Noen her som har kuttet kontakt med sine barn?

[AnonymBruker]

I så fall, ved hvilken alder? Aktuelt barn er akkurat myndig, det er i så fall lovlig?

Anonymkode: 1aed7...49c

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du kutte kontakten?

Anonymkode: 87d6b...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I så fall, ved hvilken alder? Aktuelt barn er akkurat myndig, det er i så fall lovlig?

Anonymkode: 1aed7...49c

Nei, det har jeg ikke - og bommer aldri til å gjøre. 
Du snakker om barnet som nettopp er myndig- 18 år? Da lurer jeg virkelig på hva som ligger bak en slik avgjørelse 

Anonymkode: 91c3f...7f5

[Aricela]

Just now, bryllup 2025 said:

hvorfor får man unger når du bare driter fullstenig i dem

skjerpings 😡🤬

Hva vet du egentlig om situasjonen her? 

[AnonymBruker]

Det er forsåvidt lovlig, men du har forsørgerplikt ennå om h*n går på videregående. 

Anonymkode: fba64...dd4

[AnonymBruker]

Tror du må gitt litt flere detaljer ts, elles blir tråden din full av spekulasjon og antagelser. Da blir det lite konstruktive tilbakemeldinger, dessverre.

Anonymkode: c88d0...179

[AnonymBruker]

Om man velger å kutte ut eget barn på 18 års dagen må det ligge noe ekstremt alvorlig i bunn. Om barnet er rusavhengig etc så trenger ungdommen hjelp og støtte - å skyve det ut i kulda vil være det samme som å sende barnet sitt rett vest.. men siden jeg ikke vet hva som ligger til grunn kan jeg ikke gi råd.. men du spurte ikke om råd, men om noen har opplevd det samme. 
Nå vet ikke jeg om du er moren/ faren. Eller om du er 18 åringen. 
uansett situasjon må en hjelpe ungdommen som sliter. 
 

Anonymkode: 91c3f...7f5

[AnonymBruker]

TS. Det er snakk om barn som har en lovsførsel som er utenfor vårt livssyn og verdigrunnlag.

Anonymkode: 1aed7...49c

Endret 16. november 2022 av Christina82
Endret moderert innlegg.

[Nattens rytter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS. Det er snakk om barn som har en lovsførsel som er utenfor vårt livssyn og verdigrunnlag.

Anonymkode: 1aed7...49c

Du meiner livsførsel? På kva sett? Er vedkomande gatas skrekk? 

[AnonymBruker]

jaja jeg hadde aldri utta kontakt uansatt alder eller hva det måtte være

familie betyr alt for meg og jeg hadde gjort alt jeg kunne for og hjelpe hvis dem trengte det

Anonymkode: e4cc2...02e

[AnonymBruker]

Nattens rytter skrev (2 minutter siden):

Du meiner livsførsel? På kva sett? Er vedkomande gatas skrekk? 

Ja. Rusmidler (Alkohol).

Anonymkode: 1aed7...49c

[Nattens rytter]

Det er ikkje berre tale om eit vanleg ungdomsoppgjer? Eg veit om fleire IOGT-folk som har opplevd at ungdomane deira gjekk på gamaldans og drakk seg fulle framfor heile bygda. 

[Påkrevd]

Det blir et veldig unyansert svar på et veldig generelt spørsmål. Det er utvilsomt tilfeller der familiemedlemmer, nære eller ikke, har det bedre uten hverandre. Noen ganger er det det offentlige som finner ut av det, større barn/ungdom/voksne "barn" kan finne ut av det selv, og foreldre kan nok også komme fram til at det er den beste løsningen for alle. Det trenger forøvrig ikke bare å dreie seg om mor og/eller far og det aktuelle barnet, men en større familie, der kanskje andre barn helt uforskyldt får ødelagt oppveksten av forferdelige familieforhold.

Jeg tenker tilbake på et tilfelle jeg selv kjente til da jeg vokste opp. Det var en gutt som i alle år hadde skapt store problemer i familiens relasjon til hverandre, foreldrenes økonomi og ikke minst forholdet foreldre/sønn. Han var vel rundt 19-20 da familien ikke så noen annen løsning (etter å ha prøvd alt mellom himmel og jord) enn å la andre institusjoner overta og trekke seg helt tilbake. En annen hverdag så ut til å ha en positiv effekt på både familien og gutten selv. Såpass at de etter en periode var i stand til å ta opp kontakten igjen. De har idag et, om ikke perfekt, ihvertfall et greit forhold. 

