise at man uselvisk ønsker andre mennesker godt.

[AnonymBruker]

Du ble sammen med en som du trodde du skulle passe sammen med. Du tok feil. Sånt skjer. Vi kjenner ikke en person så godt i starten av et forhold. Da er vi gjerne en pyntet versjon av oss selv. Det er lov å "snu". Selv om han sliter, skylder du han ikke å leve med denne feilen livet ut. Du har både deg selv og ungene å tenke på. Selv om han er grei med ungene, så trenger også de at du skal ha det bra. Om de ikke merker noe nå, så kommer det. Før eller senere. Dere fortjener å ha det bra alle sammen.

Anonymkode: c1f40...fcd

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Takk. Dere har nok rett at jeg burde gå. 

Det er bare ikke så lett økonomisk, barna går på skole. Vi må finne et sted og bo. Jeg har ikke noe familie i kommunen vi bor i. 
 

 

Anonymkode: b63e7...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det eneste stedet du nevner han er snill er mot barna, det er bra. Men hva med deg? Hvorfor bor du sammen med denne fyren? Han er da ikke snill mot deg?

Anonymkode: f1454...40a

Altså han er snill mot meg også.

Jeg tror bare han ikke forstår helt hvordan jeg har det, det som er vanskelig med han er at han tar alt jeg kommer med som kritikk når jeg prøver å snakke med han. 
 

 

Anonymkode: b63e7...985