 

Endret 16. november 2022 av Christina82
Endret moderert innlegg.

[AnonymBruker]

Påkrevd skrev (7 minutter siden):

Det blir et veldig unyansert svar på et veldig generelt spørsmål. Det er utvilsomt tilfeller der familiemedlemmer, nære eller ikke, har det bedre uten hverandre. Noen ganger er det det offentlige som finner ut av det, større barn/ungdom/voksne "barn" kan finne ut av det selv, og foreldre kan nok også komme fram til at det er den beste løsningen for alle. Det trenger forøvrig ikke bare å dreie seg om mor og/eller far og det aktuelle barnet, men en større familie, der kanskje andre barn helt uforskyldt får ødelagt oppveksten av forferdelige familieforhold.

Jeg tenker tilbake på et tilfelle jeg selv kjente til da jeg vokste opp. Det var en gutt som i alle år hadde skapt store problemer i familiens relasjon til hverandre, foreldrenes økonomi og ikke minst forholdet foreldre/sønn. Han var vel rundt 19-20 da familien ikke så noen annen løsning (etter å ha prøvd alt mellom himmel og jord) enn å la andre institusjoner overta og trekke seg helt tilbake. En annen hverdag så ut til å ha en positiv effekt på både familien og gutten selv. Såpass at de etter en periode var i stand til å ta opp kontakten igjen. De har idag et, om ikke perfekt, ihvertfall et greit forhold. 

 

det blir noe annet hvis du har tenkt og ta kontakt igjenn etter hvert

Anonymkode: e4cc2...02e

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

det blir noe annet hvis du har tenkt og ta kontakt igjenn etter hvert

Anonymkode: e4cc2...02e

Det var nok ikke opprinnelig noe som lå i planene, men omstendighetene tillot det etterhvert. Uansett, det var flere, både barn og voksne, som fikk et helt nytt liv etter at kontakten ble kuttet, selv om det også helt sikkert var en vanskelig tid. 

[AnonymBruker]

Påkrevd skrev (52 minutter siden):

Det var nok ikke opprinnelig noe som lå i planene, men omstendighetene tillot det etterhvert. Uansett, det var flere, både barn og voksne, som fikk et helt nytt liv etter at kontakten ble kuttet, selv om det også helt sikkert var en vanskelig tid. 

Du skal være ganske kald og avstumpet om du kutter kontakten med din egen ungdom.. da har nok oppveksten og relasjonen til barnet vært skadet over mange år, og bv burde vært inne for mange år siden. 

Anonymkode: 91c3f...7f5

[AnonymBruker]

Kan ikke se for meg noen grunn til å kutte ut barnet mitt. Og hvertfall ikke en som akkurat har fylt 18! Hva for slags alvorlig bakgrunn må det være da? Skal de bare hives ut i voksenlivet alene fordi de har sagt eller gjort noe man ikke liker? 

Anonymkode: 3fea3...134

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du skal være ganske kald og avstumpet om du kutter kontakten med din egen ungdom.. da har nok oppveksten og relasjonen til barnet vært skadet over mange år, og bv burde vært inne for mange år siden. 

Anonymkode: 91c3f...7f5

De hadde som sagt forsøkt alt i det lengste. Det er ikke kaldt og avstumpet hvis det er til det beste for begge parter. Det betyr ikke at det er lett, men noen ganger i livet er man bare nødt til å velge mellom pest og kolera.  Barnevernet (hvis det var det de het den gangen) var garantert inne i bildet, men det er jo heller ikke sånn at de har en magisk knapp de kan trykke på for å fikse alt og alle.
Jeg har aldri hatt noe med dem å gjøre, men kan jo tenke meg at barnevernet på 80-tallet ikke nødvendigvis hadde de samme rutinene og prosedyrene som i 2022 heller. 

Endret 15. november 2022 av Påkrevd

[AnonymBruker]

Jeg var 21 da moren min kuttet ut meg. Jeg har aldri vært borte i narkotika, drikker såvidt alkohol og har ingen psykiske lidelser. Der er det henne som har alle disse problemene. 

Da hun brøyt kontakt beskyldte hun meg for så mye vondt. Etter hvert vet jeg at hun har sagt til andre at hun ikke passet til å være en mamma. 

Anonymkode: 1f921...ad6

[Toyah]

For meg er det helt naturstridig at man kutter kontakten med barna sine. 

Uansett hva barnet gjør, ville jeg ønsket en viss form for kontakt.